Lederspeilet: Forsvarsminister – et verv som ikke kan sammenlignes med noe annet

Det har gått i ett siden han ble utnevnt 12. april i år. Lokalpolitikken i Nord-Trøndelag og jobben som styreleder i kommunesektorens interesseorganisasjon (KS) er blitt byttet ut med mange internasjonale oppdrag og en utfordrende sikkerhetspolitisk situasjon.

Årsaken er Russlands invasjonskrig i Ukraina som har ført til forsvarsministermøter i Nato, finsk og svensk søknad om medlemskap i forsvarsalliansen, norske bidrag til utdanning av ukrainske soldater i Tyskland, diskusjoner rundt et styrket militært nordisk samarbeid og egen forsvarsevne.

Ikke for å glemme forsvarsavtalen med USA om amerikansk tilstedeværelse i Norge, basert på norsk basepolitikk.

«Flying start»

Men også på «hjemmefronten» har det gått unna. Etter fire måneder har Gram allerede rukket å si opp leverandøravtalen til helikopterprosjektet NH90. En kontrakt som ble signert for 21 år siden, en anskaffelse som skulle forsyne Sjøforsvaret med helikoptre til anti-ubåtkrigføring og Kystvakten med helikoptre til søk og redning.

En verkebyll som flere regjeringer tidligere har prøvd å stikke et hull i, noe han gjorde i juni i år.

Så det mangler ikke på handlekraft og innsatsvilje hos den ferske forsvarsministeren, ser det ut som. I tillegg har han satt seg som mål å utvikle Forsvaret, øke dets gjennomføringskraft slik han formulerer det. Og ikke minst: han vil få bukt med mobbing og seksuell trakassering i Forsvaret.

Politisk ledelse – et håndverk

På pressekonferansen 12. april, etter at han hadde blitt utnevnt, ble han spurt av en journalist om hva han hadde å bidra med til en såpass tung statsrådspost når han manglet erfaring i militære spørsmål. Gram svarte da at også vervet som forsvarsminister handlet først og fremst om politisk ledelse, en jobb han er fortrolig med gjennom tidligere politiske lederverv.

– Hva mente du med det?

– Det å være politisk leder er jo en form for håndverk, det også. En kunnskap du har. Det var det jeg prøvde å gjøre et poeng ut av. Selv om de ulike feltene har sine særegenheter, så har de likevel mye til felles. Alt fra samspill mellom kommune, fylkeskommune og stat, forholdet mellom departement og storting, til underliggende etater eller forholdet til media, svarer nord-trønderen.

– Det å oppnå resultater, å bringe fram saker til beslutning, det å ta beslutninger og få til noe i den rollen du har. Jeg mener jo at dette er en form for politisk håndverk som går på tvers av fagfelt. Da går det på arbeidsform, strategi, ja, måten du opererer som politisk leder på. Det er dét jeg mente med det jeg sa at det handler om politisk lederskap, poengterer Bjørn Arild Gram.

Det å være politisk leder, er i utgangspunktet ikke å være en fagperson, men en lekmannsrolle, forklarer han.

– Det betyr selvfølgelig ikke at det er en ulempe å kjenne til fagfeltet, det er klart. Det gjorde jeg jo i større grad da jeg var kommunalminister enn det jeg gjør som forsvarsminister. Men det betyr ikke at jeg ikke kjenner til feltet heller, sier 50-åringen til Dagens Perspektiv.

Gram sier at han alltid har hatt interesse for forsvarsfeltet, født som han er i «forsvarskommunen» Steinkjer.

Han har dessuten vært politisk rådgiver for Senterpartiet i Forsvarskomiteen på Stortinget, riktignok for en kortere periode. Helt «blank» på militæret er han altså ikke. Gram satt åtte år i Landsrådet for Heimevernet, har tatt kurs på Forsvarets Høgskole og har høyst personlig erfaring fra førstegangstjenesten og Heimevernet.

Først gikk han rekruttskole hjemme på Steinkjersannan leir, før han tjenestegjorde som infanterist og grensejeger ved Garnisonen i Sør-Varanger. Nær den russiske grensen, med andre ord.

Utøvende makthaver

– Hva er forskjellen på vervet som statsråd og det som arbeidende styreleder i kommunesektorens interesseorganisasjon, for eksempel?

