Annonse
EU-president Charles Michel har mange krevende saker han skal lose medlemslandenes ledere gjennom på toppmøtet denne uken.  Foto: Olivier Matthys / AP / NTB    

Store saker og lite tid for EUs ledere

Tre uker før det nye året ringes inn, har ikke EU et budsjett å forholde seg til. Riktignok ble lederne i sommer enige om et langtidsbudsjett og en gigantisk redningspakke for å få økonomien på fote igjen etter pandemien, men nylig satte Polen og Ungarn seg på bakbeina.

De to landene la ned veto på grunn av en klausul om at pengestrømmen kan knipes igjen dersom et land ikke respekterer rettsstatens prinsipper. Dermed står unionen fortsatt uten en vedtatt budsjettramme for de neste sju årene. Uten budsjett har de heller ingen redningspakke.

Reserveløsninger

Saken er ikke formelt på toppmøtets dagsorden, men håpet er at de to gjenstridige medlemslandene kan overtales i Brussel denne uken. Uten et budsjett på plass gir det lite mening å diskutere saker som krever at man har penger å bruke.

Samtidig snakkes det om nødløsninger som ingen egentlig ønsker. EU-maskineriet kan drives videre måned for måned med en tolvdel av 2020-budsjettet. Men det betyr både mindre penger og at man ikke kan starte nye programmer som er en del av budsjettpakken.

EU-kommisjonen har også varslet at gjenreisingsfondet kan videreføres med de 25 øvrige medlemslandene dersom Polen og Ungarn ikke føyer seg. Dermed vil de to landene gå glipp av midler fra fondet på rundt 8.000 milliarder kroner.

Klima

Det som er en formell hovedsak, er et nytt klimamål for 2030. Håpet er å vedta utslippskutt på «minst 55 prosent» innen tiåret er omme, en klar skjerping av dagens mål på 40 prosent.

I spørsmål om klimakutt er Polen igjen blant dem som sleper føttene etter seg. For et år siden ble det gjort unntak for nettopp Polen da EU gikk inn for klimanøytralitet. Landet skulle få komme etter «i sitt eget tempo», het det da.

Også andre land er misfornøyde med forslaget som ligger på bordet. Dermed kan det være duket for en lang klimadebatt, og det kan bli tøft for EU-president Charles Michel å lande et enstemmig vedtak.

Sanksjoner

En annen vrien nøtt er situasjonen øst i Middelhavet og forholdet til Tyrkia. Det har blitt mer anstrengt i det siste, ikke minst etter at Tyrkia sendte et leteboringsskip inn i farvann som Hellas anser som sitt.

Spørsmålet om nye sanksjoner ble utsatt i høst, med beskjed til tyrkerne om å endre atferd. Det har ikke skjedd.

– Vi vil ha en debatt om dette på toppmøtet 10. desember, og vi er klare til å ta i bruk alle virkemidler vi har til rådighet, sa Michel nylig.

Det er ikke opp til toppmøtet å vedta ytterligere sanksjoner, men det er likevel ventet at lederne vil gi sin politiske velsignelse.

Brexit kaster skygge

Med andre ord er det nok av vanskelige saker å diskutere, og over det hele henger brexit som et spøkelse.

Forhandlingene om det fremtidige forholdet til Storbritannia er fortsatt ikke i havn, og et er fortsatt betydelig avstand i spørsmål rundt konkurranseregler, fiskeri og håndheving av en eventuell avtale.

Onsdag, kvelden før toppmøtet, ble saken løftet til høyeste nivå. Da dro Boris Johnson til Brussel for å snakke med EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen om situasjonen.

Brexit er ikke tema for toppmøtet, men von der Leyen kan komme med en orientering om møtet med Johnson.

Annonse
Annonse