Annonse
Disse ti lederne i staten tjener mer enn statsministeren. Lederlønningene i staten økte i snitt betydelig mer enn for arbeidstakere i Norge ellers i 2019. Foto: NTB Scanpix og egne profilbilder

Klarer ikke tøyle ­statlige leder­lønninger

For ett år siden ba kommunaldepartementet de andre departementene moderere seg fordi de så at lønnsveksten blant ledere i staten hadde ligget høyere enn andre arbeidstakere over flere år. Til liten nytte.

Ferske tall Dagens Perspektiv har hentet ut fra SSBs statistikkbank viser at lønnsveksten for ledere i staten fortsatt ligger langt over andre arbeidstakere.

Høy lønnsvekst blant ledere i staten

Dagens Perspektiv har i en artikkelserie avdekket at lønnsutviklingen blant ledere i staten de senere årene har ligget betydelig over befolkningen for øvrig. 

Bryter egne mål

Dermed bryter regjeringen sine egne mål om å vise moderasjon. I statens egne retningslinjer om lederlønn i staten står det at «Lønnsutviklingen for ledere skal over tid være på linje med lønnsutviklingen i samfunnet for øvrig».

Det handler om lønnsnivået for topplederne i staten, det vil si departementsråder og ekspedisjonssjefer i departementene, toppledere i større etater og institusjoner, fylkesmenn og politimestre.

Hvert enkelt departement bestemmer lederlønningene i eget departement og underliggende etater. Men kommunaldepartementet har et overordnet ansvar for den samlede utviklingen.

«Ikke akseptabelt»

I et brev 13. februar 2019 peker kommunaldepartementet på at veksten i lederlønninger har vært høyere enn for andre arbeidstakere de siste årene og skriver at «det ikke er akseptabelt at statlige toppledere vedvarende får en høyere lønnsutvikling enn arbeidstakergrupper for øvrig». De oppfordrer derfor departementene til å vise moderasjon i 2019.

Nå som fasiten for 2019 har kommet viser det seg at de statlige lederlønningene igjen økte betydelig mer enn lønningene i befolkningen ellers.

Statistikken viser også at denne trenden har vart over tid. Ser man på de siste fem årene, har lederlønningene i staten i snitt økt med 3,9 prosent per år, mens gjennomsnittet for alle arbeidstakere i Norge har ligget på 2,7 prosent.

Fikk tre ganger så mye

Ifølge SSB-tallene var gjennomsnittlig årslønn for toppledere i staten 2018 på 1.284.840 kroner. I fjor økte den til 1.345.920 kroner.

Det er om lag 900 personer som inngår i SSBs kategorier for toppledere og administrerende direktører i staten.

De statlige lederne tjener dermed over dobbelt så mye som gjennomsnittet for alle arbeidstakere, som i fjor var 600.120 kroner.

I kroner og øre fikk lederne i staten nesten tre ganger så mye penger i lønnsøkning som øvrige arbeidstakere. Mens vanlige folk i snitt fikk 21.000 kroner ekstra, fikk lederne i staten i snitt 61.000 kroner mer.

Større økning enn privat sektor

De statlige ledernes lønnsvekst ligger også langt over gjennomsnittet for lederne i næringslivet. Der er variasjonene store, men deres lønninger økte med i snitt 2,9 prosent fra 2018 til 2019. Det er bare topplederne i finansbransjen, bygg og anlegg og oljebransjen som har hatt en større økning i lønnen siden i fjor enn de stalige lederne.

Hele ti toppledere i staten tjener nå mer enn statsminister Erna Solberg, som i fjor hadde en godtgjørelse på 1 735 682 kroner.

Avventende Astrup

Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup har det overordnede arbeidsgiveransvaret i staten. Han bekrefter at det er et mål at ikke lederlønningene i staten skal vokse mer enn befolkningen for øvrig.

– Jeg følger nøye med på utviklingen av lederlønninger i staten. Jeg er opptatt av at lederlønnsutviklingen over tid holder seg innen frontfagsnormen, skriver han i en epost til Dagens Perspektiv.

Jeg følger nøye med på utviklingen av lederlønninger i staten

Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup. Foto: Heiko Junge, NTB scanpix

Han ønsker likevel ikke å kommentere på de nye tallene fra SSB.

– Jeg kjenner ikke de tallene som det vises til for toppledere i staten i 2019. Først i den endelige rapporten fra Teknisk beregningsutvalg, som publiseres 26. mars, vil det bli lagt fram spesifikke tall for toppledere i det statlige tariffområdet, sier han.

– Alvorlig utvikling

Sigbjørn Gjelsvik sitter i finanskomiteen på Stortinget for Senterpartiet. Han mener tallene bekrefter en utvikling som har pågått lenge.

– Det er alvorlig at den høye lederlønnsveksten i staten fortsetter, til tross for at alle snakker om behovet for moderasjon, sier han.

Han mener det er uheldig at lønningene i staten bidrar til å øke lønnsforskjellene i Norge.

– Det er fint med festtaler om moderasjon, men det er på tide å gjøre noe konkret med dette nå, sier han.

Det er fint med festtaler om moderasjon, men det er på tide å gjøre noe nå

Foreslår «lønnsfrys»

Rett før jul foreslo Senterpartiet på Stortinget å sette et tak på lederlønninger på 15 G, som tilsvarer om lag 1,5 millioner kroner. Forslaget innebærer at ingen nyansatte ledere i staten skal tilbys mer enn det, og at de som allerede tjener mer skal få «lønnsfrys» og ikke nye lønnsøkninger.

Sigbjørn Gjelsvik, stortingsrepresentant for Sp i finanskomiteen på Stortinget. Foto: Vidar Ruud, NTB scanpix

Forslaget behandles i begynnelsen av mars.

– Det gjenstår å se om vi får flertall for det. Men hvis politikerne mener alvor med moderasjon, som vi maner til hos alle andre, så bør staten gå foran og vise vei, mener han.

Han er ikke bekymret for at ikke statlige lederstillinger vil tiltrekke seg de beste søkerne, selv om lønningene begrenses.

– Halvannen million er fortsatt mye penger. Og dette er interessante og spennende jobber, så det tror jeg ikke blir noe problem, sier han.   

– Lønn ikke avgjørende

Rekrutteringsbyrået Korn Ferry jobber med lederrekruttering på toppnivå, både i privat og offentlig sektor. Administrerende direktør Stig Dahlgaard Berntzen mener det er andre ting enn lønn som får folk til å søke lederjobber i staten.

– Lønn er ikke det viktigste. Hovedmotivasjonen er som regel at de er interessert i å ta et samfunnsoppdrag og få den intellektuelle utfordringen det er å lede en kompleks statlig virksomhet, sier han.

Hovedmotivasjonen er som regel at de er interessert i å ta et samfunnsoppdrag

Han presiserer likevel at lønn noen ganger spiller inn på om folk tar en lederjobb, fordi de har økonomiske forpliktelser.

Stig Dahlgaard Berntzen, administrerende direktør i rekrutteringsbyrået Korn Ferry. Foto: Korn Ferry.

Han synes det er interessant at det ser ut til at de statlige lederlønningene øker.

– Det kan øke antall søkere fra privat sektor. Hvis man ønsker større utveksling av ledere mellom privat og offentlig sektor er det nok nødvendig. Fortsatt er det i stor grad to ulike markeder, og lønna i privat sektor ligger godt over statlig sektor, sier han.

Annonse
Annonse