– Som statsråd er du jo veldig utøvende. Du representerer den utøvende makt. Departementene er beslutningsmaskiner. Vel skal mange saker til Stortinget, men det er også mange som ikke skal dit. Uansett, så sitter du her og tar utrolig mange beslutninger. Du er veldig «hands on» på mye, understreker Bjørn Arild Gram.

– Som KS-leder var jeg jo ikke det. Da skulle jeg jo påvirke andres beslutninger. Da var jeg en form for lobbyist, i hvert fall delvis, fortsetter han.

Også som ordfører i Steinkjer var han mer «operativ» enn som KS-leder, synes han.

– Selv om jeg var én av mange i kommunestyret, så var jo ordførervervet en heltidsjobb. Når jeg gikk på jobb, så var det jo for å få til ting, fremholder forsvarsministeren.

– Men det er lite du får til alene. Håndverket ligger jo i å koble sammen ulike aktører som i sum kommer fram til en løsning. Sånn jobbet jeg som ordfører, og sånn kommer jeg til å jobbe som statsråd også, sier han til Dagens Perspektiv.

– På et vis er det jo slik i en regjering også. Du må samspille med regjeringskolleger. Du må samspille med departementet. Du må samspille med omverden og manøvrere i et landskap og forhåpentligvis ha en idé om hvor du vil hen, da.

Spesielt å være statsråd

Vervet som statsråd kan «ikke sammenlignes med noe annet», mener forsvarsministeren.

– Du kan ha all slags mulige lederroller, men det er så spesielt å være statsråd. Det er et veldig høyt tempo på ting. Som jeg sa, så er departementet en beslutningsmaskin. Her går det ofte på timer og dager, svarer Bjørn Arild Gram.

Før han ble kommunal- og distriktsminister i oktober i fjor, hadde han vært statssekretær i Finansdepartementet fra 2005 til 2007, med Kristin Halvorsen (SV) som statsråd – de to første årene i den første rød-grønne regjeringen. Så han visste veldig godt hvordan et departement fungerer og hvordan dynamikken er i regjeringen og forholdet til Stortinget.

– Men jeg kan likevel si at det er to veldig forskjellige ting, det å være statssekretær, som er en slags nestkommanderende i et departement, og det å være statsråd. Alt dreier seg veldig om statsråden hele tiden, og det er jo et fantastisk privilegium, forteller 50-åringen.

Men det er også en veldig spesiell rolle å ha, mener han.

– Du vet ikke hvordan det er før du er her. Og det er vanskelig å sammenligne med noe annet.

Føler på et stort ansvar

– Føles det tyngende å ha vervet som forsvarsminister, særlig i en situasjon hvor det er krig i Europa?

– Du føler på den ene siden på et veldig stort ansvar. Uavhengig av departement, så er det et veldig stort ansvar å være statsråd. Og så er det noen særegenheter ved Forsvarsdepartementet i tillegg. Men først og fremst er det jo et utrolig privilegium. Det er så få som får en slik mulighet, understreker den tidligere ordføreren.

Han medgir at han ble overrasket da han ble ringt opp i oktober i fjor, med spørsmål om han kunne tenke seg å bli kommunalminister. Og han hadde definitivt ikke regnet med at han skulle få en henvendelse i påsken, med forespørsel om å bli forsvarsminister.

– Det ble en rask beslutning. Du er ikke lenge uten forsvarsminister når det er krig i Europa, sier han megetsigende.

Han vil ikke gå nærmere innpå den sedvanlige telefonsamtalen når det kommer til statsrådsskifter, men sier at han hadde «en diskusjon med statsministeren og finansministeren, min partileder».

– Jeg skal ikke si at det er artig å være forsvarsminister fordi det er så mye alvor i jobben, men det er mye spennende og interessant, mener nord-trønderen.

Han føler seg omgitt av «veldig mange flinke folk som hjelper meg godt, og som inspirerer også».

Møte med minister i krig

Bjørn Arild Gram visste at det fulgte mye internasjonalt arbeid med jobben, men det ble faktisk enda mer enn det han hadde regnet med. Det er nok delvis et uttrykk for den spesielle situasjonen vi er oppe i nå, med krigen i Ukraina, sier han.

