Bodø/Glimt – Nord-Norges sterkeste merkevare

­Midt i TV-bildet når Glimts suksess analyseres står Kjetil Knutsen, lagets geniforklarte trener.

I intervju etter intervju snakker han om prestasjon, læring og utvikling. Han skryter aldri av Glimts suksess, for suksess er et ord både han eller resten av klubbens ledere forsøker å unngå å bruke. Til det kjedsommelige fokuserer han om hva som må forbedres. Det er lett å få inntrykk av at Knutsen er Glimt. Han er utvilsomt Bodø/Glimts hærfører, treneren som leder sitt lag med selvsagt autoritet i en ny gullkamp. Likevel vil han ikke la seg intervjue om klubbens ledelsesfilosofi og de sportslige sjumilsstegene som har brakt klubben inn i en ny tidsregning.

Når Knutsen er taus om alt annet enn det sportslige, er det andre som gjerne analyserer Bodø/Glimts vei til topplag og Nord-Norges sterkeste merkevare. Dagens Perspektiv har snakket med en rekke personer i og rundt klubben, og felles for alle er at de peker på et sterkt kollektiv og tydelige ledere − i flertall. De snakker om Glimt som et lag, og Knutsen som en lagbygger og en lagspiller. Og at hele klubben har innsett nødvendigheten av sportslig og forretningsmessig profesjonalisering, ærlig meningsutveksling, temperatur og friksjon for å stimulere til ny læring.

Det er som et hardtarbeidende kollektiv Bodø/Glimt i fjor kunne bokføre et resultat på 71,5 millioner kroner, 66 millioner bedre enn budsjettert. Eller sagt på en annen måte; Knutsen fortjener stråleglansen som nå omgir ham og laget, men én mann er aldri et lag. Selv om Ulrik Saltnes, en av klubbens tydeligste spillerprofiler, i fjor uttalte til Nordens viktigste fotballmagasin, Offside, at «Knutsen er et ledergeni», om enn ikke et fotballgeni, som Pep Guardiola. Slik Saltnes ser det, er Knutsen treneren som har fått alle spillerne til å tenke på en ny måte; til å bli et lag som er «flink til å ta i sammen», på de riktige tidspunktene i spillets gang. Selv ble Knutsen sitert i Offside på at det er «viktig å ha ett smalt fokus. Fokusere på det du kan påvirke, og ikke hundre saker samtidig».

Grønt superlag

Glimt er fokusert også utenfor banen. Og her er det andre av klubbens ledere som er i førersetet; som viser at klubben mener alvor med å postulere at Glimt er «mer enn en fotballklubb». I klubbens strategi, Vårres måte, er to ord viktigere enn alle andre; «bærekraft» og «utvikling». Dette betyr at i tillegg til å vinne fotballkamper skal Bodø/Glimt også bli et grønt superlag. En klubb der bærekraft, slik det er formulert i FNs bærekraftsmål, skal bidra til at folk i Bodø, og alle Glimt-fans, engasjerer seg for bygge sterkere og bærekraftige lokalsamfunn. Og en miljøvennlig fremtid.

I slutten av september kunne daglig leder Frode Thomassen la seg avbilde sammen med direktør Morten Solberg Watle i hydrogenselskapet GreenH, etter at en avtale om et treårig samarbeid var signert. GreenH jobber for å få på plass en hydrogenfabrikk i Bodø innen to år, og arbeider for å bidra til at den store fergetrafikken mellom de mange øyene i Nordland så raskt som mulig kan drives på grønn energi.

I tillegg til å etablere et samarbeid med en ambisiøs enkeltaktør, har Bodø/Glimt nylig vært vertskap for samtaler mellom en rekke miljø- og energiaktører; GreenH, Bodø kommune, Miljøstiftelsen Zero, Bodøregionens utviklingsselskap, og olje- og energiminister Terje Aasland. For alle disse er målsetningen at Salten-regionen med i alt åtte kommuner skal være i front i arbeidet med grønn omstilling. I dette arbeidet har Glimt funnet sin plass, og opptrer som langt mer engasjert i samfunnsutviklingen enn det som er vanlig for fotballklubber. «La oss inspireres av fotballeventyret, og vise at Bodø hører hjemme i toppen av Europa også innen grønne transportløsninger», uttalte GreenH-direktør etter å ha fått Bodø/Glimt som partner.

