Investorer mindre opptatt av bærekraft og mangfold

Flere utviklingstrekk utfordrer mangfold og miljø. ESG er tre av bokstavene som rakk å få såpass fotfeste at næringslivet begynte å konkurrere om å bli best i klassen i samfunnsansvarlighet. ESG står for Environmental, Social and Governance, og kan på norsk oversettes til miljø-, sosiale- og forretningsetiske forhold.

Den kjente miljøøkonomen Pavan Sukhdev, som denne uken var hos Storebrand for å holde foredrag, opplyste at konkurransepresset i de store byene, og særlig på Wall Street, har ført til at man har fått nesten 600 ulike ESG-rangeringer, skriver Dagens Næringsliv.

Nå har imidlertid investorer begynt å trekke seg ut av de utenlandske ESG-fondene, skriver avisen, som siterer Morningstar på at det i fjor ble trukket 136 milliarder kroner ut av ESG-fond globalt.

Investorer og undertøysmodeller

Ijoma Mangold skriver i Vagant / Die Zeit om «slutten på woke», eller slutten på den politiske «over-korrektheten» om du vil. Han viser blant annet til en investorstudie fra Stanford University som avdekker at yngre investorer høsten 2023 var mindre opptatt av ESG enn året før, mens eldre investorer fortsatt var skeptiske.

Han registrerer i sine bitende resonnementer også hva som har skjedd med undertøysmodellene til Victoria´s Secret. Men det skal vi komme tilbake til.

En mulig forklaring på at investorer investerer mindre i ESG, er at de fortsatt er opptatt av sammfunsansvar og miljø, men ikke lenger stoler på rangeringene; som har en tendens til å vurdere samme selskap ulikt. Det skal vi også komme tilbake til.

En annen mulig forklaring er politisk motstand mot ESG-investeringer, som eksempelvis et blitt et element i storpolitikken i USA. En tredje mulig forklaring kan være at i vanskelige tider, ref. verdenssituasjonen og økonomiske og politiske utfordringer, kan ledere og investorer rett og slett bli mer opptatt av bunnlinjene sine og kjernevirksomheten sin enn mangfold og miljø.

– Resultat viktigere enn mangfold

En av dem som mener at amerikanske selskaper har begynt å bli mer opptatt av avkastning enn mangfold, Rana Foroohar; kommentator i Financial Times.

Hun mener det er en del av en større trend, og bruker blant annet en høyesterettsdom fra USA i fjor sommer som et veiskille. Der het det at rase ikke lenger kunne være en faktor i opptaksvedtak ved universiteter. I kjølvannet av dommen har også næringslivet begynt å tenke annerledes om mangfoldsstrategiene sine, skriver Foroohar.

Hun er positiv til mangfold i business, argumenterer blant annet med lønnsomhet, men mener at problemet de siste årene har vært at mangfold ofte er blitt for politisert og overfladisk. Særlig i USA.

Ideologi, forskning og fallende kvinneandel blant toppledere

I Norge har mangfold i arbeidslivet vært diskutert i flere tiår, men det er fremdeles et prematurt felt som ofte baserer seg mer på ideologi enn faktakunnskap, konstaterer Anne Grethe Solberg, forsker og sosiolog ved Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet.

I innlegget «Hva betyr menneskelig mangfold i arbeidslivet?», diskuterer hun henholdsvis myndighetenes og arbeidsgivernes perspektiv på mangfold og viser til omfattende forskning på feltet. Solberg skriver også, som flere andre, at mangfold har lett for å bli nedprioritert dersom det må velges mellom knappe ressurser.

Om dette er årsaken, vites ikke, men Dagens Perspektivs nylige kartlegging av toppledere i de 50 største selskapene på Oslo Børs, viser at kvinneandelen faller. I 2023 var alle nye konsernsjefer og styreledere menn. I løpet av 13 toppleder-rekrutteringer på dette nivået de siste to årene, har ingen av selskapene ansatt en kvinne. Kvinneandelen blant konsernsjefene på denne listen er fra før svært lav.

Er mangfold lønnsomt?

Mangfold løftes som samfunnsideal. I næringslivet er det også vanlig å argumentere med at mangfold i styrer, ledelse og selskapet som er lønnsomt. Å faktisk måle det, er imidlertid krevende, siden et bunnlinjeresultat påvirkes av så mange ulike faktorer. Det påpekte nylig Mari Teigen, leder for Core - senter for likestillingsforskning i Dagens Perspektiv.

Det finnes her studier som peker i ulike retninger. Teigen laget i forbindelse med høringen til det utvidede lovkravet om kjønnsbalanse i AS-styrer, en oppsummering av forskningen for departementet. Hun mener lønnsomhetsargumentet er både sant og ikke-sant.

I rene årsak-virkning-analyser finner man ifølge forskeren ingen klar sammenheng mellom økt kvinneandel og bedrifters lønnsomhet. Når man i noen studier likevel argumenterer med at selskaper med mest mangfold er mest lønnsomme, så viser Teigen til at det kan stemme selv om det er vanskelig å måle. Hun minner også om at årsakspilen også kan gå andre veien. Det kan være slik at vellykkede selskaper også er flinkest til å ha mangfold i ledelsen.

