Ledelse

Vibeke Hauge, seniorrådgiver og kommunikasjonsdirektør i PR-byrået Hill & Knowlton, råder kvinner som ønsker seg styreverv til å markedsføre seg selv: – Man kan ikke sitte og vente på å bli oppdaget. Det er bedre å ta regien selv.

Flere tusen kvinner skal inn i styrene, slik blir du en synlig styrekandidat

Norske foretak trenger 13.000 nye styremedlemmer for å oppfylle de nye lovkravene. De fleste av dem må være kvinner.

Publisert Sist oppdatert

Den store jakten på kvinner til styrer i store og mellomstore selskaper er i gang, etter at lovendringen om kjønnsbalanse i styrer trådte i kraft fra nyttår, men det er ikke gitt at noen kommer til å finne akkurat deg.

– Man kan ikke sitte og vente på å bli oppdaget. Det er bedre å ta regien selv, sier Vibeke Hauge, seniorrådgiver i PR-byrået Hill & Knowlton.

– Det er ikke skummelt.

Hauge er selv styremedlem i to selskaper; Northern Playground og Brim Explorer.

Trenger nesten 13.000

På et seminar om mangfold i styrer som Hill & Knowlton arrangerte tidligere denne uken, delte Vibeke Hauge tips om hvordan man blir mer synlig som styrekandidat. Utgangspunktet er de nye lovkravene, som sier at store og mellomstore selskaper skal ha minst 40 prosent kjønnsbalanse i styret.

Lovkravene trådte i kraft fra 2024 og innføringen skal skje gradvis i årene 2024-2028. (En oppsummering over regler og innføringstakt finner du nederst i artikkelen)

Lovendringen vil ifølge regjeringen gjelde rundt 20.000 foretak, og ifølge regjeringen blir det behov for nesten 13.000 (!) nye styrerepresentanter i årene som kommer. De fleste av disse er kvinner. Bare 20 prosent av styrerepresentantene i aksjeselskaper er kvinner, viser tall fra Statistisk sentralbyrå fra 2023. Ferske tall, som Statistisk sentralbyrå publiserte i dag, viser at utviklingen står så godt som på stedet hvil. Kvinneandelen er nå på 20,3 prosent, viser de nye tallene.

Rekruttering gjennom nettverk

For kvinner som ønsker seg styreverv er det med andre ord tid for å kjenne sin besøkelsestid. Men hvordan får man styreverv? Hvordan bli en synlig styrekandidat?

For å ta utfordringen først: Det er aksjonærene i aksjeselskapene som velger styrene, og rekrutteringen skjer først og fremst gjennom personlige nettverk. Sjansen øker altså hvis du kjenner noen som kjenner deg og din kompetanse. Eller hvis du kjenner noen som kjenner noen.

I tillegg driver noen rekrutteringsselskaper med styrerekruttering, men svært få styreverv lyses ut i åpne prosesser.

Det finnes imidlertid noen kanaler hvor man kan synliggjøre sitt kandidatur. Hauge viser til at kandidater med relevant erfaring og kompetanse kan bli medlem i styredatabaser, og løfter frem styrelisten.no, boardcomany.no, styreforeningen.no og corprt.no som eksempler. Det finnes også ulike nettverk i sosiale kanaler, for eksempel Styrekvinner (Facebook), Møteplass for kvinnelige styremedlemmer (LinkedIn) og Styremedlemmer i Norge (LinkedIn).

– I disse nettverkene går det interessante diskusjoner, samtidig som det er selskaper som leter etter styrekandidater der, sier Hauge.

Hva er motivasjonen din?

Men før du begynner å markedsføre deg selv som styrekandidat, bør du spørre deg selv om hva motivasjonen din er, råder Vibeke Hauge. Vil du sitte i styrer fordi det er stas å ha på CV-en? Eller fordi du har lyst til å bidra?

