Arbeidsnarkomane er ofte i dårlig humør på jobben

De arbeidsnarkomane er i dårligere humør enn kollegaene sine, viser en studie gjort av italienske forskere som er omtalt hos MedicalXpress og psykologisk.no.

I alt 139 kontoransatte deltok i studien, og i løpet av tre dager rapporterte de om eget humør og arbeidsmengde opptil seks ganger per arbeidsdag. De ble også testet for jobbavhengighet.

Forskningsresultatene viser at medarbeidere som ble definert som arbeidsnarkomane, eller jobbavhengige om du vil, i snitt var i dårlig humør enn de andre gjennom hele arbeidsdagen.

At arbeidsmengden kunne variere i løpet av arbeidsdagen, så ikke ut til å ha noe å si.

Lite arbeidsglede

Men – man skulle jo kanskje tro at arbeidsnarkomane finner glede i å jobbe, siden de tross alt bruker så mye av tiden og kreftene sine på nettopp det?

Slik ser det ikke ut til å være, skal man tro funnene i denne studien.

En av professorene bak forskningen, Cristian Balducci fra universitetet i Bologna, snakker om fraværet av arbeidsglede i en pressemelding om studien. Han sier at all den tid funnene viser at de arbeidsnarkomane i snitt var i dårligere humør enn kollegaene sine, så ser det ikke ut at de arbeidsnarkomane opplever mer glede over arbeidet sitt enn andre.

«Tvert imot. Funnene peker i retning av at det som starter med en euforisk følelse går over til en negativ følelsesmessig tilstand; noe som også er kjent fra andre former for avhengighet. De negative følelsene gjennomsyrer hele personen; selv på jobben», uttaler Balducci.

Forskerne beskriver de arbeidsnarkomanes sinnsstemning som en følelsesmessig forflatning.

Når jobben blir en tvang og besettelse

Steffen Torp er professor i helsefremmende arbeid ved Universitetet i Sørøst-Norge, og har sammen med sine kollegaer gjort to studier av arbeidsnarkomani i Norge. Han er ikke overrasket over de italienske funnene. De har selv funnet noe av det samme.

– Men først, hva er egentlig det å være arbeidsnarkoman?

– Det er ulike definisjoner, men slik vi forstår arbeidsnarkomani, så handler det om å jobbe veldig mye, være sterkt involvert i arbeidet sitt og at jobbingen skjer med en viss tvangsmessighet og besettelse. Og det tvangsmessige er viktig her, det er det som skiller de arbeidsnarkomane fra den jobbengasjerte, forklarer Torp.

– Der den jobbengasjerte setter seg ved tastaturet eller går til jobben med glede, så gjør ikke den arbeidsnarkomane det. Han jobber fordi han føler han må. For å ha kontroll.

Både de italienske forskerne og Steffen Torp viser til at arbeidsnarkomani, som også omtales som jobbavhengighet, har mange likheter med andre typer avhengighet; herunder gambling og alkoholisme. Den norske professoren beskriver det som at de som lider av avhengighet, føler at de «må» ha «påfyll»; selv om de ikke nødvendigvis har lyst.

Ifølge Torp varierer forekomsten av jobbavhengighet fra 5 til 25 prosent, alt avhengig av hvilke definisjoner og metoder som er brukt i de ulike forskningsstudiene.

Dårligere mental helse

Torp har sammen med sine kollegaer gjort to studier av arbeidsnarkomani. Den første handlet om arbeidsnarkomani og helse. Her deltok 118 mellomledere i en norsk kommune. Den andre handlet om sammenhenger mellom arbeidsmiljø, arbeidsnarkomani og jobb-familiekonflikt hos universitetsansatte. Her deltok 4.700 ansatte fra tre norske universiteter.

Når Torp ikke sier at han ikke er overrasket over italienernes funn, er det fordi de stemmer ganske godt overens med det de selv har funnet.

– Våre studier viste at de arbeidsnarkomane rapporterte om mer å gjøre og dårligere mental helse enn andre. De rapporterte også at om at de følte at de måtte jobbe; en tvangsmessighet.

I den andre studien fant de at arbeidsnarkomane i større grad enn andre opplever konflikt mellom arbeidet og familielivet.

Hvem blir arbeidsnarkomane?

Men hvorfor blir noen mennesker så hekta på jobben at de blir arbeidsnarkomane og avhengige av å jobbe, jobbe, jobbe?

Steffen Torp har ikke et klart svar med to streker under. De har ikke forskningsmessige bevis for dét, men han tror at flere faktorer kan spille inn:

– Det å jobbe veldig mye skapes ikke nødvendigvis av jobben, men av hva slags type du er og hvilke personlighetstrekk du har. Det kan være slik at de arbeidsnarkomane skaper seg mye arbeid, sier professoren.

– Men jeg tror ikke dette er den eneste årsaken. Jeg tror at også arbeidsmiljø og kultur har mye å si. Hvis det er en kultur på arbeidsplassen for å jobbe fryktelig mye, kan det være en ekstra trigger for dem som har egenskaper som nører oppunder arbeidsnarkomani.

– Ikke ansett arbeidsnarkomane som mellomledere

De italienske forskerne advarer mot at jobbavhengighet medfører helserisiko, både for mental helse og for fysiske stressrelaterte sykdommer. De advarer arbeidsgivere mot å oppmuntre til en jobbkultur der det å jobbe på kvelder og i helgene er «normen».

Å engasjere seg usunt mye i jobben, kan dessuten ha en smitteeffekt. I studien finner de at mange av de arbeidsnarkomane har ansvarsfulle jobber, og dermed innflytelse på kollegaer og medarbeidere.

Torp mener det er flere grunner til at arbeidsgivere bør forsøke å forhindre arbeidsnarkomani. Den det gjelder kan få helseproblemer, og den arbeidsnarkomanes dårlige humør og arbeidsvaner kan også spre seg i arbeidsmiljøet.

Steffen Torp påpeker imidlertid også at den som jobber ekstremt mye, og kan virke veldig engasjert, ikke nødvendigvis er særlig effektiv og produktiv.

– Mitt råd til ledere, er at de må unngå å utnevne arbeidsnarkomane til mellomledere. For den arbeidsnarkomanes egen skyld, men også for arbeidsmiljøets og produktivitetens skyld.

– En mellomleder vil ofte forsøke å skape en arbeidskultur som ligner lederens egen måte å jobbe på. Det tror jeg ikke er bra. Vi trenger ledere som har balanse mellom arbeid og fritid. Det har ikke de arbeidsnarkomane.