Kritisk til millenniumsgenerasjonen?

Den såkalte millenniumsgenerasjonen (født rundt årtusenskiftet - her definert som de mellom 18 og 34 år), er i USA i ferd med å passerere Baby Boom-generasjonen (etterkrigsgenerasjonen) som landets største generasjon, konstaterer Richard Fry fra Pew Research Center.

Hva betyr det så at millenniumsbarna er blitt så voksne at de har inntatt arbeidslivet? Jena McGregor, spaltist i The Washington Post, viser til at det er mange fordommer knyttet til denne generasjonen.

Det vises ofte til at dette er en generasjon som er vokst opp med helikopterforeldre, foreldre som sirkler over dem, følger med på alt og griper inn med en gang noe må fikses. Foreldre av denne generasjonen er også blitt kalt curlingforeldre; i betydningen at de koster isen blank og glatt for sine barn, slik at bare kan skli friksjonsfritt framover.

Resultatet kan ifølge skeptikerne ha blitt en kravstor og selvopptatt generasjon som har vanskelig for å håndtere motstand.

En ny rapport fra konsulentvirksomheten til IBM i USA forteller imidlertid en annen historie. I rapporten, som er basert på en undersøkelse gjort blant 1784 arbeidstagere i ulike aldersgrupper i 12 land og 6 bransjer, konkluderer IBM med at milleniumsgenerasjonen ligner mer på de øvrige generasjonene i arbeidslivet enn det fordommene mot dem skulle tilsi.

Ifølge IBM-undersøkelsen har de for eksempel det samme behovet for økonomisk trygghet som de øvrige generasjonene, og - på samme måte som andre - ønsker de å jobbe i grupper som består av ulike mennesker. De motiveres stort sett av det samme, og oppfører seg stort sett som arbeidstagere i andre aldersgrupper.

Det viser seg at den største forskjellen på millenniumsgenerasjonen og de øvrige generasjonene i arbeidslivet, er tilnærmingen til og bruken av alt som er digitalt.

Millenniumsgenerasjonen er den første generasjonen som er vokst opp i en digital verden, og bruk av mobil og sosiale medier, det å konstant hente inn data, ideer og inspirasjon, samt å kontinuerlig kommunisere og samarbeide med andre faller helt naturlig for dem. Dermed er det kanskje dette arbeidsgivere bør forberede seg mest på: En generasjon som er vant til å jobbe på en litt annen, og digital, måte.