– Jeg har hatt utrolig mange møter, både i Norge og utenlands. Veldig mye med nordiske kolleger. Vi har jo nesten møttes én gang i uken i to-tre måneder nå, forteller ministeren.

Så overgangen fra kommunestyremøter i Steinkjer og påvirkningsarbeid fra Kommunenes Hus til Nato-toppmøte i Madrid har vært brå.

– Det er klart at det er spesielt når du plutselig sitter i et møte med den ukrainske forsvarsministeren som representerer et land som er under angrep. Det er spesielt å komme inn i dette. Jeg har på én måte byttet litt verden. Dette her er noe helt annet, presiserer han.

En veldig varm krig

24. februar i år gikk Russland til angrep på Ukraina, med den konsekvens at den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa er blitt svært anspent. Gram er krystallklar på hvem som har ansvaret for denne situasjonen.

– Det er Russland. Putin og Russland. De har gått til en overlagt angrepskrig på Ukraina – sin nabo. Det er veldig alvorlig. Hvem hadde trodd at vi skulle oppleve det? Vi snakker jo ikke om kald krig, men om en veldig varm krig, understreker forsvarsministeren.

Og den har konsekvenser for oss alle, men først og fremst for ukrainerne, mener han.

– Det er jo også derfor vi stiller opp, og vi stiller opp tungt for dem. Humanitært, med sanksjoner og med militære våpen, utstyr og materiell. Vi har også vært med på å utdanne ukrainske artillerisoldater i Tyskland, svarer Bjørn Arild Gram på spørsmål.

– Fordi det er legitimt for et selvstendig demokratisk land å få lov til å forsvare seg, legger han til.

Norges forsvarsevne og Norden

Og så får det andre konsekvenser, for andre land – som Norge, Sverige og Finland.

– Det får oss til å tenke gjennom hvordan vår forsvarsevne er, når vi har en nabo, et land i Europa, som kan gå til det skrittet å angripe sin nabo.

Derfor har Støre-regjeringen prioritert raskt å styrke egen forsvarsevne og beredskap, sier forsvarsministeren og viser til at det er blitt bevilget 3 milliarder kroner ekstra til Forsvaret, i tillegg til den opprinnelige styrkingen som lå i statsbudsjettet. Det betyr mer aktivitet, særlig i nord. Trening, øvelser, mer seiling med Sjøforsvaret og flere ressurser på etterretningssiden, blant annet.

– Du må huske på at vi er i en ganske kraftig opptrapping i det norske Forsvaret. Dette kommer på toppen av det, minner han om.

Forsvarsbudsjettet har nominelt økt med 7,3 milliarder kroner fra i fjor til i år. En betydelig økning fra det ene året til det andre. Og Forsvaret skal styrkes ytterligere i årene framover, varsler Gram.

Som en konsekvens av Russlands angrep har Sverige og Finland sendt en felles søknad om medlemskap i Nato. 5. juli undertegnet alle 30 Nato-land protokollen som gjør de to til såkalt inviterte land. Ratifiseringsprosessen i parlamentene er i gang, noe Gram håper «går så fort som mulig».

Bare fordeler med Norden i Nato

Han ser utelukkende fordeler med «grannenes» søknader.

– Putin har nå oppnådd det motsatte av det han ville - med en samlet NATO, et samlet Europa og en samlet Vesten. Og at Nato nå utvides, fremhever den nye forsvarsministeren.

– Jeg mener at dette er en stor styrke for Nato. Både Sverige og Finland tar meg seg betydelig kapasitet inn i forsvarsalliansen, sier Gram og peker på det eksisterende nordiske forsvarssamarbeidet, NORDEFCO, som snart kan forsterkes.

– Det gir helt andre muligheter når du ser hele den nordiske geografien under ett, mener 50-åringen.

Går alt etter planen, skal den norsk-arrangerte, multinasjonale militærøvelsen «Cold Response» bli til «Nordic Response», altså utvides til en stor nordisk-basert øvelse med Norges allierte, forteller han.

Den nordlige dimensjonen

Etter alle solemerker å dømme finnes det snart en samlet Norden i Nato.

