Ledelse

Illustrasjonsfoto.

Vil ­stimulere til økt bruk av sky­tjenester

Regjeringen ønsker at offentlig sektor skal få mer igjen for bruk av skytjenester og etablerer en offentlig innkjøpsordning, en markedsplass, for tjenester i skyen. Det offentlige gjør lurt i å innta skyen trinnvis, anbefaler skyleverandør.

Publisert Sist oppdatert

To år etter regjeringens lansering av Nasjonal strategi for bruk av skytenester er neste steg å etablere en offentlig innkjøpsordning – en markedsplass for skytjenester. Målet er at offentlig sektor skal mer igjen for å bruke skytjenester.

I april 2016 lanserte Solberg–regjeringen Norges strategi for bruk av skytjenester. Målet var å gi både offentlige og private aktører mer handlingsrom ved valg av IKT-løsninger.

Tidligere administrerende direktør i Abelia, Paul Chaffey er i dag statssekretær i kommunal- og moderniseringsdepartementet. Han har inntrykk av at skytjenester brukes bredt i norsk offentlig sektor.

Inngår i regjeringsplattformen

Foto Paul Chaffey og regjeringen skal etablere en markedsplass for skytjenester. (Foto: Torbjørn Tandberg)

Allerede da regjeringen presenterte strategien var mange offentlige organisasjoner i gang med skytjenester. Flere har fulgt etter. Strategien fulgte også opp det årlige Digitaliseringsrundskrivet, og skal være et element i et målrettet arbeid. Rundskrivet viser tydelig regjeringens marsjordre: «Virksomheter som etablerer nye eller oppgraderer eksisterende fagsystemer eller digitale tjenester, eller endrer eller fornyer avtaler knyttet til drift, skal vurdere skytjenester på linje med andre løsninger».

Regjeringsplattformen er tydelig på at regjeringen vil «etablere en sentral markedsplass for skytjenester». Så sent som 13. april i år arrangerte regjeringen et dialogmøte med leverandører om etablering av en offentlig innkjøpsordning – en markedsplass for skytjenester.

Motivere gjennom markedsplass

Regjeringen ønsker å skape en sentral markedsplass hvor én funksjon kan være at leverandører blir forhåndsgodkjent. Markedsplassen blir ikke etablert uten videre. Det søkes innspill fra bransjen. Dialogkonferansen fungerte som en lyttepost, ifølge Chaffey.

– Hvordan blir leverandørene kvalitetssikret og forhåndsgodkjent når det skal skapes en markedsplass?

– Vi jobber for å finne ut hvordan vi kan innrette en slik markedsplass. Et forprosjekt hos Difi avsluttes i disse dager, og vi vil vurdere deres anbefalinger. Vi har hatt møter med bransjeorganisasjonene og en rekke leverandører, og vi har hatt dialog med de offentlige virksomhetene som skal bruke markedsplassen. En sentral markedsplass må som et minimum kontrollere at alle leverandørene er seriøse og tilfredsstiller krav til å levere tjenester til offentlig sektor. I tillegg er det viktig for oss at markedsplassen kan hjelpe virksomhetene til å gjøre bedre anskaffelser. Vi ønsker at en markedsplass skal bidra til sikrere it, og at virksomhetene støttes slik at de kan ta gode valg.

Trinnvis inntreden

Foto Fredrik Ohlsen i Basefarm tror offentlig sektor vil ta i bruk skyløsningene trinnvis, fremfor å flytte alt opp i skyen med en gang. (Foto: Basefarm)

Bedriften Basefarm var blant deltakerne på dialogkonferansen. Basefarm–gruppen har 500 medarbeidere i Norge, Sverige, Nederland, Tyskland og Østerrike, og er tradisjonelt en leverandør av virksomhetskritiske it-tjenester fra egne servere, noe som i dag betegnes som privat sky. Skyløsninger som Google Cloud, Amazon Web Services (AWS) og Microsoft Azure blir betegnet som offentlige skyløsninger. Etterspørselen etter slike tjenester har vært eksponentiell (en størrelse øker med en fast prosent over like store tidsrom, journ.anm.), men Basefarms CEO Fredrik Ohlsén har liten tro på at alle skal rett ut i den store, offentlige skyen.