Dette engasjementet har vært synlig gjennom klubbens egne bærekraftsprogram Action Now siden 2019, og nå, etter fire år med enorm medieoppmerksomhet nasjonalt og internasjonalt, har Glimt kommet i posisjon til å være en resultatorientert medspiller i politiske prosesser klubben ønsker å gå inn i.

Moderne samfunnsaktør

Det mest iøynefallende til nå er at Glimt bidrar til et et positivt bilde av Nord-Norge.

− Klubben løfter stoltheten til nordlendingene, skaper møteplasser for følelser og store opplevelser, sier avtroppende Bodø-ordfører Ida Pinnerød (Ap) til Dagens Perspektiv. I en landsdel som sliter, spesielt med et synkende folketall, mener Pinnerød at Glimts rolle som fyrtårnet for en hel landsdel er ekstra viktig nå.

− Vi trenger alt som kan skape stolthet og glede, sier hun. I Bodø/Glimts strategi er stolthet også et av nøkkelordene, men klubben slår fast at den skal utfordre det etablerte, og er klar for å «legge til rette for innovative partnerskap som skal bygge vår smarte grønne fremtid». Målsetningen viser en klubb som tør fremstå som en samfunnsdebattant. Men for å lykkes med dette, og få med seg partnere i dette løftet, er det avgjørende at Knutsen og hans spillere fortsetter å få ballen i mål. For det er fotballprestasjonene som gir Bodø/Glimt en talerstol.

I fjor kunne nordlendingene ha feiret at det var femti år siden nordnorske fotballklubber fikk adgang til å spille i den øverste divisjonen her til lands. Men ingen nordfra var inne på tanken om å rippe opp i fortidens diskriminering. For i fjor, som året før, og året før det igjen, tok hele landsdelen, kanskje minus en hard kjerne TIL-supportere i Tromsø, en skål for at Bodø/Glimt har blitt et lag hele fotballverdenen har fått øynene opp for. Glimt har virkelig blitt det superlaget supporterne sang om allerede i 1975, da klubben slo Vard fra Haugesund i cupfinalen på Ullevaal. Og ble den første nordnorske klubben som vant et nasjonalt mesterskap.

I en fersk masteroppgave, 'Vinnende lederskap i nord: Lærdom fra Bodø/Glimts vei til suksess (Nord universitet 2023) skriver Marianne Grenheim Hunstad, Ane Karlsen og Marianne Bahr Simonsen «at det er sannsynlig å anta at Bodø/Glimt har bidratt mer til økt attraktivitet og oppmerksomhet til nord enn noen annen enkeltbedrift har gjort de siste årene». Et hovedpoeng, som forfatterne mener er overførbart til andre virksomheter, er at Bodø/Glimt ikke definerer suksess som et mål, men at arbeidet frem mot å lykkes er selve suksessen (se tekstboks).

De tre mener at Bodø/Glimts resultater og arbeidsmetoder stimulerer til «økt attraktivitet, bolyst og blilyst i Nord-Norge».

«Nord-Norges Coca-Cola»

For folk nordfra var Glimt med andre ord en storhet lenge før trenerlegenden José Mourinho ble påført sitt mest ydmykende tap, og AS Roma ble feid av kunstgresset på Aspmyra med resultatet 6-1. Men den virkelige storhetstiden startet så sent som i 2019, etter en kalddusj i Obos-ligaen året før, og reell konkursfrykt. Etter det har alle piler pekt oppover. Bodø/Glimt har skrevet nasjonal idrettshistorie og hatt euforisk innvirkning på folkehelsen i nord.

Pinnerød uttalte til Dagens Perspektiv dagen etter at det var klart at Glimt igjen var klar for gruppespillet i Conference League, denne gangen mot blant andre belgiske Club Brügge og tyrkiske Beshiktas, at «Bodø/Glimt er større enn Bodø; større enn alt annet vi har her oppe». En annen supersupporter, næringssjefen i Bodø kommune, Daniel Bjarmann-Simonsen, er helt enig.

