– Det er en ­umulig jobb, men noen må gjøre den

Det kommer i tillegg til personalansvar for 6200 ansatte og leveranser av tjenester til 265.000 mennesker.

På toppen av det hele hører det med at den forrige toppsjefen, Espen Remme, ble bedt om å gå av sitt eget styre. Målet om kutt nær 500 millioner kroner de neste tre årene, ble for tøft. Særlig etter at ledelsen besluttet at fødetilbudet i fylket skulle slås sammen og legges til Molde.

Da klikket det for nordmøringene. Anja Cecilie Solvik tok på seg bunaden og samlet en gerilja. Siden har bunadsgeriljan gjort som partisaner flest; splittet makten med kirurgiske angrep. I sommer åpnet de kontor i Kristiansund som skal jobbe mot nedlegging og sentralisering av fødetilbudet.

• LES OGSÅ: Hva gjør en god helseleder?

Lederen før det igjen, Astrid Eidsvik, gikk på dagen i 2014 fordi hun savnet tillit fra eget styre. Eidsvik hadde foreslått at det nye fellessykehuset skulle legges til Kristiansund. Nå er det avgjort at det skal ligge i Molde.

Mannen som skal rydde opp, er Øyvind Bakke. Han har ledelsesutdanning fra handelshøyskolen i København og erfaring fra å lede de private sykehusene til Aleris. Han har også vært avdelingsleder ved Ahus og har vært innom arbeidsgiverforeningen Spekter.

Så langt høres det ut som en perfekt match.

Men til forskjell fra den typiske norske sykehusdirektøren med doktorgrad i medisin, er Bakke bare 41 år og sykepleier i bunn.

– Dristig

Jan Grund er professor emeritus ved OsloMet. Han har bakgrunn som rektor ved Høgskolen i Akershus og som prorektor ved Handelshøyskolen BI.

Grund tror det vil bli svært vanskelig for den nye direktøren.

– Det er mye penger de skal spare, og han sitter i et vepsebol. Det er ganske dristig av ham å ta denne jobben, sier han.

Men helt håpløst tror han ikke det er.

• LES OGSÅ: Slik håndterer du en konfliktfylt lederrolle

– Jeg tror nøkkelen for ham blir å få folk med seg, sier Grund.

Ikke bare de ansatte, men også kommunene og andre aktører i Helse-Midt vil ledelsen bli svært avhengig av å samarbeide godt med fremover.

Det vil samtidig by på en stor pedagogisk utfordring.

Få folk til å plystre i heisen

– Det eneste han kan gjøre, er å være ærlig og åpen om alle disse dilemmaene som kretser rundt et typisk helseforetak, og så må han snakke med folk, sier Grund.

I motsetning til en privat helsevirksomhet i Norge, som Aleris-klinikkene hvor beslutningslinjene er korte, er helseforetakene ekstremt kompliserte organisasjoner.

Enkelte profesjoner har kanskje et annet mål enn ledelsen og har makt til å presse dette igjennom de mange lagene med mellomledere.

– Særlig legene kan det være krevende å få med seg. For å lykkes må du bruke din personlighet, hvis du ikke har fagligheten, sier Grund.

I mange kunnskapsorganisasjoner er det nesten forventet at lederen skal være en de ansatte kan «beundre» litt. På universitetene er det enklere å lede professorer hvis man selv har en doktorgrad, og på teatrene lytter skuespillere gjerne mer på en som selv har stått på scenen.

– Har man ikke faglig autoritet, må man finne noe annet for å håndtere fagpersonene. Det å by på seg selv, kan være en løsning, sier Grund, men han advarer samtidig: – Ikke alle har denne egenskapen. Forskningsdirektør John-Arne Røttingen sa det godt om hvordan lede legene ved OUS. Det handler om å få folk til å plystre i heisen.

Diagnose før behandling

I tillegg til å sjonglere interne stridigheter, må en helseleder også mestre eksterne motstandere og medspillere i både byråkratiet og politikken.

Som leder må du håndtere de fem styringslogikkene, ifølge Grund og forklarer: På den ene siden har man den faglige/profesjonelle logikken hvor det er retningslinjer, teknikk og etikk som dominerer. Så er det demokratiet, hvor politikk og medvirkning skal balanseres. Og så de tre siste; juss, økonomi og organisasjon, altså overordnende grep og funksjonsfordeling.

