– Jeg måtte opptre ­profesjonelt, men inn­vendig var jeg helt i opprør

Senhøsten 2014 opplevde Gro Brækken det mange ledere frykter, å få beskjeden om at styret ville erstatte henne i jobben som administrerende direktør.

Da hadde hun vært leder i Norsk Olje og gass, interesse- og arbeidsgiverorganisasjonen for norske oljeselskaper, i over fem år og var i innspurten av arbeidet med å utvikle en ny strategi for organisasjonen.

– Et kjempesjokk

Mot slutten av et møte med styreleder, der de forberedte morgendagens styremøte, fikk hun beskjeden om at styret ønsket å finne en annen til hennes stilling.

– Det var et kjempesjokk for meg. Jeg hadde ikke oppfattet noen signaler som hadde fått meg til å tenke at det kunne være aktuelt, og ville gjerne fortsette i jobben, forteller hun.

Brækken fikk ingen detaljer om hva som var årsaken til at styret ønsket å erstatte henne.

– Jeg fikk beskjed om at det ikke var noe personlig, at styret var fornøyd med jobben jeg hadde gjort, men at de bare ønsket en annen profil i den stillingen.

Måtte holde det for seg selv

Det var ikke avklart når hun skulle slutte, og hun fikk beskjed om at styret ønsket at hun holdt dette for seg selv inntil videre.

– Jeg bestemte meg for å være profesjonell og fortalte det ikke til andre enn mannen min og noen helt få nære venner. Men det var tøft å ikke kunne si noe til ledergruppa og de jeg jobbet tettest med, forteller hun.

De neste par månedene fullførte hun prosessen med behandling av ny strategi i styre og generalforsamling, møtte finansminister Siv Jensen på vegne av oljebransjen og utførte jobben sin som vanlig.

– Ingen visste at jeg innvending var helt i opprør, at jeg syntes det var helt forferdelig, sier hun.

På selvtilliten løs

Et par måneder etter at hun først fikk beskjeden insisterte hun på at hun måtte få orientere ledergruppa og de ansatte. Det ble arrangert en avskjedsmarkering og hun sluttet deretter etter få uker.

Reaksjonen hennes på å miste jobben ble mye sterkere enn hun hadde forventet.

– Jeg har jo lang ledererfaring og visste jo med hodet at dette var noe jeg måtte være forberedt på, og at jeg var mye mer enn jobben min. Men når det først skjedde gikk jeg rett i kjelleren likevel, forteller hun.

Før jobben i Norsk olje og gass hadde Brækken en lang lederkarriere bak seg, blant annet som viseadministrerende direktør i NHO og generalsekretær i Redd Barna.

– Dette gikk på selvtilliten løs og det slo sterkt inn i meg at jeg var lite verdt. Jeg var så vant til å ha en posisjon, og begynte å tvile på min egen betydning uten det.

Skuffet over egen reaksjon

Hun forteller at hun var skuffet over egen reaksjon.

– Jeg opplevde at den stred mot hvem jeg trodde jeg var og hva jeg sto for. Jeg har jo alltid ment at man er den man er, ikke den jobben man har.

I ettertid tror hun at det gjordet det ekstra vanskelig at hun ikke fikk noen konkret grunn til at styret ønsket å bytte henne ut.

– Jeg ble gående å gruble og spekulere mye på hva som egentlig lå bak. Det gjorde at jeg tok det ekstra personlig.

La nye planer

– Hvordan var overgangen fra en hektisk lederhverdag til å ha helt åpne dager?

– Jeg begynte ganske raskt å legge planer for hva jeg skulle gjøre videre. Selv om jeg var over seksti, ønsket jeg ikke å pensjonere meg. Jeg tok kontakt med folk jeg kjente for å høre om nye muligheter, forteller hun.

Det viste seg å bli en positiv opplevelse.

– Selv om det var litt krevende å ta kontakt med folk samtidig som at jeg var ganske nedfor, var det oppløftende å møte alle de som ville snakke med meg om nye muligheter for jobb og styreverv.

Startet med halvmaraton

Brækken var ikke vant til å være uvirksom, og ble raskt rastløs. I fraværet av jobb satte hun i gang mange prosjekter.

– Vi kjøpte og renoverte en leilighet fra grunnen av. Jeg satte i gang å rydde, snekre og sy, og hadde plutselig mye bedre tid til å lese enn før. Og jeg meldte meg på flere halvmaraton-løp.

Men selv om hun var flink til å holde seg i gang, var hverdagene ganske annerledes enn før.

– Jeg hadde det kanskje ikke stille, men jeg hadde likevel mye mer tid enn før og en helt annen kontroll over min egen hverdag enn jeg hadde hatt på mange år. Det var jo også litt deilig.

– Hadde godt av å få meg en på tryne

I ettertid mener hun at opplevelsen alt i alt har vært bra for henne.

– Jeg hadde godt av å få meg en på tryne og gå igjennom den nedturen. Nå har jeg internalisert på en annen måte at jeg er noe annet enn hvilken jobb jeg har. Jeg har kommet ut av det som en mye tryggere person.

Det gikk over et år før Brækken fant den neste jobben hun ville satse på. I dag er hun generalsekretær i Norsk Institutt for styremedlemmer, et faglig nettverk for styremedlemmer i statseide og børsnoterte selskaper. I tillegg er hun styreleder i tre bedrifter og nestleder i ett.

Hun er storfornøyd med den nye tilværelsen og en jobb med mye større frihet enn de tidligere lederjobbene hun har hatt.

– Ikke bli bitter

– Har du noen råd til andre ledere som mister jobben?

– Jeg tror på å bestemme seg for ikke å bli bitter. Livet er for kort. Ta imot en skikkelig avslutning og avtakking, så du får tatt farvel med alle kollegene du har blitt så godt kjent med. Det er hyggelig å se tilbake på etterpå, sier hun.

Hun tror det er lurt å begynne å se framover ganske raskt.

– Ta aktivt grep om egen situasjon. Kontakt headhuntere og andre kontakter som kan hjelpe deg å finne nye muligheter.

Hun advarer likevel mot å konkludere for raskt.

– Ikke hopp på det første og beste tilbudet du får. Ha litt is i magen og ta deg tid til å finne ut hva du vil gå inn i.