Er i konstant i beredskap

Hver morgen møter rektor Line Pernille Herje Haga elever og lærere ved inngangsdøra med et «God morgen!» og en vennlig påminnelse om å bruke håndsprit og holde én meters avstand.

Det første du ser innenfor dørene til i den moderne, massive kuben av et skolebygg er også bordet med en flaske håndsprit.

Dagens Perspektiv fikk bli med inn på skolen som nå er i gult beredskapsnivå og bare har ett klassetrinn i bygget av gangen.

– Husk en-meter’n!

Rektor tar oss med gjennom det lyse atriet med tre etasjes høyde under taket, og videre innover gangene der vi kan titte gjennom glassveggene inn i klasserommene. Der sitter elevene spredt på hver sin pult, lengst mulig fra hverandre. Mange klasser er fordelt over to klasserom for å få nødvendig avstand.

– Husk en-meter’n, jenter! kvitrer rektor i det vi passerer to elever som sitter akkurat litt for nære hverandre på en benk i gangen for å se på samme mobilskjerm.

Myndighetene har gitt skolen beskjed om at de skal anse ungdommene for å være voksne nok til å ta ansvar for å overholde avstanden selv. Men rektor medgir at det ofte trengs en liten påminnelse.

– Vi har fjernet alle møblene i kantina og sittegruppene i biblioteket. Hvis det står framme sitter elevene plutselig i klynger igjen, sier Haga.

Et ensomt juletre pynter opp kantina. Ellers er det tomt og stille i området der det vanligvis myldrer av elever.

Ansatte og elever bekymret

Inne på rektors kontor får vi høre mer om skolehverdagen under koronapandemien.

– Utfordringen er å klare å gi elevene et fullverdig opplæringstilbud samtidig som vi skal følge alle smittevernregler, beskriver Haga.

Rammene for å drive undervisning har forandret seg totalt, og lærerne ikke kan bruke de metodene de pleier. Klassen er ikke nødvendigvis samlet i ett klasserom og de kan ikke ha gruppearbeid der elevene sitter tett sammen.

I tillegg er det både ansatte og elever som er bekymret. Noen har folk i nær familie som tilhører risikogrupper og er redde for å bli smitta på skolen.

Haga forstår at hele situasjonen kan være stressende for mange, og at lærerne føler at de står i frontlinjen.

– Ellers i samfunnet er det sosial nedstengning og du kan nesten ikke møte noen. Men vi som er på skolen kan fort ha 100-150 nærkontakter, påpeker hun.

Umulig å gjøre alle til lags

Hun mener likevel ungdommens rett til å komme på skolen skal tillegges stor vekt. For noen fungerer digital undervisning godt, men ikke for alle. Og elevene mister noe viktig dersom de ikke kan møtes, mener hun.

For å følge situasjonen tett har skolen nå et eget kriseledelsesmøte hver uke der de tillitsvalgte og verneombudene deltar, i tillegg til ledermøtene. Rektor har også tett kontakt med elevrådet.

– Jeg forsøker å lytte og drøfte med alle parter. Men det er mange hensyn og umulig å gjøre alle til lags. Til syvende og sist er det jeg som må ta de vanskelige beslutningene, sier hun.

Innføringen av Kunnskapsløftet 2020 har også preget høsten. Den medfører nye læreplaner for første trinn og nye eksamensformer.

– Utviklingsarbeidet må holdes på et nivå som vi klarer å håndtere nå. Vi er nødt til å balansere så vi holder oss i jobb og ingen blir for utslitte, sier hun.

Er i konstant beredskap

– Hva har vært det mest krevende for deg som rektor de siste månedene?

– Det mest krevende er å være konstant i beredskap. Når som helst kan jeg få beskjed om at noen på skolen er smittet. Så jeg har det i hodet hele tiden, lista over hva som må gjøres da, hvem som skal varsles og hvordan vi skal gå fram, forteller hun.

Hun bekymrer seg også for at noen på skolen blir rammet.

– Jeg er jo bekymret for at noen skal bli ordentlig syke. Det er jo et skummelt virus. Så det kjenner jeg også på, når jeg har ansvaret for 700 elever og 100 lærere.

Det har vært fire smittetilfeller ved skolen, der flere nærkontakter har måttet i karantene. Når det skjer har skolen kontakt med smittesporingsteamet i kommunen eleven bor i, for å samkjøre oppfølgingen.

– Jeg har blitt på fornavn med kommunelegen i Frogn, Merete. Det sier jo sitt, ler hun.

– Hva har du lært av å håndtere pandemien som rektor de siste månedene?

– Det viktigste jeg har lært er betydningen av å ha et sterkt samhold på skolen, og at arbeidsmiljøet preges av en «vi-kultur», sier hun, og utdyper:

– Vi føler at vi står sammen om dette, og da har både elever, lærere, assistenter, skolehelsetjenesten, renholdere og vaktmester, stått på som bare det og fått dette til å gå rundt, sier hun.