– Det ene er jo at det åpner for et tettere nordisk samarbeid, men det åpner jo også for et tyngre fotavtrykk i alliansen med tanke på den nordlige dimensjonen i Nato. Det er viktig for oss å ivareta den nordlige dimensjonen, og det vil vi få mer tyngde i, understreker den tidligere kommunalministeren.

Han ser først og fremst mange muligheter i Sveriges og Finlands medlemskap.

Men så vil det også bringe med seg nye utfordringer og nye diskusjoner, mener Bjørn Arild Gram.

– For selv om vi har mange felles interesser, så er jo de nordiske landene ikke identiske. Vi har vårt tyngdepunkt nordover, mot Barentshavet, mot Nord-Atlanteren og det maritime domenet, mens finnene og svenskene har tyngdepunktet sitt mot Østersjøen, minner han om.

Forsvarsevnen må styrkes

Forsvarsministeren er veldig tydelig på at den norske forsvarsevnen skal styrkes i årene framover.

– Det norske forsvarskonseptet bygger ikke på at vi skal forsvare oss alene. Det er nettopp derfor vi er med i Nato. Men vi skal ha en sterk egen forsvarsevne i bunn. Det er basisen, og det er derfor vi styrker norsk forsvarsevne, sier Steinkjer-mannen.

Han mener at det er det kollektive forsvaret, som Nato-alliansen bringer med seg, som står sentralt. I tillegg til samarbeidet med Norges nære allierte – som USA.

Og så peker Gram på at regjeringen er i gang med en langtidsplan for Forsvaret. Og sier at Norge er på etterskudd i gjeldende langtidsplan.

– Det er for mye som er forsinket, som er for dyrt og som kanskje er blitt gjennomført med for stor risiko. Vi må øke gjennomføringskraften, ta ned risikoen og være mer realistisk. Og så skal vi komme ut av det med styrket forsvarsevne og beredskap.

Forsvarsministeren mener at menneskene i Forsvaret skal stå i sentrum.

– De er vår viktigste ressurs. Vi skal ha flere vernepliktige, flere offiserer, og vi skal ha flere kvinner inn på alle nivåer, lover han.

Seksuell trakassering

Og hvis flere kvinner skal kunne ønskes velkommen i Forsvaret, så må det ryddes opp i et alvorlig problem: mobbing og seksuell trakassering. I det siste har det kommet opp en rekke saker om seksuell trakassering av kvinner. Noen endte med domfellelse for overgrep.

– Hva har du tenkt å gjøre med det?

– Jeg tar dette veldig alvorlig, forsikrer forsvarsministeren.

– Det er ikke bra, det vi hører, absolutt ikke. Det er ikke akseptabelt i det hele tatt. Tvert imot. Vi skal være glade for at dette kommer opp slik at vi får en sjanse til å gjøre noe med det, mener nord-trønderen.

– Forsvaret i samfunnet, det er vårt felles fremste maktmiddel. Det skal verne dette landet. Da er det viktig med tillit til Forsvaret. Folkene i Forsvaret, både de ansatte og vernepliktige, er jo vår viktigste ressurs. Det er folkene som skaper forsvaret, understreker Gram.

– Vi ønsker å tiltrekke oss flinke folk. Da må de kunne ha tillit til at det er trygt, at det finnes et godt arbeidsmiljø, at seksuell trakassering og mobbing ikke skal forekomme og det skal være mulig å varsle om kritikkverdige forhold, poengterer Senterparti-politikeren.

I ytterste konsekvens så handler dette om Norges stridsevne, mener Gram.

– Potensielt så skal vi kunne sende ut soldatene i de mest alvorlige oppdragene. Hvis de skal greie å løse oppdragene på en god måte, så må de ha tillit til hverandre, ikke sant? Tenk på det perspektivet. De skal ha hverandres rygg i skarpe situasjoner. Da kan vi ikke ha forhold som medfører det motsatte, sier statsråden.

Systematisk holdningsarbeid

Han forteller at også forsvarssjef Eirik Kristoffersen tar seksuell trakassering og mobbing svært alvorlig. Gram oppfatter Kristoffersen som «veldig trygg i sitt verdigrunnlag. Både for seg selv og Forsvaret».

