Ny debattbok: Trenger vi egentlig sjefene?

­– Det er få absolutte sannheter innenfor ledelse, sier Anders Örtenblad, professor i arbeidslivsvitenskap ved Universitetet i Agder.

Örtenblad er en av tre redaktører bak en ny debattbok om ledelse som heter «Debating leaderless management», hvor 30 bidragsytere fra ulike land argumenterer for eller imot hvorfor vi trenger eller ikke trenger ledere i organisasjoner.

– Vi tar det for gitt at organisasjoner skal ha ledere, men det finnes ulike syn på dette innenfor akademia, og det er det viktig å få frem, sier Örtenblad.

– Vi ønsket ikke å lage nok en bok om hvordan man kan bli en bedre leder, som antagelig ikke leder til forbedring. Det skjer ingen ordentlig utvikling hvis ikke forskere og andre reflekterer og diskuterer også det som vanligvis tas for gitt, men som likevel skaper en del problemer – som ledelse.

Drømmen om det lederløse samfunn

Drømmen om arbeidere som blomstrer uten å ha ledere som bestemmer over dem, har lenge fascinert akademikere, praktikere og politikere - særlig på venstresiden.

Tanker om at frie arbeidere skaper bedre samfunn, kan ifølge den nye debattboken spores helt tilbake til gamle greske og kinesiske filosofer, og denne typen tanker har videre gjort seg gjeldende på ulike måter opp gjennom historien.

Et vanlig argument for å kvitte seg med lederne, har vært at ledere påvirker medarbeidernes handlinger i retning av mål satt av ledere, og ikke i retning av mål man er blitt enige om i fellesskap. Det er ikke sosial likhet.

De siste årene har lederløse organisasjoner vært et tilbakevendende tema i deler av ledelsesfaget. En «ledelsesmote» om du vil. Høsten 2022 kom imidlertid Nicolai Foss, professor ved CBS og gjesteprofessor ved NHH, og Peter G. Klein med tilspissede motargumenter i boken «Why Managers matters». De to forfatterne mener lederløse organisasjoner er en illusjon. Foss kaller det en «hype».

Uformell ledelse

– Hva er hovedargumentet for at vi ikke trenger ledere i debattboken dere har redigert?

– De som argumenter for dette, mener at vi klarer oss utmerket uten ledere og at det ville vært bedre om virksomhetene bestod av mennesker som tar et kollektivt ansvar, sier Örtenblad.

Han forklarer at de bygger argumentasjonen sin på at man kan skape relasjoner i arbeidsgrupper der alle hjelper hverandre og deler på ansvaret; som om de er et kollektiv istedenfor enkeltindivider. Örtenblad selv tror imidlertid ikke at det er mulig å klare seg uten ledelse.

– Du klarer deg kanskje uten formelle ledere, men jeg tror ikke man klarer seg uten uformelle ledere. Kollektivt ansvar er en flott tanke, men jeg tror ikke det er realiserbart.

Men ideen om det kollektive ansvaret har likevel sin plass i debatten, mener professoren.

– Det er viktig at mennesker reflekterer, før de selv tar et standpunkt. For oss forskere er oppdraget å bidra med materiale til diskusjonen. Vi må få til flere debatter mellom forskere som tenker ulikt.

– Ledelse finnes

Örtenblad mener at vi kanskje kan klare oss uten formelle ledere, men understreker at han ikke har noe ønske om å avskaffe dem.

– For meg er ledelse per definisjon noe som alltid finnes, om vi vil eller ikke. Ledelse er ikke noe som en har bare fordi en har en posisjon. Jeg utøver ledelse over meg selv hver dag, og jeg utøver ledelse over mine kollegaer. Samtidig som de utøver ledelse over meg. For meg er dette en naturlig del av hverdagen. Det vi i dag kaller ledelse er det ikke mulig å avskaffe.

Men å drøfte om man kunne avskaffe formelle ledertitler og la ledelse foregå mer uformelt, det er fullt mulig, mener forskeren.

– Personlig tenker jeg ikke at vi skal avskaffe ledere, men at vi må forsøke å rette opp i noen av de problemene som finnes i ledelse og lederskap. På veien dit må vi våge å stille spørsmål rundt både det vi tar for gitt og det som er politisk korrekt.

Anders Örtenblad har redigert boken «Leaderless management» sammen med Frederik Hertel fra handelshøyskolen i Aalborg og Kenneth Mjøberg Jørgensen fra universitetet i Malmö. Dette er den tredje debattboken om ledelse Örtenblad har vært redaktør for. Den første handlet om ledelse som profesjon, nummer to tok for seg dårlig lederskap og nummer tre handler altså om lederløse organisasjoner.