Throne Holst og sjokoladefabrikken

At Johan Throne Holst var en leder som satte spor, er svært få historikere uenig om. Selv om det i ettertid nok snakkes mest om de sosiale holdningene og velferdsordningene han fikk i stand, mer enn hans produksjonsmessige innovasjon, enorme produktutvikling og nye former for markedsføring. Johan Throne Holst var ikke gründeren av Freia, slik mange kanskje tror, men han overtok i 1892 den lille sjokoladefabrikken på Rodeløkka som til da hadde vært drevet noen år av grosserer Fredrik Christensen. Fabrikken var den gang egentlig bare to små leiligheter som var slått sammen og installert med kakaobrenner, en blandemaskin, en valsemaskin og noen lange bord der man utformet sjokoladen manuelt. Gradvis bygget Johan Throne Holst opp Freia i en markedssituasjon der det var et mylder av andre små private produsenter av kakao og sjokolade, godt støttet av sin kone Hanna. Han bestemte seg for å sette alle kluter til og gå for et meget ambisiøst mål, nemlig å lage en storindustri ut av den lille sjokoladefabrikken og ekspandere til andre typer næringsmidler. Han var ganske sikker på at industribygging av dette slaget også var nasjonsbygging og ville nok derfor sannsynligvis mislikt det som senere har skjedd med Freia, etter Kraft Foods' oppkjøp og den stille utflytting av produksjonen som har skjedd siden. At sønnen til Throne Holst, Henning, gjennom Freias datterselskap Marabou skulle ta over det svenske markedet er kanskje en mindre kjent bit av historien.

Ikke noe skolelys

At han skulle bli kjøpmann og industribygger lå litt i genene hans, da han så å si ble født rett inn i J.M. Holst Vin og Kolonialvarer Engros & Detail i Trondheim, en by han i sine skrifter senere ikke levner så meget ære, men beskriver som et trangt «sladrehull». Oppveksten hans fant altså bokstavelig talt sted midt i forbruksvarer, nærings- og nytelsesmidler, og han var kun kommet i16 - 17 års alderen før han ble satt bak disken som en deltidsbutikkbetjent.

Tenker man over hvem som er tidenes mest kjente nordmenn, kan vi slå fast at mer enn halvparten av disse aldri var noen skolelys. Slik var det også for Throne Holst, som slet seg frem til middelskoleeksamen og med strev fullførte datidens videregående skole. I boken «Erindringer og Refleksjoner» fra 1941, beskriver han seg selv som «lite receptivt anlagt for å kunne tilegne mig de teoretiske kunnskaber som må danne grunnlaget for en hvilken som helst tjener i vitenskapens rike.» Senere hevder han imidlertid at han tok igjen det han manglet av oppfatningsevne på skolen ved hjelp av sin fantasi, virkelighetssans, evne til selvstendig tenkning og gode bedømmelse av situasjoner og mennesker.

Han hadde sannsynligvis planer om å gå i retning av matvareproduksjon ganske tidlig, men det var først etter at han ble sendt til Tyskland for å lære seg næringsvirksomhet at disse tankene modnet for alvor. Der gjennomførte han en privat handelsskole over et kvartal og så på nært hold hvordan små virksomheter kunne utvikle seg til å bli store bedrifter ved hjelp av helt nye typer produksjonsmidler. Takket være ideene han hentet i Tyskland, fant han ut at dette også var mulig i Norge og senere klarte han å utkonkurrere alle de andre små sjokoladefabrikkene med unntak av Minde, Bergene og Nidar.

Utviklingen gikk meget fort: Throne Holst kjøpte minibedriften Freia for 9000 kroner i 1892, og i 1898 hadde den blitt et aksjeselskap med 150 000 kroner i aksjekapital. Det er ikke verst etter den tidens standard. Han klarte også å knytte til seg mange kontakter inn mot den internasjonale sjokoladeindustrien og dannet det som i dag kan kalles en ledergruppe, ved å tilsette kontorsjef Erik Pedersen, driftsingeniøren Olav Haavardsholm, den tyske verkmester Godthard Wells, kalkulasjonssjef Jens Kværk og innkjøpssjef Hans Christiansen. At Throne Holst i 1914 også ansatte en «reklamesjef» var noe helt nytt og skulle vise seg å være en liten genistrek. For én ting var sjokoladevarenes utvilsomme kvalitet og fabrikkens populære oppskrifter. En annen ting var å få budskapet ut til det brede lag av folket.