Hvorfor skjønnmaler vi det å jobbe altfor mye?

Lest om ledelse. Tony Schwartz og Eric Severson skriver om tematikken i et innlegg på sidene til Harvard Business Review (HBR). De viser til at folk flest foretrekker å være ha for mye å gjøre fremfor å ikke være travle nok.

«Vi opplever ofte en større følelse av egenverd når vi jobber enn når vi ikke gjør det. Å jobbe er ikke bare en måte å holde seg sysselsatt på, det er også en måte å bevise at man har verdi på – både overfor andre og seg selv», skriver de to.

Kritiske til at overarbeid belønnes

De legger imidlertid til at en del begraver seg selv i arbeid for å holde vanskelige følelser som angst, tristhet og utilstrekkelighet borte. «Selv om vi ikke nødvendigvis liker eller føler lidenskap for arbeidet vi gjør, vurderer vi det ofte som mindre angstprovoserende enn alternativene», skriver de.

Schwartz er konsulent i et initiativ som kalles The Energy Project og forfatter av en bok om hvorfor måten vi jobber på ikke «virker». Eric Severson jobber i Neiman Marcus Group. De minner om at overarbeid kan gå på både helsa, trivselen og produktiviteten løs, og de har begge vært i en situasjon der de jobbet altfor mye.

De er kritiske både til arbeidsgivere som belønner overarbeid og til at det å jobbe for mye ser ut til å være «sosialt akseptabelt». Schwartz skriver at han startet The Energy Project for å kunne presentere vitenskapsbaserte argumenter til arbeidsgivere om at hvile og det å ta seg inn igjen ikke bare fører til økt jobbtilfredshet blant ansatte, men også høyere ytelse og produktivitet.

Tvangsmessig jobbing

Med henvisning til psykolog Bryan Robinson, viser Schwartz og Severson også til at arbeidsnarkomani er en tvangslidelse.

De to skriver ut fra en amerikansk kontekst med et arbeidsliv som er røffere enn vi er vant til, men også i Norge og andre europeiske land forskes det på arbeidsnarkomani og forskerne sammenligner det med andre former for avhengighet; som gambling og alkoholisme.

– Det er ulike definisjoner, men slik vi forstår arbeidsnarkomani, så handler det om å jobbe veldig mye, være sterkt involvert i arbeidet sitt og at jobbingen skjer med en viss tvangsmessighet og besettelse. Og det tvangsmessige er viktig her, det er det som skiller de arbeidsnarkomane fra den jobbengasjerte, har Steffen Torp tidligere uttalt til Dagens Perspektiv.

Torp er professor i helsefremmende arbeid ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han viser til at den arbeidsnarkomane ikke går til jobben med glede, slik den jobbengasjerte gjør. Den arbeidsnarkomane jobber ifølge Torp ekstremt mye fordi han føler han må. For å ha kontroll. De «må» også ha påfyll av jobbing; selv om de ikke nødvendigvis har lyst.

Italienske forskere har funnet at arbeidsnarkomane oftere enn andre er i dårlig humør på jobben.

Søvn, trening og aktivitet som gir glede

Arbeidsgiver har et ansvar for de ansattes arbeidsmengde og arbeidsmiljø, men hva kan du selv gjøre hvis du jobber altfor mye på tvangsmessig vis? Schwartz og Severson gir hos HBR disse blant annet tre råd.

Det er ikke rakettforskning. Det er velkjente råd. Ved inngangen til et nytt år, kan det likevel være til ettertanke:

• Tenk igjennom det: Jobber du på en tvangsmessig måte?
  Hvis du har et problem, må du anerkjenne det for å få gjort noe med det. Spør deg selv: Hvor klar og fokusert er du har jobbet lange økter? Hvor utmattet er du? Hvordan påvirker jobben humøret ditt? Hvilken kostnad har jobbingen din for andre i livet ditt? Forsøker du å rasjonalisere adferden din?

• Prioritér søvn og trening
  Det er avgjørende å sove mange nok timer hver natt for å bli helt uthvilt. Schwartz og Severson argumenterer med at de fleste trenger syv timer. Når det gjelder trening, så anbefaler de minst 20 til 30 minutter rask trening hver dag.

• Velg deg en aktivitet i livet som gir deg ren glede
  Finn deg en aktivitet der du kan koble fullstendig av fra arbeidet ditt. Om det er trening, dans, musikk eller noe helt annet. Planlegg og gjennomfør aktiviteten til faste tider hver uke. Det øker sannsynligheten for at du faktisk gjør det.