Jobb smartere, ikke hardere

­Lest om selvledelse. Kellogg School of Management ved Northwestern University gir på sine hjemmesider fem forskningsbaserte tips om hvordan man kan jobbe smartere uten å nødvendigvis jobbe hardere.

Et av dem er: Gjør det vanskeligste/ verste først

Når du har mye på trappene, kan det være fristende å løse noen lette oppgaver først. Da føler du at du får gjort unna ting. Du føler at du har framgang. Studier gjort av Maryam Kouchaki har vist at folk trekkes mot enklere oppgaver når de har mye å gjøre.

Hun registrerte blant annet at noen leger valgte å ta de letteste pasientene først når de hadde mye å gjøre.

På lengre sikt var imidlertid ikke dette noen god strategi. Over en periode på seks år viste det seg at legene som heller hadde gått for pasienter som var vanskeligere å behandle, hadde lært seg å bli mer effektive. De lærte også mer, og skapte mer verdi for sykehuset.

Siden det å unngå vanskelige oppgaver, gjør at man mister muligheter til å utvikle seg, anbefaler Kouchaki å bryte vanskelige prosjekter ned i mindre biter.

Da beholder du den gode følelsen av å løpende kunne huke av ting du har gjort, men du får også den veksten som ligger i å håndtere vanskeligere oppgaver.

Et annet tips er: Kommunikasjon kan være like viktig som planlegging av oppgaven

Hva hvis du planlegger dagen din på samme måte som før og er like produktiv, men likevel får flere til å bli fornøyde med jobben du har gjort?

Det kan høres for godt ut til å være sant, men det ser ut som at det å tenke nytt om hvordan og hvor ofte du oppdaterer klientene dine på framgang i arbeidet ditt, kan endre deres syn på den jobben du gjøre, skriver Kellogg.

Ifølge Kellogg-professor Rob Bray er logikken som følger: Hvis du ser hvor hardt jeg jobber, vil du også sette mer pris på det. Kundene kan også være fornøyde med å føle at akkurat deres sak blir jobbet med.

Ulempen med full åpenhet rundt hvert steg i prosessen, er at kundene kan synes at det går for lang tid mellom hver oppdatering. I en studie av leveringsinformasjon fra det kinesiske e-handelsselskapet Alibaba, fant imidlertid Bray at timingen på oppdateringene betyr noe.

Hvis kundene fikk mange oppdateringer om pakken sin rett før leveringen, hadde de en tendens til å være mer fornøyde enn om de fikk mange tilbakemeldinger i starten av prosessen, men det ble stille etterpå.

De reagerte ulikt, til tross for at pakkenes leveringstid var den samme.

Bray mistenker at årsaken er at kunder er mest opptatt av det som skjer mot slutten av prosessen. Vanligvis husker tross alt folk det som skjer mot slutten best, uttaler han.

Lærdommen? Vurdér å trappe opp kommunikasjonen mot slutten av et prosjekt. Det kan gjøre folk mer fornøyde med jobben du gjør.