Ledelse

Toppidretten er veldig systematisk og verdidrevet. Det handler om å sette seg noen mål og verdier og så jobbe med menneskene og organisasjonen for å nå dit, beskriver toppsjef i Norsk Tipping, Åsne Havnelid.

– Leder­filosofien min er ­veldig preget av idretten

Hun ble leder bare tre år etter at hun var ferdig utdannet. Siden den gang har Åsne Havnelid gått fra lederjobb til lederjobb.

Publisert Sist oppdatert

Hvert år skaffer Åsne Havnelid over fem milliarder kroner som regjeringen kan dele ut til idrett, kultur og andre gode formål.

Som administrerende direktør i Norsk Tipping skal hun lokke nordmenn til norske pengespill framfor de utenlandske, samtidig som hun skal motvirke at de utvikler spillavhengighet.

Dagens Perspektiv intervjuer spillsjefen på videosamtale fra hjemmekontoret hennes i Asker. Under koronapandemien er det der hun tilbringer det meste av arbeidstiden. Bare unntaksvis drar hun til «Tippinga», som hun kaller det, altså hovedkontoret i Hamar.

Skummelt med første lederjobb

Bare tre år av arbeidslivet har Åsne Havnelid ikke vært leder. Det var så lenge hun som nyutdannet økonom rakk å undervise på Toppidrettsgymnaset, før hun fikk tilbud om å bli rektor. Da var hun 28 år og hadde nylig fått datteren Vaar.

– Det var skummelt å takke ja til den jobben. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle klare det. Men jeg tenkte at hvis de vurderer meg som kvalifisert, så får jeg vel gripe muligheten, forteller hun.

Jeg tenkte at hvis de vurderer meg som kvalifisert, så får jeg vel gripe muligheten

Siden den gang har hatt tunge lederstillinger innenfor idrett, luftfart, humanitært arbeid og nå pengespill. Hun er ikke redd for å gå inn på nye fagområder.

– Min hovedkompetanse er at jeg kan bidra til å videreutvikle organisasjonen og menneskene, sier hun.

Spilte med gutta

Idrettsinteressen har fulgt henne hele livet. Fra barndommen i Asker på 60-tallet, der hun vokste opp med lærerforeldre og en fem år eldre storebror. Det fantes ikke noe jentelag i fotball, så hun startet med å spille på guttelaget, i tillegg til å drive med alpint, som etter hvert ble den store lidenskapen.

Et par beinbrudd gjorde at hennes egen utøverkarriere stoppet opp. Men hun tok trenerkurs ved siden av gymnaset og diplomøkonomstudiet på Handelsakademiet (nå BI).

Selv om arbeidsgiverne sto i kø for å ansette nyutdannede økonomer i finansbransjen, valgte hun å starte ved Toppidrettsgymnaset, der hun både kunne undervise i økonomi og være trener i alpint.

Min hovedkompetanse er at jeg kan bidra til å videreutvikle organisasjonen og menneskene

Derfra ble hun hentet inn av toppidrettssjef Bjørge Stensbøl til å bli assisterende toppidrettssjef i Olympiatoppen. Etter noen år i flyselskapet Braathen/SAS gikk hun tilbake til idretten og fikk oppdraget med å være direktør for Ski-VM i Holmenkollen i 2011.

Åsnes metode

Hun kan fortsatt se ut som om hun representerer norsk idrett, når hun møter Dagens Perspektiv på video med norsk strikkekofte og en stor treningsklokke rundt håndleddet.

– Lederfilosofien min er nok veldig preget av idretten, sier hun.

Hun mener det er en myte at idretten er så individfokusert.

– Toppidretten er veldig systematisk og verdidrevet. Det handler om å sette seg noen mål og verdier og så jobbe med menneskene og organisasjonen for å nå dit. Det er en tankegang jeg har tatt med meg hele veien, sier hun.

Når hun går inn som leder i en organisasjon tenker hun på samme strukturerte vis.

