Politiets toppledere mener politiet er blitt for topptungt

Det som overrasker forskeren mest er at hoveddelen av de intervjuede topplederne påpekte den betydelige sentraliseringen som har skjedd i politiet som en følge av politireformen. Glomseth har selv i ulike sammenhenger og ganske umiddelbart etter at reformen ble innført, påpekt at den ville medføre sentralisering langs flere akser.

«Det har blitt en mer hierarkisk politiorganisasjon, og avstanden fra politimester til førstelinjen har blitt vesentlig lengre enn før».

Slik svarer en av 16 toppledere innen politi og påtalemyndighet som er intervjuet i forbindelse med et forskningsprosjekt ved Politihøgskolen.

Intervjuene er gjort av førsteamanuensis Rune Glomseth, og er en del av et bokprosjekt om politiledelse og vil også brukes som grunnlag i den evalueringsrapporten Direktoratet for økonomiforvaltning (DFØ) lager om gjennomføringen av Nærpolitireformen i disse dager.

– De som er intervjuet til denne boken, er alle toppledere som selv har direkte erfaring med politireformen i sin lederjobb, sier Rune Glomseth til Dagens Perspektiv.

Ingen «nærpolitireform»

– Det var likevel overraskende at topplederne betonte dette så tydelig. Det har nemlig fra flere hold blitt hevdet at Nærpolitireformen ikke er en sentraliseringsreform.

Sentraliseringen må på mange måter ses i sammenheng med økt formalisering som er et av hovedfunnene, framhever Glomseth.

Annen forskning på politireformer i andre land har vist samme tendens. Da forskere undersøkte konsekvenser av politireformene i Nederland og Skottland, fant man også økt sentralisering og formalisering som ikke-intenderte konsekvenser av politireformene i de to landene.

Sliter med læring

«Politireformen og alt det den medfører er en barriere for læring og utvikling. Drift og reform er stress og en barriere».

– Hva gir grunnlag for bekymring i de svarene du har fått fra politilederne?

– Det mest bekymringsfulle slik jeg ser det er to faktorer som lett kan ses i sammenheng.

Først og viktigst er hva disse topplederne påpeker om barrierer for læring og utvikling av politiet. De peker på manglende planer, organisering, systematikk og oppfølging. Noen mener også lederne har svak kompetanse på denne viktige delen av lederrollen. Dette rimer dårlig med idealet om et kunnskapsbasert politi. Dette er noe etaten virkelig må ta tak i og følge opp, sier Glomseth.

– Dette mener jeg må ses i sammenheng med at topplederne også påpeker at politi og påtalemyndighet må bli mer strategisk, altså styrke sin strategiske kapasitet.

Mer formelt og mer profesjonelt

Ut fra intervjuene med de 16 topplederne kan man blant annet trekke følgende konklusjoner om utviklingen i norsk politi de siste årene:

• Det har skjedd en betydelig sentralisering av politiet langs flere spor, en økt hierarkisering og en økt formalisering.

• De fremholder også at styringen i politiet har blitt sterkere. Det er blitt større avstander internt i politiorganisasjonen, og at avstanden mellom politiets toppleder til politiets omgivelser og relevante samarbeidspartnere har økt.

• Politimesterrollen er i endring – den er både blitt mer krevende og mer konsentrert om virksomhetsstyring. Den er også blitt fjernere fra medarbeiderne og den politifaglige aktiviteten. Rollen som embetsmann er tonet ned, mens rollen som konsernsjef er blitt mer tydelig. Handlingsrommet for topplederne oppleves, og er trolig, trangere enn før.

• Politiet har blitt betydelig profesjonalisert på en rekke områder de senere årene. Blant annet når det gjelder ledelse gjennom markant styrket kompetanse i politiutdanningen, forbedring av eksisterende arbeidsmetoder og -prosesser og utvikling av nye, samt nytt og bedre utstyr og innføring og økt bruk av teknologi.

Proffere ledelse

Videre peker flere av topplederne på at ledelsesprosesser er blitt profesjonalisert. Dette er et trekk som trolig gjelder de alle fleste organisasjoner og virksomheter i offentlig sektor, mener Glomseth.

