Slik siler Stanford-direktøren ut ledertalenter

Fire år før Even Spiegel, grunnleggeren av Snapchat, avslo å selge sosiale medier-plattformen til Facebook svimlende 3,6 milliarder dollar, satt han i klasserommet til innovasjonsekspert Banny Banerjee ved Stanford University.

I dette klasserommet startet ideen om den populære appen Snapchat å vokse. Vi møter ChangeLabs og universitets-direktør Banerjee i Palo Alto for å høre hva han ser etter når han håndplukker studenter til sitt ettertraktede kurs.

A-laget av studenter velger han ut fra en rekke ulike fagområder for at de skal kunne fungere som et perfekt team.

– Disse unge menneskene vil ta over ledertrøya og endre etablerte bransjer tidlig i karrieren sin og endre totalt hva disse bransjene gjør, sier Banerjee mens han tar en slurk kaffe utenfor studentkafeen Coupa Cafe på universitetsplassen.

Endre verden

En av de første tingene direktøren ser etter er hva slags type verden studentene ønsker å skape og hvordan de kan bruke akkurat sin kunnskap til å endre verden.

– Jeg ser etter individer som søker suksess på meningsfulle måter.

Fremtidens ideelle ledere respekterer ikke faglige begrensinger. Ifølge Banerjee bryter de grensene mellom sektorer og bransjer. De har et integrert tankesett og de forstår verdien av ferdigheter og teknikk.

– Identiteten deres er ikke basert på yrkestittelen, om man er ingeniører eller siviløkonom. Deres identitet handler om at de kan oppnå noe som er meningsfylt.

Han forklarer at han ser etter personer med et vekst-tankesett, ikke et låst-tankesett. Dette betyr at studentene er villige til å lære. De har evner til å tilegne seg ny kunnskap, være noe nytt og innta nye posisjoner.

– Det vil ha innvirkning og definerer ikke suksess ut i fra seg selv. De svarer til noe større enn seg selv og tjener et høyere formål. Muligheten deres til å bidra til dette formålet, er det som gir dem mening i livet.

Banerjee understreker at det ikke er snakk om en type «nestekjærlighet». Det er viktig å sette seg mål som er realistiske, praktiske og at man har de ressursene som kreves for å løse problemet – det inkluderer dem selv.

Perspektiv-kart

Selv om det overordnede målet til professoren er at studentene skal endre verden til et bedre sted, ønsker han at studentene skal gjøre det bra i karrierene sine. De vil komme til å ha innflytelse og de vil vokse raskt i sin bransje.

Men det er ikke enkelt å endre verden alene, ofte trenger man et sabla godt team.

– Å endre verden er ikke en enkeltmannsjobb. Det er en oppgave for et team. Selv om du trenger pågangsmot, er dine perspektiver begrenset. Du trenger å skape et kart av ulike perspektiver for å lykkes.

Folk som har mot til å satse og gjøre ting før alle brikkene har falt på plass, sikrer seg ofte en plass i professorens klasserom. Disse studentene er sikre nok på seg selv til å gå ut i verden for å skape seg en posisjon i samfunnet.

– Likevel er de ydmyke og vet at de kan ta feil. De forandrer stadig vekk perspektivet sitt. Det er denne kombinasjonen jeg ser etter.

Kritisk tankesett

Igjen er det ikke nok med bare en kombinasjon av ulike tankesett for å få til positiv endring.

Det er helt avgjørende å kunne tenke kritisk når man nesten drukner i mengder av informasjon.

– Når du får mye informasjon må du finne ut hvilke deler som er viktigere enn andre. Du må ta strategiske avgjørelser. I tillegg må du være kreativ for å omgjøre ideene dine om til virkelighet. Du må vite hvordan du skal gjennomføre en oppgave.

Et abstrakt syn er også å anbefale, samtidig som du må ha begge føttene godt plantet på jorden. Mennesker som verdsetter mangfold er alltid gode ledere, mener professoren.

De to tingene han ser spesielt etter er: bevis for at folk stiller spørsmål og de som føler oppdraget deres i livet er å gjøre verden til et bedre sted.

– De ser verden for det den er, men de er ikke fornøyde og ønsker å endre den til det bedre. Studentene aksepterer ikke verden slik som den er i dag og de har en kritisk måte å se på verden. De pmå være sultne på å endre verden. Jeg ser etter mennesker som ser det som sitt kall å gjøre verden bedre. Det er en massiv drivkraft og en viktig ingrediens.

Mister ikke innflytelse

I en artikkel fra september i år, skriver The Economist at Silicon Valley «mister innflytelse over resten av verden». På grunn av økte levekostnader og et ekskluderende boligmarked hevder magasinet at teknologihovedstaden går glipp av verdifullt talent som ikke har råd til å etablere seg i området. Universitetene utgjør en stor del av dette økosystemet.