− Glimt er Nord-Norges Coca-Cola. En merkevare i en helt annen liga enn alt annet i en brand-fattig landsdel, sier han til Dagens Perspektiv. Han trekker fram klubbens bærekraftsinitiativ, som han påpeker er langt mer enn prat, og at det for Glimt handler om alt fra avfallshåndtering til produktene som klubben selger.

− Klubben har omsorg for helheten, også utenfor egen virksomhet. Den lever av resultater, og er opptatt av både en svart og en grønn bunnlinje, sier Bjarmann-Simonsen. Og legger til at Glimts suksess også har en sammenheng med at klubben er mer opptatt av folk enn tall.

− Rekkevidden av det vi får til er vanskelig å ta inn. For Glimt er nå større enn det vi selv tror.

For noen år siden var vi en klubb som skulle utvikle gode fotballspillere, nå er vi definitivt ikke en utviklingsklubb lenger, sier Thomassen til Dagens Perspektiv.

Glimt har blitt en nasjonal toppklubb med internasjonale ambisjoner, og tør å innrømme det. Men i motsetning til mange andre toppklubber i Europa budsjetterer ikke Bodø/Glimt med de pengene som eventuelt kommer inn gjennom spill i Europa. Og klubben budsjetterer heller ikke med eventuelle spillersalg.

− Vi lager budsjetter med utgangspunkt i at vi spiller oss til en fjerdeplass i Eliteserien, og at vi når tredje runde i NM-cupen, sier Thomassen til Dagens Perspektiv.

− Dette er en holdning som andre så absolutt kan lære av, sier Bahr Simonsen. Denne nøkternheten, sammen med de sterke resultatene, mener hun gjør Bodø/Glimt til en stadig mer attraktiv partner for det nasjonale næringslivet. Og Thomassen mener nå at det er et tidsspørsmål før klubben også får internasjonale samarbeidspartnere.

«Vårres måte» å realisere drømmer på

− Mange vil nå finne ut hva suksessen bunner i, sier Thomassen som tillater seg å betegne Glimts utvikling som en suksess. Selv om det egentlig strider med Glimts meget nøkterne håndtering av medgang.

Han og andre i Glimts trener- og lederteam er nå etterspurte foredragsholdere, og de siste årene har forskere innen flere disipliner ved Nord universitet studert klubben og analysert den utviklingen Bodø/Glimt gjennomgår.

I Bodø/Glimts overordnede strategi, som revideres hyppig ettersom utviklingen går rasende fort, slås det fast at klubben skal finne sin egen vei. Her heter det enkelt og greit: «Vi ser muligheter, vi utvikler. Vi fokuserer på prestasjoner. Vi gjør det i lag. Vi er modige og utfordrer. Vi ønsker ikke å kopiere, vi gjør det på vårres måte.»Klubben definerer seg som et kraftsenter i byen og regionen, A-laget skal være «et lag i kontinuerlig utvikling som presterer nasjonalt og internasjonalt». Per i dag oppfyller klubben egne ambisjonene.

Laget rundt laget

Bodø/Glimts nærmest trassige vilje til å alltid jakte på det som kan bli bedre betaler seg, på alle måter: For spill i Europa betyr store overføringer fra UEFAs pengebinge. Og stadig bedre prestasjoner på banen skaper landslagsspillere og salgbare stjerner. I tillegg skaper den brede anerkjennelsen gode forutsetninger for å være «mer enn en fotballklubb», som strategidokumentet pålegger Glimt å være.

I det som etter hvert har blitt et stort maskineri − 90 ansatte, er det spillerne − Amahl Pellegrino, Ulrik Saltnes, Albert Grønbæk, Patrick Berg, og treneren Knutsen vi ser tydeligst. Men bak det som foregår på det grønne (kunst)gresset har Bodø/Glimt evnet å skape også en annen prestasjonsgruppe, det Thomassen kaller «laget rundt laget». Denne gruppen har de siste årene bestått av en relativt liten kjerne av svært dedikerte mennesker, både i sportslige og ikke-sportslige stillinger. Kjetil Knutsen er selvsagt en av dem, men har selskap med likesinnede, ledere som lever og ånder for både den sportslige og businessmessige utviklingen. Thomassen selv har en fortid som spiller i Fauske-Sprint, Lyn og Stabæk, juniortrener i Lyn, barnefotballsjef i Vålerenga og som underdirektør i Kulturdepartementet. Han leder det arbeidet sportspressen ikke skriver om.

