Kvinneandelen blant styreledere i statens selskaper faller for tredje år på rad
Kvinneandelen blant styreledere i selskaper der staten har direkte eierskap er nede i 30 prosent, viser Statens eierrapport. Kvinneandelen har falt over tid, og nå – i 2026 – er den tilbake på 2010-nivå.
I «toppåret» 2017 var kvinneandelen blant styreledere i selskapene der staten har direkte eierskap 47 prosent.
Kvinneandelen blant de styrelederne det her er snakk om er dermed 17 prosentpoeng lavere i 2026 enn den var i 2017, viser ferske tall fra Statens eierrapport.
Med et par små unntak har hovedtrenden siden 2017 vært at kvinneandelen blant disse styrelederne har vært fallende. Og de siste tre årene har fallet i kvinneandel vært større enn tidligere år, viser tallene. Se figuren nedenfor.
Tilbake i 2023 var kvinneandelen 42 prosent. I 2026 er den 30 prosent. Det gir et fall på 12 prosentpoeng i løpet av tre år.
Tilbake på 2010-nivå
Trekker man tallene og tidslinjene i Statens eierrapport enda lenger tilbake i tid, så ser man at en kvinneandel på 30 prosent i 2026, betyr at vi er tilbake på 2010-nivå.
I 2010 – for seksten år siden – var også kvinneandelen blant styrelederne i statens selskaper 30 prosent. Den gangen hadde imidlertid debatten rundt styrekvotering rast i årevis og kvinneandelen blant styreledere i statens selskaper var på vei oppover.
Nå går utviklingen motsatt vei. (Se lilla graf i figuren nedenfor)
På samme tid har imidlertid gjennomsnittlig kvinneandel i styrene som sådan i de statlig eide selskapene i rapporten i ligget på et stabilt og høyt nivå – godt over 40 prosent – helt siden 2008.
Denne andelen har også økt litt det siste året – til 45 prosent. (Den oransje grafen).
Utviklingen i landets største selskaper
I «rettferdighetens navn» skal det sies at kvinneandelen blant styreledere i selskapene der staten er direkte eiere er høyere enn i store selskaper her i landet; selv etter at kvinneandelen har falt.
I Core topplederbarometer fra Institutt for samfunnsforskning kartlegges kjønnsfordeling i styrer og lederskap i de 200 største selskapene i Norge. Her er også privateide selskaper med, og tallene viser at kvinneandelen blant styreledere er betydelig lavere enn i selskapene i Statens eierrapport. Men – i virksomhetene i Core-rapporten har kvinneandelen blant styreledere økt de siste årene– fra 11 prosent i 2020-barometeret til 14,5 prosent i 2024-barometeret.
Mens utviklingen går stikk motsatt vei i de 50 største selskapene på Oslo Børs. Her skjer det samme som i de statlig eide selskapene: Kvinneandelen blant styreledere faller.
I de største 50 børsselskapene var det ifølge en kartlegging Dagens Perspektiv gjorde ved årsslutt 2025 kun tre damer som var styreledere.
I de største 50 børsselskapene var det ifølge en kartlegging Dagens Perspektiv gjorde ved årsslutt 2025 kun tre damer som var styreledere. Det var et fall fra 2023, hvor Dagens Perspektivs tall viste at åtte av de 50 største på børsen hadde en kvinne som ledet styret.
Fallet i kvinneandel blant styreledere hos de største børsnoterte – som er allmennaksjeselskaper (ASA-er) – er kommet til tross for at det er mange kvinner som har styreerfaring fra selskaper på hovedlisten på Oslo Børs. Kravet om å kvotere kvinner inn i ASA-styrene kom helt tilbake i 2003. Selskapene hadde fram til 1. januar 2008 på seg til å oppfylle kravet.
– Neppe færre kvalifiserte kvinner
Mari Teigen, leder for Core - senter for likestillingsforskning ved Institutt for samfunnsforskning, konstaterer at kvinneandelen blant styreledere i selskapene der staten har direkte eierskap er klart høyere enn i andre deler av næringslivet.
– Men det er interessant at kvinneandelen faller, sier Mari Teigen til Dagens Perspektiv.
– Har du noen tanker om hvorfor kvinneandelen blant disse styrelederne faller?
– Det er rimelig å tro at det skyldes mindre oppmerksomhet i forbindelse med rekruttering av styreleder.
– Og hva kan staten – om noe – eventuelt gjøre for å snu utviklingen igjen?
– Staten kan øke oppmerksomheten rundt mangfold i utvelgelse og rekruttering. De pliktene som gjelder staten for aktivt likestillingsarbeid – aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP) – skulle tilsi et mer systematisk arbeid. Det er neppe blitt færre kvalifiserte kvinner over tid.
Det er rimelig å tro at det skyldes mindre oppmerksomhet i forbindelse med rekruttering av styreleder.
Forskeren legger til at en svakere utvikling i kvinneandelen generelt blant styreledere og nedgangen i statseide virksomheter burde tilsi at det er behov for mer kunnskap om hva som skal til for å bli styreleder – og om det er noen særlige utfordringer som er relevante i et likestillingsperspektiv.
– Her er det behov for noen gode analyser.
Men flere kvinner er adm.dir i statlige selskaper
Mens kvinneandelen blant styreledere faller i selskaper hvor staten har direkte eierskap, er utviklingen annerledes blant dem som leder disse virksomhetene.
Kvinneandelen blant administrerende direktører har de siste årene økt i selskaper hvor staten er direkte eiere, viser Statens eierrapport. For 2025 var kvinneandelen 45 prosent, noe som er en kvinneandel som er langt høyere enn det vi ser i de store selskapene her i landet.
Core topplederbarometer 200 for 2024, som tar for seg de 200 største selskapene, viser til sammenligning en kvinneandel blant administrerende direktører på 17,5 prosent.
Dagens Perspektivs kartlegging av de 50 største selskapene på Oslo Børs, viste imidlertid ved utgangen av fjoråret at kun 5 av de 50 selskapene hadde en kvinne som toppsjef. I tillegg delte en kvinne og en mann på toppjobben i et selskap.