Annonse
Fagsjef i Zero Stig Schjølset forlot forvaltningen. Foto: Zero
Karrieresteg
Det grønne spranget

Forlot forvaltningen for å bli grønn lobbyist

Det kan se ut til at Zero har gjort en god nysignering. Schjølset beskrives i analysemiljøet som en ringrev som til enhver tid og uten å slå opp, hadde full oversikt over alle relevante artikler og paragrafer i det intrikate ETS-direktivet i et europeiske utslippsmarkdet.

Samtidig er det en såpass uvanlig overgang at Dagens Perspektiv tok en prat med ham.

Hvorfor tok du spranget over til lobbybransjen?

– Jeg ser ikke på Zero som en del av lobbybransjen egentlig - selv om de jobber med politisk påvirkning. Men her får jeg større frihet. Dessuten tror jeg på Zeros metode med å løfte frem spydspissene i næringslivet.

– Det viser at omstilling er mulig. Noen viser faktisk vei.

Hvor kan du personlig utrette mest for klimaet?

– Det gjenstår å se hvor jeg får mest gjennomslag. KLD er et veldig viktig departement som har jobbet godt og systematisk med klimapolitikk over tid. Men når man jobber I departementene er det alltid mange hensyn som skal avveies, sier han og utdyper:

– Hvis man først for gjennomslag for en viktig sak i departement, så får det umiddelbart stor virkning. I Zero får jeg større frihet til å jobbe mot mange ulike politiske aktører og ikke minst med et bredt spekter av næringsaktører.

I departementet hadde Schjølset ansvaret for to av regjeringens aller viktigste satsinger på miljøsiden de siste årene, Grønn konkurransekraft og Handlingsplan for grønn skipsfart.

Hvordan opplever du at dette arbeidet ble tatt imot av politikerne?

– Handlingsplanen for grønn skipsfart er akkurat sjøsatt. I statsbudsjettet kom det en bevilgning på 100 millioner kroner til oppfølging av planen gjennom en støtteordning rettet mot utslippsfrie hurtigbåter. Jeg håper regjeringen vil prioritere å følge opp de mange forslagene i denne planen. Sammen med kolleger i Zero skal jeg sørge for å legge press på mine tidligere kollegaer, men forhåpentligvis også bidra med gode forslag, sier han.

I anledning Grønn konkurransekraft la en rekke bransjer frem egne veikart for hvordan de kunne bli utslippsfrie innen 2050. Schjølset peker på at noen av disse veikartene har hatt en betydelig effekt. De beste veikartene har konkrete forslag til hvordan de selv kan bli grønnere på kort og lengre sikt. Byggebransjen har blant annet lagt frem 10 anbefalte strakstiltak for mer miljøvennlige bygg.  

Hva blir det viktigste i klimaarbeidet fremover?

Schjølset tror ikke det lar seg gjøre å forenkle det til en ting.

– Klima må bli en gjennomgående prioritering i politikken. At vi ikke kan peke på en enkelt løsning, er det som gjør arbeidet så ekstremt utfordrende. Vi trenger avgifter og reguleringer, men klima må også bli en gjennomgripende prioritering i alt fra offentlige innkjøp til forskning- og innvasjonspolitikken.

– Vi trenger mer statlige midler til utvikling av klimavennlig teknologi, men også  krav som skaper marked for disse  løsningene, sier han.

Men oppnås ikke mye av dette gjennom en høyere CO2-pris?

– Det er veldig viktig at utslipp prises høyt, men det er ikke nok. Vi vil aldri få gjennom en pris som er høy nok til at prosessindustrien tar investeringsbeslutninger på teknologier som gir nullutslipp. Det kommer ikke til å skje. Vi trenger derfor støtteordninger og krav i tillegg.

 

Annonse
Annonse