Idrettspresident Zaineb Al-Samarai: – Det er viktig for meg at jeg ikke mister annerledesheten min

­Høsten har bitt seg fast. Det er kaldt i lufta, skarp høstsol, trær i høstfarger. I kontorlokalene til Norges Idrettsforbund ved Ullevål stadion ruller og går idrettshverdagen. Folk kommer og går i resepsjonen. En kar som kommer inn, bærer et par langrennsski i neven.

Noen etasjer høyere opp er idrettspresident Zaineb Al-Samarai tilbake fra et av mange politikermøter. Hun tar imot til intervju innimellom slagene, som spenner fra statsrådbesøk til bowling. Å være president i Norges Idrettsforbund er en tilstand der jobbhjulet går. Dag og kveld, ukedager og helg. Det er møter, lobbyvirksomhet og arrangementer. Reiser og representasjon. Det går i ett.

I møterommet på Idrettens hus, hvor intervjuet foregår, står det små statuetter av en skøyteløper, en spydkaster og et barn som løfter en ball på en hylle. Zaineb Al-Samarai fikler med en ledning som ligger på møtebordet samtidig som hun snakker.