­Dronningen av bok­borgen

Det er dagen derpå. Sjefen for Deichmans hovedbibliotek, Merete Lie, møter meg i en rolig mørkeblå linkjole dagen etter at dørene i Bjørvika åpnet for publikum for første gang.

Den moderne, kantete, lyse bygningen ruver i seks etasjer, plassert mellom sentralbanestasjonen og operaen. Likevel føles det nesten som å besøke en gammel katedral i sørligere strøk når jeg kommer fra sol og 30 grader ute inn i det kjølige, litt mørke lokalet, der du kan se helt opp til takvinduene som slipper inn lys, og er omgitt av tung sement og uendelig mange bøker.

Bibliotekarene hysjer ikke på lånerne lenger, men det er likevel en lavmælt, nesten andektig stemning her denne første hele åpningsdagen. Det er flere enn meg som har kamera over skulderen der de går og utforsker biblioteket for første gang.

Strømmet inn fra stranda

Rett innenfor hovedinngangen jobber de fortsatt med å rydde vekk scenen og kulissene etter åpningsseremonien kvelden før. Der holdt Merete Lie tale foran en velfylt bokhylle, i en seremoni med ord fra både kronprins Haakon, byens ordfører Marianne Borge, byrådsleder Raymond Johansen og forfatter Lars Saabye Christensen.

Det største for biblioteksjefen var likevel da dørene gikk opp og hun så lånerne som kom inn for første gang.

– Der er de, de vi har laget dette for, tenkte hun inni seg. – Folk strømmet inn fra stranda og fra byen. Det var en fantastisk følelse, forteller hun.

Det siste halvannet året har hun hatt ansvaret for det som må ha vært en av Norges største flyttesjauer.

Overgangen fra det ærverdige, gamle bygget på Hammersborg til moderne lokaler i Bjørvika hadde vært planlagt i mange år da hun ble ansatt som avdelingsdirektør for Deichmans hovedbibliotek i Oslo høsten 2018.

Oppdraget hennes var å ta over stafettpinnen og få det hele i mål. Modernisere en over 200 år gammel institusjon, og flytte 450.000 bøker og rundt 100 medarbeidere inn i et gigantisk bygg som fortsatt var under oppføring.

Det skulle vise seg å by på flere hindringer enn forventet.

Måtte rulle sammen alle planer

Koronakrisen slo til omtrent midtveis i flytteprosjektet. Det gamle biblioteket på Hammersborg hadde stengt dørene for publikum i slutten av desember, Merete Lie og resten av de ansatte flyttet inn i de nye lokalene i januar, og flyttebyrået var i gang med å pakke alle bøkene ned i bokbur og frakte dem med til de nye lokalene i Bjørvika.

Planene for det Lie beskriver som en «ellevill åpningshelg» i slutten av mars var klare, med et stort antall arrangementer og mål om 50 000 deltakere.

– Vi hadde forberedt åpningshelgen i flere år. Men i begynnelsen av mars skjønte vi at det bare var å rulle sammen alle planene og utsette på ubestemt tid, forteller hun.

I stedet måtte hun sende nesten alle sine om lag hundre ansatte på hjemmekontor og fortsette forberedelsene av nytt bibliotek på Teams.

– Å skulle gå over til ren fjernledelse midt i dette bygge- og flytteprosjektet var krevende. Det stilte ekstremt høye krav til tydelig ansvarsfordeling og kommunikasjon, sier hun.

Da var hun glad hun hadde vært ute en vinternatt før.

Brann i Fredrikstad

Oktober, 2013: Merete Lie er leder for Litteraturhuset i Fredrikstad. Fra å være den eneste ansatte før huset var i drift, har hun jobbet med å fylle det med innhold, skaffe finansiering og ansette folk til å hjelpe henne å drive det.

Huset har vært i gang i ti måneder da telefonen ringer og hun får vite at takterrassen står i full fyr. Tidligere samme uka kom beskjeden om at restauranten i bygget gikk konkurs. Det føles som om alt de har bygget opp er i ferd med å forsvinne foran øynene hennes.