– Den nulltoleransen mot mobbing og seksuell trakassering, som Forsvarssjefen har tatt til orde for, stiller jeg meg fullt ut bak. Jeg har selv sittet i møter som forsvarssjefen hadde med alle sine nærmeste underordnede, altså lederne for virksomheter i forsvarssektoren. Han er meget tydelig på det ansvaret de og Forsvarets ledere har for å sikre alle et godt arbeidsmiljø.

Etter at nye saker om seksuell trakassering i Forsvaret hadde blitt kjent på vårparten i år, ble forsvarssjefen bedt om å komme med en rapport for å få fram fakta. Fakta om både de konkrete trakasseringssakene og varslingsrutinene i Forsvaret.

– Det er en foreløpig rapport. Det skal jobbes videre med det. Det er altså ikke noe vi bare gjør i løpet av noen få uker og så vekk med det. Det er snakk om et systematisk arbeid, forsikrer forsvarsministeren.

Forsvarssjefen har nå varslet en ekstern gjennomgang av varslingsinstituttet. I tillegg gjennomfører forsvarssjefen en rekke tiltak nå, på kort og midlertidig sikt. Etikkgrunnlag var for eksempel tema i opptaksuken for fremtidige ledere i Forsvaret nylig, sier han.

– Det må gjøres mer

– Det er blitt gjort mye bra de siste årene. Det hører med til historien. Det er blitt gjort nokså mye systematisk arbeid, men det må gjøres mer. Vi vet hvordan vi vil ha det, og vi er ikke der ennå, innrømmer han.

– Ta varslingskanalen. Den er der, og den er godt kjent. Den brukes stadig mer, og det er bra. Men det har ikke vært gode nok rutiner for systematisk oppfølging av varslene. At du har oversikt over reaksjoner og sanksjoner, for eksempel. At du sørger for likebehandling. Det er en rekke slike ting som vi må bli bedre på, innrømmer Bjørn Arild Gram.

– Jeg vil kalle det institusjonell læring.

Nå til høsten skal Forsvaret gjennomføre en ny MOST-undersøkelse, altså en kartlegging av mobbing og seksuell trakassering. Den gjentas for tredje gang.

– Det er jo også et uttrykk for at man ønsker å jobbe med det og ta tak i problemene, påpeker Bjørn Arild Gram.

– Er det vi ser i Forsvaret et speilbilde av samfunnet?

– Jeg vil være forsiktig med å avsi en dom, ved å si at vi er bedre eller dårligere enn andre. Her kommer det mange tusen soldater inn hvert år, ofte rett fra russefeiringen. Det er en stor virksomhet. Ett eller annet vil kunne skje. Det er klart, medgir forsvarsministeren.

Han forteller at det var svært få kvinner i Forsvaret da han selv var på førstegangstjeneste for snart 30 år siden. Av dem som avtjener førstegangstjeneste nå, er over 30 prosent kvinner.

Når det er blitt såpass mange kvinner, så hadde han trodd at det ville ha påvirket «mannsmiljøet» til det bedre, at det ville bringe med seg noe nytt inn i denne «kulturen».

– Jeg tror jo at det gjør det også, men tingene er ikke bra nok. Og da må vi bli bedre. Veien dit har vi lagt nå, mener Gram.

Vil ta tak i mye

– Det er sikkert litt tidlig å spørre om det, men hva ønsker du å bli husket for som forsvarsminister?

– Jeg vet ikke om det finnes noen som går inn i politikken, eller inn i noen spesielle politiske verv, med en slags mastertanke om hva som skal være arven etter ham eller henne. Jeg vil ta det litt ned. Det er ikke sånn det fungerer, svarer Bjørn Arild Gram.

– Jeg vil jo gjerne bidra med noe den tiden jeg får være her. Og håper selvfølgelig at det blir en bra stund til, men vi får nå se, sier han.

– La meg si det slik: Jeg håper at jeg har bidratt til at vi har fått utviklet Forsvaret videre, at vi har fått styrket forsvarsevnen og vår beredskap. At vi har en enda bedre styring og ansvarsfordeling i sektoren, at befolkningen har tillit til Forsvaret, og kjenner trygghet for at myndighetene kan møte de kriser og trusler som måtte oppstå.

Da er det bare å brette opp ermene.