– NFF har et stort ledelsesproblem

Kristiansen synes det er svært spesielt at Ada Hegerberg (22) velger å slutte på landslaget. Situasjonen viser at NFF har en stor ledelsesutfordring, mener han:

– Hegerberg skriker jo nærmest etter åpenhet og en feedback-kultur. Ledere er ikke stand til å lede, dersom de ikke tåler tilbakemeldinger. Nå har ledelsen i NFF fått det til å se ut som om dette er Ada Hegerbegs ansvar: at hun ikke vil være med lenger. Det er det ikke. Det er like mye et lederansvar. Man må evne å kommunisere, være åpen og involverende, men samtidig være tydelig på gjennomføringen mot målet, sier han.

Han påpeker at det er ledelsens ansvar å dempe dem man leder, dersom disse blir for voldsomme. Dersom Ada Hegerberg har vært for voldsom, er det et lederansvar eventuelt å justere dette.

– I denne situasjonen ser vi tre mann komme hjem fra Lyon som noen store spørsmålstegn. Da er det betimelig å stille seg spørsmålet om hva de egentlig har snakket om der nede, sier han.

Involvering

Hans Trygve Kristiansen er opptatt av at dagens ledere må legge tydelige rammer, og samtidig involvere dem man skal lede i gjennomføringen innenfor rammene.

– Det er ingen motsetning mellom dette og tydelig ledelse. Det gir dessuten grobunn for lojalitet. Man skal selvfølgelig være lojal i forhold til den prosessen for gjennomføring som partene har blitt enige om, sier han.

Han synes NFFs pressekonferanse bar bud om at forbundet har et stort problem: De stiller opp mannsterke for å vise publikum at jenta har tatt et galt valg.

– Jenta har jo tatt et riktig valg for seg selv, ut fra sine opplevelser over flere år. Det NFF bør være klar over er at dersom Hegerberg sier at det mangler åpenhet, så gjør det det – for henne. Da er ikke dette diskutabelt, sier han.

– Kan være et helvete å trene de beste

Utøvere med spisskompetanse har ofte denne kompetansen av en grunn: de ønsker å bli best. Da kan de også være vanskelige å lede, forklarer Kristiansen.

– Det kan være et helvete å trene de aller beste – og slik skal det også være. Det er en grunn til at de er best: de krever mer, og er villige til å gjøre noe ekstra. De stiller svært høye krav, både til seg selv og omgivelsene, utdyper han.

Kristiansen synes det var vanskelig å identifisere noe felles mål for kvinnelandslaget under fotball-EM tidligere i sommer. Han presiserer at han kun kjenner denne saken fra utsiden, og gjennom media.

– Det ble sagt at EM var et delmål mot VM. Det skurrer for meg. Norge skal jo være på pallen i mesterskap. Det var rart at vi ikke hadde siktet oss inn på et konkret mål, sier han.

Han utdyper at det å kunne samle seg om et mål, og å bli enige om retningslinjene for å nå det, er viktig. Det må skapes enighet og lojalitet.

– Det er vanskelig å være tydelig på noe som ikke alle har vært involvert i. Hadde det vært klare retningslinjer, er jeg ganske sikker på at Ada Hegerberg ikke hadde gått ut på denne måten i etterkant, sier den tidligere suksesstreneren, som blant annet trente Johan Olav Koss til tre OL-gull på Lillehammer i 1994. Etter 1994 har han jobbet i Olympiatoppen, og i 25 år har han jobbet som ledertrener i en rekke større bedrifter.

Utfordringer med ledelse og kultur

Norges Fotballforbund har store utfordringer med både ledelse og kultur. Dette har bare blitt tydeligere i Ada Hegerberg-saken, mener ledelses- og etikkekspert Jørn Bue Olsen.

Etter at Ada Hegerberg takket nei til videre landslagsspill på grunn av «svak ledelse, dårlig kommunikasjon og lite takhøyde» i landslaget, slo ledelsen i NFF på stortromma. Det var tydelig at det ikke skulle vikes en tomme da det ble innkalt til pressekonferanse for å gi en forklaring på hvorfor Europas beste kvinnelige fotballspiller ikke ønsket å være med lenger.

– Når NFF stiller med fire av toppsjefene sine på pressekonferansen, og tar null selvkritikk, er det et klart symptom på at ting ikke er som de skal være, sier Bue Olsen.

Han peker på tidligere bautaer på landslaget, som kapteinene Solveig Gulbrandsen og Ingvild Steinsland, har vist forståelse for noen av Hegerbergs synspunkter. Forbundet, derimot, prøver å gi inntrykk av at vår stjernespiller står helt alene i dette. «Kritikken kommer som lyn fra klar himmel», hevdet både toppfotballsjef Nils Johan Semb og generalsekretær Pål Bjerketvedt.

– Dette virker ikke troverdig, og NFF må ta på alvor at de fremstår slik, sier Bue Olsen.

Fire mål i helgen

Ada Hegerberg virker å ha klart å legge konflikten bak seg, i hvert fall hvis vi skal dømme etter innsatsen på fotballbanen. I helgen skåret hun fire mål for Lyon i den franske toppserien.

– Så kan vi jo stille oss spørsmålet om hvorfor hun nærmest ikke hadde en eneste avslutning på mål i løpet av hele europamesterskapet med det norske landslaget. Det kan jo skyldes at hun nå er en dårlig spiss, eller at lagets organisering – evnen til å spille hverandre gode – ikke fungerte. Nå beviste hun kort etter konflikten at hun er spiss av verdensklasse. Da er det organiseringen som ikke fungerte, noe som er trenerens ansvar. Det er bra at noen sier fra. Da kan man ta tak i problemet, sier Bue Olsen.

Han mener at NFF burde være glad for at stjernespissen tar opp kritikkverdige forhold, og at forbundet ikke automatisk burde inntatt forsvarsposisjonen.

– Det er jo i idrett som i næringslivet: Spisskompetansen som Ada Hegerberg, Zlatan Ibrahimovic og Petter Northug innehar skal, i kombinasjon med et godt lagspill og strategi, løfte prestasjoner. Samtidig er det en utfordrende lederoppgave å organisere dette sammen. Det må som alt annet også lederne trenes på, forklarer han.

Alvorlig

Hegerberg har spesielt klaget på at den manglende takhøyden i landslaget, og at kommunikasjonen er dårlig. I tillegg har hun kritisert ledelsen.

– Når hun opplever det slik kan ikke ledelsen fastslå at det ikke er slik. I stedet burde NFF ha tatt dette svært alvorlig. NFF bekrefter egentlig bare inntrykket Hegerberg har gitt, ved å gå så hardt ut mot denne 22-åringen i etterkant. Det er lite selverkjennelse å spore, og det virker ikke som om ledelsen ser problemet i det hele tatt, understreker han.

Bue Olsen mener NFF har en kultur- og ledelsesutfordring, og argumenterer for – hvis de ikke allerede gjør det – at hele toppledelsen snarest burde meldt seg på et treningsprogram i ledelse og kulturbygging.