Professor Banny Banerjee er ikke enig i påstanden. Han mener at innflytelsen til Silicon Valley strekker seg langt utenfor bygrensene og utover til resten av verden. Bedriftene som etableres her, er med på å skape klynger av talenter rundt om i hele verden.

– Det handler ikke lenger om den geografiske plassen Silicon Valley og om å møte mennesker ansikt til ansikt. Dette økosystemet er fremdeles eksisterende, men det har blitt lettere å komme i kontakt med folk gjennom digitale sosiale plattformer.

– Dette er ikke bare en gutteklubb for unge menn med teknologibakgrunn lenger, understreker han.

Før kunne man bare valse inn på en kafé i Palo Alto å komme i prat med en gründer som kunne hjelpe deg å bygge bedriften din. I dag er «alle» entreprenører, ifølge Banerjee. Han mener at det har blitt vanskeligere å finne de rette folkene bare ved å møte dem tilfeldig.

– Før var dette stedet begrenset av hvor bygrensene gikk. Slik er det ikke lenger. Grensene for hva som er Silicon Valley og hva som ikke er Silicon Valley er flyttet. Jeg skulle ønske disse grensene kunne forsvinne. Det som foregår her kan raskt bli plukket opp et annet sted i verden. En bestemt type innovasjon kan bli gjenbrukt andre steder.

Han mener innovasjonsavdelingen til Stanford kunne blitt kopiert og delt med hele kloden og at mange likevel ville bli inspirert av det som skjer her.

Teknologi eskalerer problematikken

Banerjee ønsker å beholde det som er bra med dette stedet, men understreker at ikke alt med Silicon Valley er like hederlig.

– Jeg skulle ønske at det som er et kulturelt fenomen her kunne bli delt og kopiert verden over. Silicon Valley er god på å fornye allerede eksisterende systemer. Stedet har mot og stå-på-vilje. Frykten for å mislykkes er ikke paralyserende her. Det er mange unge forbilder her, sier han.

Folk som kommer hit og som kanskje ikke ser seg selv som en entreprenør, blir inspirert til å prøve, mye av det er på grunn av miljøet og økosystemet her.

– Kulturen er i Silicon Valley er fantastisk, utbryter Banerjee.

Økosystemet tilbyr ressurser, arbeidskraft og rådgivning når man i utgangspunktet ikke vet hva en forretningsmodell er. Du trenger ikke å gå på skole for å lære, fordi økosystemet viser deg veien. Det er det som er unikt for dette stedet.

Men Silicon Valley har også mørkere sider ved seg. Banerjee forklarer at det er nok av eksempler på mennesker som er blitt uforholdsmessig rike – noe som er med på å forandre definisjonen på suksess.

Venturekapitaloppskriften på suksess er ikke bygget på den stødige organisasjonen som vil vedvare. Det skaper en kultur av å tenke kortsiktig. Det er alltid teknologi og eskalering først.

– Det er nesten som barn som leker med ilden. Resultatet kan gå begge veier.

– Teknologi er ofte med på å eskalere problemer, som for eksempel med klimaendringer. Mange oppfører seg som om all teknologisk fremgang er positivt. Men kritisk tenking må være til stede for å forme teknologien om til noe godt.

– Det er mer sannsynlig i dag at en ung person utvikler en app som vil gjøre hen rik, enn å skape noe bærekraftig, sukker Banerjee.

Skadelig for samfunnet

For å ikke la seg blende av potten med gull i enden av regnbuen, mener professoren at man må balansere det å maksimere inntekter med å skape samfunnsverdi. Hvis du gjør en av disse tingene, men ikke den andre, blir du overrumplet av effekten på en av dem.

– Det er en grunn til at de sosialt motiverte organisasjonene sjeldent gjør det bra forretningsmessig. Mange bedrifter hevder at de skaper samfunnsverdi kun fordi de skaper flere jobber, men i realiteten setter de i gang krefter som kan være skadelige for samfunnet, sier han.

Banerjee forklarer at bedrifter ikke lenger kan basere seg på en forbrukerbasert eller en erfaringsbasert økonomi slik de har gjort frem til i dag. Vi beveger oss nemlig inn i en transformasjonsbasert økonomi hvor styrken til virksomheten ikke bare er å levere gode opplevelser og produkter til forbrukerne.

– Spillet har endret seg. Det du leverer må være tilpasset verden vi lever i.

– I en verdensomspennende og sammensatt økonomi har man ikke like mye kontroll over merkevaren som man pleide å ha. Den eksterne og interne merkevaren er ikke bare drevet av markedsavdelingen, den er drevet av det folk antar at posisjonen din er, sier Banny Banerjee.