– Man må nok være skolert for dette for å forstå det fullt ut. Som fersk er det alltid en fare for at man møter det med en viss naivitet.

Han tror det blir avgjørende for den nye sykehusdirektøren å stille en diagnose av situasjonen slik at han senere kan velge riktig behandling.

– Forslaget til løsning kan bli problemet hvis problemet ikke er riktig forstått, sier Grund.

Den vanskelige økonomien

En ting som er soleklart, er at penger ofte er kjernen til utfordringene.

Nyvalgt fylkesordfører Tove-Lise Torve (Ap) er ikke i tvil om hva som blir den største utfordringen for den nye direktøren:

– For lite ressurser, først og fremst penger, sier hun.

Torve er i likhet med Bakke utdannet sykepleier. Hun er tidligere ordfører i Sunndal og stortingsrepresentant (2013-2017), men nå skal hun først og fremst styre Møre og Romsdal fylkeskommune i en bred koalisjon med Venstre, MDG, SV, KrF, Senterpartiet og sitt eget Arbeiderparti.

– Det er foreslått store kutt for Helse Møre og Romsdal. Jeg er bekymret for at det går utover brukerne av spesialisthelsetjenesten, sier hun.

Anne Sissel Faugstad, styremedlem i Helse Førde og årets helseleder 2017, peker på at det er hele Helse Midt-Norges ansvar å fordelene pengene slik at tjenestetilbudet blir ivaretatt på best mulig måte.

– Det er for eksempel mye dyrere i drive helseforetak i Sogn og Fjordane enn i Bergen på grunn av geografien. Helse Førde må likevel forvalte pengene sine på en like god måte som alle andre må gjøre. Hvis det betyr å gjøre nye strukturelle tiltak, må man gjennomføre disse. Lokalpolitikerne skal selvfølgelig ha synspunkter på hvor pengene brukes i helseforetakene, men det kan vanskeliggjøre situasjonen, slik det har gjort i Kristiansund og Molde, sier hun.

Sykehusstrid ikke over

Selv om det er avgjort at Molde skal huse det nye fellessykehuset i fylket, vil ikke fylkesordføreren konkludere med at sykehusstriden er over.

– Ålesund, Volda og Kristiansund, alle kjemper selvsagt for sine funksjoner.

Torve håper den nye sjefen kan bygge bro over motsetningene i fylket, men mener både økonomien og helseforetaksmodell gjør jobben krevende:

– Helseforetaksmodellen oppleves som udemokratisk. Lokal-, region- og stortingspolitikere kan rope og skrike så mye de vil, men helseminister Bent Høie peker bare tilbake på helseforetaket. Denne modellen har et stort demokratisk underskudd, sier hun.

Akkurat det får ikke Bakke gjort så mye med. Men han må finne gode løsninger på hvordan ressursene skal fordeles.

Slik takler du en bunadsgerilja

Anne Sissel Faugstad har selv erfart noe av den samme problematikken som den nye helsedirektøren i Møre og Romsdal nå skal ta fatt på, nemlig fordeling av ressurser mellom sykehusene.

For noen år tilbake var det nemlig en liknende strid om fødetilbud mellom sentralsykehuset i Førde og lokalsykehusene i fylket.

Demonstranter fra Vestlandet dro til Oslo og protesterte over at fødetilbudet kom til å bli svekket når det skulle fjernes eller reduseres ved lokalsykehusene og styrkes ved sentralsykehuset i Førde. Ti år senere ser det ut til at konflikten har roet seg.

I dag opplever innbyggerne i Kristiansund mange av de samme utfordringene og har organisert seg under den såkalte «bunadsgeriljaen».

– I det øyeblikket man rører et sykehus som er godt forankret i lokalsamfunnet, spesielt i føde- og ambulansetilbudet, vil lokalbefolkningen reagere.

– Det er både riktig og viktig at de skal bry seg. Men man må ta innover seg at man er en del av en større sammenheng også, sier Anne Sissel Faugstad.

Den erfarne helselederen mener det er fullt mulig å finne gode løsninger selv om det har vært en pågående strid.