– Først handler det om å bli kjent og kartlegge kulturen og hvor vi står. Så er spørsmålet hvor vi ønsker å være i framtiden. Og så kan vi finne ut hvordan vi skal nå dit, hvilken organisasjon og kultur vi trenger, beskriver hun.

Ganske ordentlig

– Hvordan tror du dine egne medarbeidere vil beskrive deg som leder?

– Jeg tror jeg blir sett på som jordnær og forutsigbar, med en solid verdiplattform, sier hun og nøler, før hun legger til:

– De vil nok si at jeg er ganske ordentlig. Og kanskje hardtarbeidende, med god arbeidskapasitet.

Da Ski-VM var over i 2011 gikk hennes ferd fra idretten og til humanitært arbeid. Hun ble den første kvinnelige generalsekretæren i Røde Kors. Det ble seks intense år.

– Menneskemøtene både i Norge og rundt omring i verden, blant annet langs flyktningruta fra Syria til Norge i 2015 gjorde inntrykk. Det gir noen perspektiver, sier hun.

Samfunnsoppdraget

Den røde tråden i karrieren hennes handler om et samfunnsansvar, mener hun.

– Jeg har gått etter ting jeg brenner for, der jeg har et engasjement, sier hun.

Selv om Norsk Tipping er et aksjeselskap som tjener store penger, ser Havnelid også på sjefsjobben der som et samfunnsoppdrag.

– Norsk Tipping er et sosialpolitisk virkemiddel: De som ønsker å spille skal få et tilbud om det i ansvarlige rammer, sier hun.

Jeg har gått etter ting jeg brenner for

Det heleide statlige selskapet skal «tilby pengespill i betryggende former under offentlig kontroll», ifølge statens eierberetning for 2019.

Målet er å redusere spilleproblemer ved å kanalisere nordmenns spillelyst inn mot et ansvarlig tilbud.

I tillegg peker hun på at alt overskuddet fra spillene går til gode formål. Og det er ikke lite. I 2019 fikk selskapet inn over fem og en halv milliard kroner. Det gjør at regjeringen hvert år kan dele ut store summer til idrett, kultur og andre samfunnsnyttige formål.

Kjører alpint med barnebarna

Når Havnelid ikke jobber, går det fortsatt mye sportslige aktiviteter. Selv om hun selv betegner det mer som mosjon for å holde helsa ved like nå.

– Jeg går, løper, padler, sykler, går på ski, litt styrketrening, ramser hun opp, og legger til:

– Og jeg står fortsatt litt alpint sammen med barnebarna mine.

Datteren og de to stesønnene hennes har sørget for at hun har seks barnebarn, fire av dem bor ikke langt unna. Selv når hun ukependler til Hamar har hun forsøkt å hente i barnehagen en gang i uka.

– Jeg savner å se dem nå, akkurat i disse dager med pandemien går jo ikke det, sier hun.

Nye rutiner under pandemien

Havnelid er et rutinemenneske. Vanligvis står hun opp klokka seks for å være først på jobb, med sin faste matpakke som består av to brødskiver med leverpostei. Hun ukependler fra Asker til Hamar og bor i pendlerleiligheten 3-4 dager i uka.

Nå har koronapandemien kastet om på alle rutiner. Hun jobber fra hjemmet i Vollen i Asker og spiser knekkebrød foran pc-en, mens hun har videomøter «butt-i-butt». Til tross for tiden hun sparer på pendlingen, savner hun å være på jobb.

– Jeg merker hvor glad jeg blir når jeg får dra på «Tippinga» og møte kollegene mine, sier hun.

Hun opplever at pandemien begynner å slite på organisasjonen.

Jeg merker hvor glad jeg blir når jeg får dra på «Tippinga»

– I vår var det litt mer adrenalin, en følelse av at dette skal vi klare. Så ble det tyngre i høst da pandemien blusset opp igjen, og nå begynner slitasjen å merkes.