Sammen har Thomassen, Knutsen, lederen for økonomi og administrasjon Svein Tore Hansen, A-lagets sportslige administrative leder Håvard Sakariassen, styreleder Inge Henning Andersen, assistenttrenerne Aasmund Bjørkan og Morten Klavenes og mentaltrener Bjørn Mannsverk vært sjefsutviklerne for Bodø/Glimts gullalder.

Fra Glimt til Oljefondet

Bjarmann-Simonsen, som har vokst opp som Glimt-supporter, sier til Dagens Perspektiv at vi alle har lett for å peke på den ene helten, i dette tilfellet Knutsen, men at det er mange som skal æres for den fremgangen Bodø-Glimt har sportslig, og som bedrift. Næringssjefen bestrider på ingen måte at Knutsen har orkestrert sportslige mirakler, ikke minst smadringen av Roma høsten for to år siden.

− Glimt er et lag som lykkes med Knutsen i front. Bjørkan, som nå er assistenttrener og var hovedtrener da Kjetil Knutsen kom til Glimt, var godt i gang med å bygge laget da Knutsen kom til Bodø, sier han, og understreker at Glimt er en klubb med mange ledestjerner. Ifølge svenske Offside, som i fjor laget en omfattende dokumentarreportasje om klubben (over 23 sider), hadde Bjørkan selvinnsikt god nok til å vike plassen for Knutsen, da Bjørkan så at Knutsen var en bedre leder.

Flere Glimt-spillere og Knutsen er ettertraktet i større ligaer. Men også nøkkelpersoner på laget bak laget er ifølge Thomassen ettertraktet − ikke minst utenfor idrettens arenaer. Det mest kjente eksemplet er Glimts mangeårige mentaltrener, Bjørn Mannsverk, som i fjor ble hentet til et annet suksessrikt lag. Han gikk ikke til utlandet, men til Statens Pensjonsfond Utland, kjent som Oljefondet. Sjefen der, Nicolai Tangen, så raskt at han kunne trenge Mannsverk som «trener» for sine forvaltere. Jobben går ut på å forbedre forvalternes prestasjonsevne, altså en jobb for vårt finansielle landslag.

Line Aaltvedt, kommunikasjonssjef i Oljefondet, forklarer overgangen slik til Dagens Perspektiv:

− Tangen hadde i sin tidligere jobb god erfaring med å jobbe med sportspsykologer, og den første ansettelsen han gjorde i fondet var av ekspert i sportspsykologi, Anders Meland. Han ble ansatt for å jobbe med ansatte på individnivå, hovedsakelig forvalterne våre. Da dette viste seg å være svært vellykket, og vi fikk positive tilbakemeldinger, var det naturlig å ta det et steg videre og jobbe på gruppenivå. Og da kom Mannsverk inn, sier Aaltvedt.

Fjær i hatten

− Tangen var opptatt av hvordan kommunisere innad i en gruppe og hvordan bygge lag, sier hun. − Og ja, vi hadde hørt om hans vellykkede arbeid med Bodø-Glimt. I tillegg har Mannsverk relevant erfaring som jagerflyger, legger hun til.

Mannsverk selv peker ifølge Aaltvedt på at det i begge miljøene, både i Glimt og i Oljefondet, handler om forbedring av egne prestasjoner og utvikling; både som individ og som organisasjon. I business-sammenheng er Mannsverks overgang til Oljefondet en fjær i hatten for fotballklubben fra Bodø.

A-laget, klubbens kjernevirksomhet har, slik Thomassen ser det, klart å optimalisere og kapitalisere på sine prestasjoner, år etter år. Dette er resultatet av et lagarbeid, der også flere av spillerne har vært spesielt viktige som kulturbærere. Han trekker blant flere frem Ulrik Saltnes og Patrick Berg, begge nordlendinger − den ene fra Brønnøysund og den andre tredje generasjon Berg i Bodø/Glimt.