Vibeke Hauge snakket om arenaer for synliggjøring på Hill & Knowltons seminar om mangfold i styrer. Foto Anita Myklemyr

– Man går inn i et styre fordi man ønsker å bidra aktivt med noe. Kanskje driver selskapet med noe man selv synes er viktig, slik at motivasjonen er at man ønsker å hjelpe selskapet til å gjøre en forskjell? Jeg mener det er viktig at man tenker igjennom hvorfor man vil dette, sier hun.

Neste steg er å få en bevissthet rundt at man har en kompetanse som kan være verdifull inn i ulike typer styrer.

Let så etter bedrifter som kan trenge akkurat din kompetanse i styret.

– Deretter tenker jeg at man aktivt må markedsføre seg selv og synliggjøre sin kompetanse. Kanskje aller helst som spesialist på et felt, sier Hauge.

– Hvordan?

– Mange tenker ikke over at den kompetansen de har er relevant for styrer, men tenk på hva slags kompetanse du har som er relevant. Det kan være fagkompetanse, som kommunikasjon, jus, HR, finans – eller det kan være bransjekompetanse som kan være nyttig i egen bransje eller overføres til andre. Eller kanskje du har erfaring med å skalere opp virksomheter?

– Spiss så kompetansen din på en måte som gjør at du blir unik og skiller deg ut. Vær tydelig på hva du kan bidra med inn i et styre, og synliggjøre det.

– Ikke vær sjenert

Hauge listet i foredraget hun holdt på mangfoldsseminaret opp flere arenaer for synliggjøring:

6 arenaer for synliggjøring

  • Styredatabaser og nettverk
  • Rekrutteringsbyråer
  • PR
  • Sosiale kanaler (LinkedIn)
  • Eget nettverk
  • Kurs

– Og vær ikke sjenert, sier Vibeke Hauge.

Hun mener for eksempel det ikke er noe i veien for å ta kontakt med et selskap og selge inn sin egen kompetanse.

– Du kan ta kontakt med selskaper, si at du synes at de driver med mye spennende, fortelle hva din kompetanse er og si at du har lyst til å bidra hos dem; hvis de ønsker det.

– Det er ikke for pågående?

– Nei, jeg tror ikke man kan sitte og vente på å bli oppdaget.

Hauge har selv tatt direkte kontakt med et selskap på denne måten. Det ble ikke styreverv i første omgang, men ett år senere ble hun spurt om hun ville gå inn i styret.

Snakk også med folk du kjenner om at du har lyst på styreverv, og markedsfør kandidaturet ditt i egne sosiale medier, sier Hauge.

LinkedIn - en god kanal

Hauge trekker frem LinkedIn som en god kanal for å øke sin egen synlighet som styrekandidat. Gå inn for å skape innhold på LinkedIn som er engasjerende og nyttig for folk, og som får fram den kompetansen du har. Du kan skrive innlegg og bruke din egen LinkedIn profil, men også dra nytte av andres – ved å kommentere og like type saker og debatter innenfor de områdene hvor du ønsker å få en posisjon. Da blir du synlig for folk.

– Vær aktiv, del relevant innhold, kom med interessante refleksjoner og by opp til faglige diskusjoner, råder Hauge.

For å bygge en god profil på LinkedIn, må det grunnleggende være på plass; som et godt profilbilde, en beskrivelse av deg selv, utdanning, jobberfaring og ferdigheter. Vær deretter aktiv med å knytte kontakter.

Hauge beskriver LinkedIn som en god kanal for «tankelederskap»; det vil si å bli en troverdig og attraktiv stemme i din bransje. Mange av brukerne på LinkedIn er høyt utdannede mennesker som bruker LinkedIn som kilde for nyheter og faglig påfyll.

Når du skal skrive tankeleder-innhold, anbefaler Hauge at du skriver om noe du bryr deg om, at du er ekte og autentisk – tør å være personlig, del innhold som skaper verdi for mottageren, ikke vær for selgende.

PR og kurs

En annen måte å synliggjøre seg på, er tradisjonell PR. Det vil si man skriver innlegg til avisene og får det publisert.