Men i stedet for å få panikk kjenner hun at det senker seg en ro over henne. Hun samler de ansatte og sier:

– Om et år kommer vi til å ha en ny restaurant på plass og vi kommer knapt til å huske at det brant. Da skal vi se tilbake på dette året og kunne klappe oss selv på skulderen og tenke at dette taklet vi ganske bra.

De får tørket tårene, senket skuldrene og over en lunsj starter de sakte og rolig planleggingen av hvordan de skal stable virksomheten på beina igjen.

– Den type utfordringer, når man raskt må håndtere noe og omstille seg totalt, da blir jeg rolig og det gir meg energi, forteller hun.

Lesehesten

De som kjente henne i oppveksten blir kanskje ikke overrasket over at Lie har endt opp med å drive både litteraturhus og bibliotek.

Hun kommer fra en lesende familie. Vokste opp på Jar i Bærum på 70-tallet med far som var avismann, mor som var regnskapsfører og to storebrødre. Familien brukte tiden på å «snakke sammen, høre på radio og lese bøker», ifølge henne selv.

Familieferiene besto som regel av å lese, spise vafler og spille spill, mimrer Lie. De bodde like ved Eiksmarka bibliotek, og det var alltid startpunktet før de dro av gårde på ferie.

– Jeg var en lesehest. Jeg leste meg gjennom skolebiblioteket og folkebiblioteket, forteller hun.

Som barn slukte hun Hardyguttene, Frøken Detektiv, Det hemmelige ess og Narniabøkene, og etter hvert ble det Anne Karin Elstad og Sigrid Undset som fanget interessen.

Etter å ha studert historie og statsvitenskap, og skrevet hovedoppgave om Nasjonalteatret, drømte hun om å jobbe med kultur. De første jobbene hennes ble likevel i Telenor og etter hvert DNB, der hun jobbet med organisasjonsutvikling og teknologi og raskt ble tildelt lederroller.

– Jeg har alltid vært begeistret for ny teknologi. Jeg fikk meg en stor og tung mobiltelefon veldig tidlig, og brukte de trege og dårlige løsningene som fantes på internett fra starten av. Jeg har alltid vært fascinert av de mulighetene som ligger i å gjøre ting enklere og bedre med nye teknologiske løsninger, forteller hun.

Det kan komme godt med i arbeidet med å utvikle et moderne bibliotek.

Måtte riste av oss Hammersborg

Det er nærmest en supertanker hun har fått i oppgave å snu. Eller i hvert fall å oppdatere kursen til.

Det er 240 år siden Carl Deichman testamenterte boksamlingen sin til Oslo for å etablere et folkebibliotek. Hovedbiblioteket har holdt til i det ærverdige bygget på Hammersborg i 86 år. Mange av de ansatte har jobbet der lenge.

Samtidig som lange tradisjoner skal ivaretas og mange av tjenestene er de samme som før, skal de ansatte også tilby nye tjenester på nye måter.

– Vi har brukt våren til å «riste av oss» Hammersborg og komme inn i Bjørvika, og forberedt oss mentalt på en annen arbeidshverdag, forteller Lie.

– Arbeidstid har vært krevende

I det nye biblioteket kan publikum i tillegg til å oppdage bøker, tidsskrifter, aviser, filmer og musikk, finne rom til å studere eller diskutere eller ta i bruk datamaskiner, spill, musikkinstrumenter og symaskiner.

I stedet for mange lukkede samlinger, kan brukerne nå finne det meste selv.

– Vi har snudd det helt på hodet. Mens 80 prosent av bøkene tidligere lå i lukkede arkiver, er nå over 80 prosent framme så alle har tilgang på det, forteller hun.

De besøkende kan boltre seg på 10.000 kvadratmeter. Biblioteket skal være åpent nesten hver dag i året, inkludert søndager og mange helligdager. Antall åpne timer går fra 57 til 86 timer i uka.

– Noen endringer er tøffere enn andre, og arbeidstid har vært krevende. Det har jo mye å si for de ansattes hverdag, sier hun.

Lie mener den største lederutfordringen har vært å sørge for god kommunikasjon hele veien til alle de ansatte.

