Advarer mot å heve styrehonorarene

Lederne i de mektige valgkomiteene i Equinor, Telenor og Norsk Hydro og Yara, som plukker ut medlemmer til styrene i selskapene, går i dag ut og krever høyere styrehonorarer.

Bakgrunnen skal være at det er blitt krevende å rekruttere gode nok kandidater - særlig fra utlandet.

I en kronikk i Dagens Næringsliv skriver de at for å kunne utfordre og støtte administrerende direktør og må en styreleder ha erfaring fra toppledelse.

Denne typen kandidater er blitt krevende å finne uten å tilby konkurransedyktig honorar.

Dagens Perspektiv viste tidligere i sommer at toppledere i de statlige selskapene normalt tjener minst det dobbelte av den samlede styregodgjørelsen.

BI-professor Morten Huse uttalte den gang til DP at en tommelfingerregel er at toppsjefens godtgjørelse bør være det samme som styret får samlet.

• LES OGSÅ Krever høyere styrehonorarer i statsbedriftene

• KOMMENTAR Styrehonorarer er vanligvis høye nok

Gro Brækken tidligere toppleder i Norsk Olje og gass og Redd Barna var klar på at man særlig burde se på kompensasjonen til styrelederne.

Kronikkforfatterne skriver at det er blitt mer krevende å være styremedlem enn tidligere med en større arbeidsmengde. En rapport utført av BCG for Nærings- og handelsdepartementet viste nylig at styreledere bruker i snitt 500 timer i året på styremøter og komitémøter.

Norsk styreinstitutts undersøkelse av styrehonorarene i 2018 viser at de norske styrehonorarene ligger lavest i Europa og Skandinavia.

Til Dagens Næringsliv sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen at staten ikke automatisk går med på å øke honorarene, men der det er tungtveiende grunner, vil det være aktuelt.

– Vi er åpen for det etter individuelle vurderinger av hvert selskap, sier han til avisen og legger til at moderasjon fortsatt skal være et viktig prinsipp for den statlige eierstyringen.

Denne høsten skal staten endre sin lønnspolitikk for styreledere.

Kritisk opposisjon

Cecilie Myrseth sitter i Næringskomitéen for Arbeiderpartiet. Hun tviler på at man egentlig har problemer med å rekruttere gode nok folk til norske styrer.

– Jeg tviler på at dette er en reell problemstilling, sier hun.

Myrseth tror ikke vi trenger å rekruttere styreledere fra utlandet.

– Vi har gode nok folk i styrene i dag. Jeg tror ikke bare det er honoraret som gjør at folk velger å være med å påvirke disse viktige selskapene for samfunnet. Dette er ofte folk som har gode inntekter fra sine vanlige jobber, sier hun.

Samtidig vil hun advare mot en lønnsgallopp for toppene.

– Styrehonorarene henger ofte sammen med lederlønningene. Man løfte gjerne den samme argumentasjonen når man ønsker å heve disse. Hever vi styrehonorarene nå, vil det føre til at man hever lederlønningene i neste omgang, sier hun.

– Vi er tjent med små forskjeller, og det skaper legitimitet for systemet vårt når det ikke blir økende forskjeller mellom de på toppen og resten av samfunnet.

– Dette er et skudd i blinde. De statlige selskapene skal holde igjen, sier Petter Eide som sitter i Stortingets justiskomité for SV.

Eide mener de store forskjellene i styrehonorarer skyldes forskjellige tradisjoner i de skandinaviske landene.

– Det har ingenting med at styreledere i andre land er dyktigere enn de norske å gjøre i hvert fall, sier han og viser til at de omtalte norske selskapene går svært godt for tiden.

Eide er opptatt av at de statlige selskapene skal ha de beste folkene – og at disse gjerne må hentes fra utlandet. Men han har vanskelig for å se at en styreleder gjør en bedre jobb av å få dobbelt så godt betalt.

– Logikken holder ikke mål. Er det slik at Gunn Wærsted kommer til å gjøre en dobbelt så god jobb for Telenor hvis hun får dobbelt så høyt honorar, spør han retorisk.

– Jeg oppfatter at dette er konsulenter og næringslivsledere som snakker for sine egne interesser.