– Det er en generell trend som selvsagt har slått inn i politiet. Det er en konsekvens av New Public Management. Du finner det samme i flere andre lands politi, eksempelvis i engelsk politi, sier han,

– Er mer styring «bra»?

– Det er bra i den forstand at begrensede offentlige ressurser styres mot prioriterte områder og mål. Det kan bidra til økt effektivitet og et mer likt politi, altså at polititjenestene utover landet blir mer lik for den enkelte borger og det enkelte lokalmiljø. Dette er positivt.

– På den annen side innebærer sterkere styring, økt byråkratisering, mer toppstyring, mindre lokalt handlingsrom. Det blir mer fokus på administrasjon og rapportering, blikket rettes oppover i organisasjonen, vi får mer «lydige» politimestre og mindre fokus på borgerne og på fag og faglig utvikling, sier Rune Glomseth.

Mangler «HR-kompetanse»

«En barriere for læring og utvikling er at vi er for svake på ledersiden».

Intervjuene viser at topplederne mener at politiet er mer profesjonalisert og blitt en tydelig «kunnskapsorganisasjon». Men samtidig peker de på manglende organisering, planer og systematikk for læringsprosesser samt mange lederes manglende kompetanse som en stor utfordring.

– Dette virker som at to sider av samme sak står i kontrast til hverandre?

– Jo, det kan man si. Men her er bildet litt komplekst ved første øyekast. Topplederne peker på økt kompetanse hos medarbeiderne først og fremt ved utdanningen på Politihøgskolen, og profesjonalisering av politiets arbeidsprosesser, altså hvordan saker etterforskes og hvordan ulike operasjoner håndteres og løses. Dette handler om fagkunnskap og hvordan politiet som profesjon stadig har blitt bedre, mer kompetent og stadig dyktigere, forklarer Glomseth.

– Videre fremhever disse lederne sterkere styring og mer profesjonaliserte styrings- og ledelsesprosesser. Her snakker de om virksomhetsstyringenslik jeg ser det, fortsetter han.

– Når topplederne så tydelig framhever at det er svak systematikk, svak kompetanse og svak prioritering av læringsprosesser, handler det for meg om HR-aspektet ved politilederrollen som åpenbart ligger noe tilbake. Den har ikke blitt tilstrekkelig og virksomt prioritert på noen ledelsesnivåer i politi og påtalemyndighet over tid. Her ligger en utfordring for hele virksomheten. Det er åpenbart at dette må på dagsorden. Her må det komme et kompetanseløft. Dette feltet og denne delen av lederrollen må gis status, mener Glomseth.

Ifølge politi-forskeren har aller fleste som blir ledere i politiet en faglig bakgrunn, enten som polititjenestemann eller jurist. Mange av dem har militær bakgrunn og er best på «kommandoledelse». De mangler generell og «myk» HR- og lederkompetanse.

«Politiet har i mange år vært preget av ledere med befalsutdanning, og de er fremdeles veldig preget av den. Mange viser en slags militant management-tilnærming og ikke ledelse. En slik lederstil fungerer ikke med kunnskapsmedarbeidere».

Må styrke strategiarbeidet

«Det er mindre handlingsrom, og det er lite rom til å styre ressursene».

– Hva menes egentlig når topplederne etterlyser at politiet må «styrke sin strategiske evne»?

– Slik jeg tolker de 16 topplederne handler det her både om hva strategibegrepet skal fylles med i en politisammenheng sett i et topplederperspektiv, hvordan drive strategiprosesser, hvordan implementere strategi i organisasjonen og daglig drift-perspektiv. Det handler om kunnskap, bevissthet, prioritering, tradisjoner og kultur i en etat som er hendelsesstyrt og som tradisjonelt har hatt et kortsiktig fokus.

– Jeg tror også at man her kan peke på skillet mellom prat og praksis. Det vil si at politiet har planer og strategier, men man kan stille spørsmål ved hvor tett koplingen er mellom strategi og daglig oppgaveløsning, sier Glomseth.