Overfladisk mangfoldspraksis

I en rapport fra rekrutteringsselskapet Visindi, der styremedlemmer i norske selskaper ble intervjuet, borres det i hva styrene forstår med mangfold og hva nytten er for selskapet.
Informantene forteller at nytteverdien av mangfold er ulik fra styre til styre. Dag J. Opedal, tidligere konsernsjef i Orkla, er en av dem som ble intervjuet. Han har lang erfaring med styrearbeid og -ledelse. Opedal mener diskusjonene om mangfold ofte blir overfladiske. Han mener at mangfold i styrer må forstås og utvikles ut fra hvilke mål selskapet skal nå, rammebetingelsene og de konkurransearenaene de skal lykkes på.

Vender vi til artikkelen i Financial Times og erfaringer utenfor landegrensene, så snakker også Diana Scott, mangfoldsekspert og leder av Human Capital Center i tenketanken «the Conference Board», om overfladiskhet. Hun sier til avisen at mange bedrifter hoppet på «DEI-bølgen» under Black Life Matters-bevegelsen. DEI, igjen en forkortelse, står for diversity, equity and inclusion. På norsk: mangfold.

Scott viser til at næringslivet brukte store summer på mangfoldsatsinger og -PR, men hun mener det var for overfladisk. Nå begynner styrer å etterlyse resultater av satsingene; som selskapene ofte problemer med å tallfeste, forklarer hun.

Scott etterlyser praktisk arbeid med mangfold som virkelig betyr noe, herunder opplæring/utvikling, etterfølgerplanlegging til lederjobber og sammenheng med selskapenes forretningsmål. Hun tror selskapenes tilnærming til mangfold blir annerledes, og at noe av det viktigste for selskapene nå blir å få tak i og beholde de beste talentene i et veldig stramt arbeidsmarked.

Undertøysmodellene

Men tilbake til undertøysmodellene. Tidsskriftet Vagant har publisert en kommentar som Ijoma Mangold opprinnelig skreiv i tyske Die Zeit. Tittelen er «Slutten på woke».

«Inkludering og mangfold regnes som moralske idealer. Men nå tar tidsånden en overraskende vending», skriver Mangold. Han viser til at undertøysfirmaet Victoria’s Secret sommeren 2021 byttet ut sine superslanke modeller «som pleide å gå catwalken i høyhælte sko og blondeundertøy på størrelse med et frimerke» med aktivister fra ulike identitetsgrupper; deriblant svarte og lesbiske kvinner og transpersoner.

Victoria Secret fulgte tidsånden, og skulle stå for inkludering, mangfold og kroppspositivisme. Høsten 2023 hadde imidlertid omsetningen falt, og de tradisjonelle modellene skulle tilbake til catwalken. Den inkluderende kroppspositivismen var ikke mulig å selge, konstaterer Mangold.

Han spør seg om dette er en del av en større trend: «Har woke tidsånden faktisk lagt sine beste dager bak seg?»

Utrykket «woke«», som først handlet om å være oppmerksom på og kritisk til sosial forskjellsbehandling, har de siste årene blitt brukt som et nedsettende mot det politisk overkorrekte. Når det gjelder det sosiale engasjementet til VIctoria´s Secret, så spør da også Manghol: Hvor dypt stakk det egentlig?

Mangold trekker også frem en annen side av tidsånden der inkludering og mangfold er blitt løftet opp som moralske idealer på så mange felt. Han mener at politiske overkorrekthet i flere år har hatt en tendens til å stå i veien for produktive debatter.

Nå er tidsånden annerledes, argumenterer han. Nå må holdninger begrunnes og sannsynliggjøres, og det er i større grad enn før «lov» å komme med motargumenter.

Forvirrende ESG-rangeringer

Ijoma Mangold ser, som tidligere nevnt, som så mange andre også fallende interesse for ESG-investeringer som et av tegnene i tiden.

En mulig forklaring er at investorer trekker seg fra ESG-fond, er at de fortsatt er opptatt av samfunnsansvar, men ikke lenger stoler på de mange rangeringene. Miljøøkonom Sukhdev uttaler ifølge DN at det skader tilliten til systemene når eksempelvis gruveselskaper og tobakkselskap får høy score.

Finn Kinserdal fra NHH, som har studert selskaper som er blitt ESG-rangert, skriver i Kapital at ESG-scoren på samme selskap varierer mye mellom ulike ratingbyråer. Mye tyder på at den bærekraftsinformasjonen som rapporteres fra selskaper er av varierende kvalitet. For investorer som klarer å se forbi dette, er det imidlertid muligheter, mener han.

En annen mulig forklaring på at investorer trekker seg fra ESG-fond er politisk motstand.
ESG-investeringer er eksemepelvis blitt et element i storpolitikken i USA. En tredje mulig forklaring er rett og slett være at i vanskelige tider kan ledere og investorer bli mer opptatt av bunnlinjene sine enn mangfold og miljø.

Så hører det med til historien at Dagens Næringsliv finner flere ESG-fond i Norge er populære, og at flere som slår konkurrentene.

Det hører også med til historien at børsnoterte selskaper her hjemme som har over 500 ansatte i 2025 må rapportere på ESG for 2024, som følge av et EU-direktiv. Fra og med 2025 utvides kravet også til å gjelde flere selskaper. Rapporteringen betyr ikke at selskapene faktisk blir mer etiske, grønnere eller mer genuint opptatt av sosiale og grønne forhold, men tematikken blir i alle fall noe selskapene må forholde seg til og vil bli vurdert på av andre. Om omverdenen er blitt mer eller mindre opptatt av ESG eller ikke.