– Gjennom allmøter både før, under og etter flytting, og på Teams i koronaperioden, har vi forsøkt å holde alle godt orientert. Ledergruppa har møttes hyppig, og lederne har hatt tett kontakt med sine seksjoner igjen. Men når ting skjer i høyt tempo og det er så mange involverte er det en krevende oppgave å klare å involvere alle tilstrekkelig, sier hun.

– Bibliotekarer må vinnes hver dag

Men tydelig kommunikasjon virker som et stikkord for Lies ledelse. «Tydelig» er det første adjektivet hun nevner når jeg spør hva slags leder hun ønsker å være.

Og det er det første ordet kommunikasjonssjefen hennes kommer på når han stikker hodet inn til oss under intervjuet, og hun spør han «hva synes du kjennetegner meg som leder, Jørn?». Han legger til at hun er «tett på» og «balanserer godt mellom detaljene og det store bildet».

– Er du en detaljorientert sjef?

– Vi er i en fase nå hvor behovet for å borre litt i detaljene er større enn vanlig. Nå er vi på ny grunn og det krever at jeg er mer «hands on» enn jeg vil være om fem år. Det ligger mye godt i å sørge for at også de siste detaljene er på plass, sier hun.

Hun ønsker også å være en åpen leder, som lytter til innspill fra de som ikke er enige med henne. Selv synes hun det har blitt lettere å ta imot kritikk og tilbakemeldinger med årene.

– Dette er en organisasjon hvor man ikke er redd for å gi tydelige tilbakemeldinger, og det er nyttig, slår hun fast.

Det er forskjell på å være leder i en bank og et bibliotek, konstaterer hun.

– Bibliotekarer må vinnes hver dag. De ønsker å forstå hvorfor man har tatt den beslutningen som er tatt. Du må overbevise dem.

Togkontor

Mens noen arbeidsplasser sørger for at sjefen har eget kontor, også når de fleste andre sitter i kontorlandskap, har ikke Merete Lie noen fast plass i det hele tatt.

– Jeg er så mye i møter og går så mye rundt at jeg ikke har tid til å bruke et kontor, sier hun.

Hun får likevel en time uforstyrret arbeidstid hver vei på den daglige togturen mellom Oslo og Fredrikstad, der hun bor sammen med familien.

Sammen med mannen og de tre barna bosatte hun seg i Fredrikstad da hun fikk jobben ved Litteraturhuset. Og der blir de, selv om arbeidsstedet nå er i Oslo.

– Når jeg er sliten av jobben kan jeg gå rett inn i skogen eller ta en tur ut på svabergene og hente ny energi. Det er fem minutter til sjøen og der bader jeg året rundt, forteller hun.

Bibliotek mot ekkokamre

Nå er hun først og fremst spent på hvordan biblioteket blir tatt imot av de det er laget for.

– Det er nå når folk tar det i bruk at vi vil ser hvordan det fungerer. Vi vil nok bruke minst et år til å evaluere og justere hyppig ettersom vi hører fra førstelinjen hvordan ting fungerer.

Om lag halvparten av Oslos befolkning bruker biblioteket i dag. Nå ønsker de å doble besøket.

– Målet er at alle skal føle seg velkomne, at det ikke blir for fint eller for fremmed for noen, sier hun.

Hun har tro på at biblioteker kan motvirke utenforskap.

– Dette skal være et godt sted å være. Her kan du komme alene eller for å møte andre. Og kanskje la deg friste av noe av tilbudet du kommer over.

Lies håp er at biblioteket vil virke samlende og motvirke tendenser til ekkokamre, der man bare møter innhold som bekrefter dine egne oppfatninger.

– Det er et mål å utfordre folk litt. Vi skal ha et bredt innhold, få fram debatter og ulike stemmer. Med vår fagkunnskap kan vi også hjelpe folk å finne innhold de ikke ville funnet fram til selv. Forhåpentligvis blir man litt klokere, sier hun.

Selv om hun dagen før nådde den store milepælen og har fått åpnet hovedbiblioteket i et nytt hus, har hun liten tro på at det blir roligere dager fremover.

– Det er den dagen vi har jobbet fram mot hele tiden. Samtidig er det jo nå det virkelig begynner.