– Tror du det er håp for en fredelig løsning mellom Molde og Kristiansund?

– Vi må aldri undervurdere viktigheten av å ha kommunehelsetjenesten og lokalpolitikerne så tett på oss som mulig i slike beslutninger. De må være deltakende i både drøftingsprosessene og beslutningsprosessene. Det er kjempeviktig at de er med. Men til syvende og sist er det likevel viktig at beslutningen ligger hos foretaket, sier Faugstad.

Tett dialog

I snart to år har Anne Sissel Faugstad levd tett på helseproblematikken i Sogn og Fjordane. Hun tror den ferske helsedirektøren i Møre og Romsdal kan ha noe å lære av hvordan ting har blitt gjort i nabofylket.

– Jeg er utrolig imponert over den tette dialogen mellom administrerende direktør i Helse Førde, Arve Varden, og kommunene. Han reiser rundt og deltar i kommunestyremøter og regionråd for å diskutere hvordan man best mulig kan forvalte pengene de har og hvilke gode løsninger man kan finne i felleskap.

– Hvordan kan man som helseleder best opptre i en slik konflikt?

– Som helseleder er man nødt til å bruke tid på å snakke og inkludere alle for å roe ned frustrasjonen, vær ærlig og åpen om at dette er de ressursene vi har å forvalte og at vi må gjøre det på best mulig måte. Folk må kjenne trygghet på at de får helsetilbudene de har krav på når de trenger dem.

Faugstad hadde selv bakgrunn som sykepleier da hun ble viseadministrerende direktør ved Haukeland Sykehus.

– Er det en fordel å ha fagbakgrunn i denne rollen?

– Hvis han som sykepleier har jobbet slik at han har innsikt i hva tjenestetilbudet går i, er det alltid en stor fordel. En del av grunnutdanningen til sykepleiere er å jobbe i prosesser. Det er noe man blir drillet på som sykepleier.

– Men til slutt må man komme til et punkt hvor beslutningen må fattes. Man kan ikke drive med beslutningsvegring, advarer hun.

Offentlig vs privat

Private leverandører av velferdstjenester – enten det er helse eller barnehage, kjenner på det politiske presset fra venstresiden for tiden. Spørsmålet er om Bakkes bakgrunn fra privat sektor vil være en styrke eller en svakhet for ham i den nye jobben.

– Er det forskjell på å lede et privat helseforetak og et offentlig helseforetak?

Faugstad mener svaret er både ja og nei.

– Det er ikke noen forskjell på lederutfordringen. Man har et samfunnsoppdrag og det er snakk om forvaltning av viktige ressurser. Det skal være samme kvalitet på tjenestetilbudet, sier hun.

Likevel er private foretak annerledes på den måten at de selv kan velge ut hvilke tjenester de ønsker å tilby brukerne. Offentlige foretak må tilby hele spekteret av tjenester.

– I det øyeblikket man begynner å begrense tilbudet og sorterer hvilke tjenester man tilbyr, er det litt enklere å lede og drive, sier hun.

Likevel understreker Faugstad at det å komme fra det private er en veldig verdifull erfaring å ha med seg i ryggsekken. Det private har et nemlig et mye sterkere fokus på inntjening og hva de skal oppnå enn kanskje det offentlige har. Det kan komme godt med når styret i Helse Møre og Romsdal har vedtatt å kutte kostander tilsvarende 130 årsverk.

Finn allierte

Jan Grund tror Bakke vil trenge noen sterke allierte. Her ligger det også en mulighet. Hans tidligere mentor i Aleris-systemet, Grete Aasved, er for tiden direktør i det trønderske helsevesenets store flaggskip; St. Olavs hospital.

– Slik han sitter, må han etablere en tett allianse innenfor Helse-Midt. Han vil trolig også finne støtte i det jeg anser som et ganske profesjonelt styre i eget foretak, sier Grund.

Man kan også tenke seg at den nye direktøren velger å inngå fred med Bunadsgeriljaen om fødetilbudet i regionen. Det vil i hvert fall skape litt ro i en periode.

Grund oppsummerer med noen ord som har vært sagt om helseledelse tidligere: – Det er en umulig oppgave, men noen må gjøre den:

– Og så må han ha flaks, legger han til.