Vinnende lederskap

De som kjenner Glimt best, men likevel ser klubben utenfra, blant dem næringssjefen og forskere, peker på en gjennomgående profesjonalisering av ansatte i alle ledd. Dette har vært viktig for å skape en vedvarende utvikling. Glimt har gått fra å være en fotballklubb som alle andre, der gamle stjernespillere kunne veksle inn sine sportslige meritter med stilinger i administrasjonen, til dagens virkelighet der alle stillinger lyses ut. Bahr Simonsen sier til Dagens Perspektiv at klubben jakter på de beste i alle ledd, uavhengig av geografisk bakgrunn og klubbpreferanser. Glimt er også en av tre norske toppklubber som er medlem i Næringslivets hovedorganisasjon (NHO). Næringssjef Bjarmann-Simonsen mener det viser at klubben er sitt ansvar bevisst i forhold til arbeidslivets lover og regler. De to andre NHO-medlemmene er Vålerenga Fotball og Tromsø IL.

En annen som har sett på Bodø/Glimts betydning for folks liv er Mads Skauge, førsteamanuensis i sosiologi ved Nord universitet. Han forsker på fotballkultur og supporterskap. I artikkelen Kraften i de gule horder: Supporterskap som identitetsmarkør og brobygger skriver han, sammen med Arve Hjelseth, at Bodø/Glimt, skaper tilhørighet, samhørighet (et utvidet vi), identitet og stolthet», og er et «sosialt lim». Kort oppsummert mener han og hans forskerkollega at Bodø/Glimt «legger til rette for møter på tvers av nettverk og identiteter». «Suksessen er mot alle odds», skriver de, og peker på «det trange økonomiske utgangspunktet, plasseringen i fotballpyramiden, demografi og geografi (nord for polarsirkelen, i en liten, ensom og forblåst by ved havgapet). Og de fremstiller det som et uomtvistelig faktum at «aldri før har det vært spilt bedre fotball lenger nord i verden». Skauge mener at Glimt har bevart og videreutviklet den norske supporterkulturen som ble født i Bodø på 1970-tallet. Inntil Glimt-supporterne sang om Bodø/Glimt Superlag, det er det beste vi har i dag, på melodien fra musikalen Jesus Christ Superstar, var det grått og tyst på de norske tribunene. I dag er hele Aspmyra stadion, Glimts hjemmebane med plass til knappe 8000 tilskuere, helgul på hver kampdag.

Medias yndling

Det som Norges Fotballforbund lenge så på som en ubetydelig provinsklubb langt der oppe mot sivilisasjonens yttergrenser, hylles nå i The New York Times, i engelsk sportspresse, i Gazzetta dello Sport, Italias største sportsavis og i svenske Offside.

Den svenske fotballjournalisten Fredrik Tillberg i Offside, følger Glimt tett. Han er imponert over hvordan klubben har investert store penger i spillere, fasiliteter, akademi, personal og organisering for å etablere seg som en skandinavisk toppklubb.

− Fortsatt har Glimt en vei å gå for å komme opp på det øverste nivået sportslig, økonomisk og markedsmessig.Men merker meg at mange nordiske klubber sakte, men sikkert, ser at de kan hente inspirasjon fra Glimts konsekvente utviklingsstrategi, sier Tillberg til Dagens Perspektiv.

− Derimot drøyer det nok til den store massen av fotballsupportere aksepterer Bodø/Glimt som en «virkelig» storklubb. Dette skyldes at klubben i internasjonal sammenheng mangler historisk tyngde. Det betyr at det ikke er så lett å bli kvitt stemplet som den lille klubben fra byen langt der nord. Klubben som overgår seg selv, og trosser utgangspunktet med minimale ressurser. Til tross for at ressursene slett ikke er små lenger, sier han.

At Bodø/Glimts store prestasjoner også leder til store ord er helt naturlig. En som kan få sagt det er næringslivslederen, Benn Eidissen, som selv var med på å redde Glimt fra konkurs.

− Bodø/Glimt er en sterk bevegelse, faktisk så sterk at ikke selv Saltstraumen, verdens sterkeste malstrøm, når Glimt til anklene.