– Da må det du skriver være aktuelt, og tilfredsstille medienes nyhetskriterier. Er det noe du kan mene noe om, som også gjør deg til en interessant styrekandidat? sier Hauge.

Det finnes også tallrike aktører som tilbyr styrekurs. Hauge anbefaler imidlertid å starte med å lære aksjeloven, kjøpe bøker om styrearbeid og følge med på diskusjonsforum. Selv gikk hun styrekurs, og formaliserte kompetansen sin, først etter at hun hadde fått sine første erfaringer med styrearbeid.

– Jeg tenker at det ikke er noen forutsetning, i den fasen vi er i nå, at man har tatt styrekurs. Men at man har noe kompetanse om hva styrets rolle er. Kanskje får man enda mer ut av et kurs etter at man har fått praktisk erfaring.

– Hvordan unngå å få et «kvoteringsstempel» i et styre; at folk tenker at man er der kun fordi man er kvotert inn som kvinne?

Vibeke Hauge tror ikke dette er eller blir noe problem.

– Det er så mange flinke folk som burde være med i et styre. Jeg tror det finnes mange kompetente kvinner og mange kompetente mennesker med ulik bakgrunn. Mitt perspektiv er et mennesker med ulik bakgrunn bringer med seg ulike perspektiver inn i diskusjonene i styrerommene. Det er en god ting. Jeg tenker at det viktigste med denne lovendringen er at det skaper bevissthet rundt mer mangfoldig rekruttering.

Oppsummering: Disse foretakene omfattes av reglene

Lovendringen går ut på å innføre krav til kjønnssammensetningen i styrene i norske foretak av en viss størrelse. Har disse foretakene minst tre styremedlemmer, skal maksimalt ca. 60 prosent av disse ha samme kjønn.

Det stilles egne krav til kjønnssammensetningen for varamedlemmer, og for styremedlemmer som velges av og blant de ansatte.

Det stilles krav til styresammensetningen i følgende foretak:

  • Aksjeselskaper, samvirkeforetak eller boligbyggelag som enten har mer enn 50 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter, eller flere enn 30 ansatte. Det samme gjelder ansvarlige selskaper som bare har juridiske personer som deltakere
  • Samvirkeforetak eller boligbyggelag med flere enn 500 medlemmer/andelseiere
  • Stiftelser som er næringsdrivende eller som har utdeling som formål, eller der en offentlig myndighet velger minst ett styremedlem
  • Foretak som allerede er underlagt krav (allmennaksjeselskaper mv.)

Driftsinntekter viser inntektene fra selskapets normale virksomhet, for eksempel salg av varer og tjenester, eller leieinntekter. Finansinntekter viser inntekter utover inntekter i ordinær drift, for eksempel renteinntekter, aksjeutbytte eller valutagevinst. I foretak som følger oppstillingsplanene i regnskapsloven, jf. regnskapsloven §§ 6-1 og 6-1 a, vil drifts- og finansinntekter fremgå av regnskapspostene.

Trinnvis innføring

  • Første trinn skal oppfylles senest 31. desember 2024: Foretak med mer enn 100 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter
  • Andre trinn skal oppfylles senest 30. juni 2025:
    - Foretak med flere enn 50 ansatte
    - Samvirkeforetak og boligbyggelag med mer enn 500 medlemmer eller andelseiere
    - Stiftelser som er næringsdrivende eller som har utdeling som formål, eller der en offentlig myndighet velger minst ett styremedlem
  • Tredje trinn skal oppfylles senest 30. juni 2026: Foretak med flere enn 30 ansatte
  • Fjerde trinn skal oppfylles senest 30. juni 2027: Foretak med mer enn 70 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter
  • Femte trinn skal oppfylles senest 30. juni 2028: Foretak med mer enn 50 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter.

Kilde: «Krav til kjønnsbalanse i norske styrer er vedtatt», regjeringen.no

Powered by Labrador CMS