– For de fleste må det bli en blandet, hybrid skyløsning. Mange eksisterende systemer er på plattformer som ikke er enkelt flyttbare til skyen. Dessuten gjør regelverk knyttet til for eksempel innenlands lagring og prosessering av persondata det vanskelig uten videre å flytte ut i den offentlige skyen, sier Ohlsén, som legger til at informasjonssikkerhet også er et viktig tema.

Hans erfaring er at mange virksomheter er godt tjent med å sette i gang nye pilotprosjekter i den offentlige skyen for å bli kjent med mulighetene som også inkluderer såkalt DevOps utviklingsteknologi (innføring av Lean–prinsippene kjent fra Toyota til den teknologiske verdikjeden, journ.anm.). DevOps berører organisering og it-utvikling. Metoden gjør det blant annet mulig å oppdatere og feilrette programvare flere ganger om dagen, mens normalen har vært å vente mange uker og måneder med å slippe nye versjoner.

– Med erfaring fra et pilotprosjekt blir det enklere å se hvilke andre tjenester det kan være relevant å flytte til skyen. Ved valg av offentlige skytjenester ser vi dessuten at det er viktig å gå nærmere inn på hvilke planer de ulike leverandørene har for sine tjenester. Den offentlige skytjenesten Microsoft Azure foreligger for eksempel også som Microsoft Azure Stack som langt på vei er likt, men som blir driftet i privat sky – fra et lokalt datasenter – med de fordelene dette innebærer for å ha kontroll på lokalisering og sikkerhet, sier han.

2018 kan bli året hvor industriell Internet of Things (IoT) slår igjennom for alvor. Utnyttelse av IoT blir i profesjonell sammenheng også knyttet til maskinlæring, som er nært sammenvevd med kunstig intelligens (KI). Tidligere i år fremla regjeringen at den vil presentere en stortingsmelding på innovasjon i offentlig sektor, også dette nedfelt i Jeløya–plattformen. Her er KI, og også big data – stordata – tatt med i planene.

Muligheter

Disse teknologiene skaper mange muligheter for offentlig sektor, men reiser også både etiske og politiske problemstillinger som man må forholde seg til. I mai fremla Samferdselsdepartementet «Strategi for tilgjengeliggjøring av offentlige data – samferdselssektoren». Strategidokumentet viser regjeringens dedikasjon til utnyttelse av big data. Av sammendraget fremgår det at «Data er 'drivstoffet' i den digitale økonomien og i den stadig mer digitaliserte transportsektoren».

Statssekretær Chaffey har stor tro på at it–medarbeidere i offentlig sektor er godt informerte om de nye, teknologiske mulighetene. 119 norske kommuner er i dag i ulike fusjonsprosesser. I forbindelse med dette vil kommunene revurdere ulike modeller for tjenesteyting til innbyggerne og underliggende it–løsninger for dette.

Alle leverandørene må være seriøse og tilfreds­stille krav til å levere tjenester til offentlig ­sektor

– Hva kan du si om fokuset til offentlig sektor og kommuner når det gjelder innovasjon, paradigmeskiftet, skytjenester, big data og kunstig intelligens – er man bevisste på mulighetene som ligger der, føler man at man må «henge seg på» fordi andre gjør det eller er kompetansen og utviklingsorienteringen såpass høy at dette er et naturlig neste steg?

– Offentlig sektor i Norge er sammensatt – fra store statlige etater til små kommuner på under 5000 innbyggere. Fokus på innovasjon og ny teknologi vil derfor variere. Flere statlige etater – og også noen kommuner – har allerede tatt i bruk robotiserte prosedyrer, kunstig intelligens og stordata. Vi er opptatt av å øke innovasjonen i offentlig sektor, men samtidig å bidra til at risikoen og kostnadene skal være så lave som mulig. Det gjør vi ved å øke gjenbruken av gode løsninger, dele erfaringer på tvers av virksomheter og ved å gjøre det lettere å ta i bruk innovative løsninger, også i nettskyen, sier Chaffey.

Han legger til at regjeringen skal utarbeide en stortingsmelding om innovasjon i offentlig sektor der dette blir temaet. Det jobbes også med en digitaliseringsstrategi for offentlig sektor, der blant annet digitalt samspill mellom statlige og kommunale virksomheter vil være sentralt.

Powered by Labrador CMS