Kvinnelige gründere: Alltid på vakt

Unn er fem år gammel. Uten lov går hun alene ut på brygga der hun bor i Tomrefjorden i Romsdal. Jenta snubler og faller i sjøen. Hun kan ikke svømme. Det er ti farlige meter inn til trygg grunn, mer enn langt nok til at døden napper i jentungen.

– Jeg klarte å karre meg inn på trygg grunn på et vis. Der var det noen som hjalp meg opp igjen på brygga, men da hadde jeg egentlig reddet meg selv.
– Hva var det første du sa da du kom opp av sjøen?
– Nå kan jeg svømme, sa jeg. Jeg kunne jo ikke det, da, men jeg hadde jo klart meg.
– Dette kunne blitt et helt fatalt øyeblikk. Du kunne ha blitt livredd for vann resten av livet?
– Det motsatt skjedde. Jeg elsker å svømme. Er som fisken i vannet. Har alltid vært det. Om våren var jeg alltid den første ut i sjøen og fikk badebilde av meg selv på forsiden av lokalavisa.

Fordi faren var skredder og stadig byttet jobb i en hardt presset tekoindustri så flyttet familien fra Namsos i Trøndelag, til Romsdal og videre til Drøbak utenfor Oslo. Unn var ni år gammel og på vei til Østlandet.