Personlige bånd

«For mange ubrukelige toppsjefer får ikke sparken.» Luke Taylor, professor i finans ved Wharton i USA, hadde ofte hørt den slags påstander, og bestemte seg for å gå påstanden nærmere etter i sømmene.

Professoren har forsket på hvorfor styrer sparker toppsjefer, og har utarbeidet en kompleks modell for dette. Han har imidlertid også forsket på kostnadene ved å sparke toppsjefer som gjør en dårlig jobb, og fastslår at det finnes to typer kostnader.

En type kostnader som vi alle ser, er de finansielle kostnadene. I tillegg kommer imidlertid kostnader som kun er synlig for styret, herunder kostnaden ved å ødelegge de personlige relasjonene mellom styremedlemmene og toppsjefen.

Den sistnevnte kostnaden er gjerne ikke synlig for aksjonærene, men bidrar til å skape et miljø der selskapene kvitter seg med færre udugelige toppsjefer enn de burde ha gjort, skriver Knowledge at Wharton.

Taylor anslår at hvis det å kvitte seg med dårlige toppsjefer kun hadde medført finansielle kostnader og ingen usynlige kostnader for styret, så ville andelen toppsjefer som ble sparket fra selskapene på S&P 500 listen (børsliste USA) gått opp fra 2 prosent til 13 prosent.