Mens mange i vår tenkte i retning av at det burde brukes mer hjemmekontor, tror hun at mange nå begynner å se verdien av de fysiske menneskemøtene. Selv tror hun at en del reiser vil erstattes av digitale møter også i fremtiden. Men ikke alt fungerer like godt digitalt.

– Mer kompliserte utviklingsoppgaver, langsiktige strategier, det å bygge kultur og relasjoner, det får du bedre til når du er sammen, mener hun.

Økt spillavhengighet under pandemien

Selv tror hun at hun har blitt bedre på kommunikasjon i løpet av pandemien.

– En slik unntakssituasjon gjør at man må være mye tydeligere i kommunikasjonen, og heller kommunisere for mye enn for lite.

Koronatiden har også påvirket nordmenns spillevaner. Antall spillavhengige har økt under pandemien. Det bekymrer Havnelid.

– Når mange er permittert og sitter hjemme og har bedre tid, kan flere få en usunn spillatferd, sier hun.

Rett før jul satte de derfor inn flere såkalte «ansvarlighetstiltak», som blant annet å senke grensen for hvor store beløp du kunne spille for og å korte inn tiden du kunne spille før du fikk en obligatorisk pause.

Å bygge kultur og relasjoner får du bedre til når du er sammen

Det er om lag 50 000 nordmenn som lider av pengespillproblemer. Havnelid kjenner på ansvaret selskapet har som leverandør av pengespill i Norge.

– Vi må ha spill som er så attraktive at folk velger oss, men samtidig ha ansvarlige rammer, sier hun, og legger til:

– Det store flertallet av de som spiller bruker lite penger. Men noen, spesielt de som spiller de raske nettbaserte spillene, spiller for mye penger, og noen utvikler et problem, beskriver hun.

Råd til unge ledere

Hun mener det er et viktig argument for å ta vare på monopolet Norsk Tipping har til å drive med pengespill i Norge. Men denne eneretten blir stadig utfordret. Utenlandske spillaktører er ivrige etter å komme inn på det norske markedet.

Å holde tett kontakt med myndighetene og de politiske partiene om fremtidig spillpolitikk er derfor en viktig del av jobben til den erfarne lederen.

– Hva er du mest stolt av å ha fått til som leder av Norsk Tipping?

– Vi har levert et forutsigbart overskudd som går til gode formål, vi har fått på plass flere ansvarlighetstiltak og vi har fått flere til å velge spill innenfor Norsk Tipping, ramser hun opp.

Noen ganger må man vokse inn i skoene man skal fylle

– Hvilket råd ville du gitt til deg selv som 28 år gammel fersk leder, med den erfaringen du har i dag?

– Hvis du blir spurt, grip mulighetene du får og si ja! Selv om du er usikker på om du er kvalifisert for det, sier hun.

Det pleier hun også å si til de unge kvinnene hun er mentor for.

– Noen ganger må man vokse inn i skoene man skal fylle, sier hun.

Et annet råd hun gir er at man må være villig til å prioritere hva man bruker tiden sin på, og ikke minst klare å prioritere vekk noen ting.

– Jeg har prioritert familie og jobb. Og å holde meg i form. Ikke så mye annet, sier hun.

Mini-CV: Åsne Havnelid (59)

  • Stilling: Administrerende direktør i Norsk Tipping

  • Leder for: Rundt 420 ansatte

  • Født og oppvokst: Født 28. mars 1961 og vokst opp i Asker.

  • Utdanning: Diplomøkonom fra Handelsakademiet (nå BI) (1985)

  • Arbeid: Lærer og så rektor ved Norges Toppidrettsgymnas (1985-1995), assisterende toppidrettssjef i Olympiatoppen (1995-2004), ansvarlig for de kabinansatte i SAS/Braathen (2004-2007), direktør for Ski-VM 2011 (2007-2011), generalsekretær i Norges Røde Kors (2011-2016)

  • Familie: Gift med Terje, en datter, to stesønner og seks barnebarn.

  • Fritidsinteresser: Trening, friluftsliv, matlaging og lesing.

Powered by Labrador CMS