Tidligere Frp-statsråd: – Siv Jensen bør bytte jobb

I boka «Bare gjør det. Trofast rebell for Siv og Erna» skriver den tidligere arbeids- og sosialministeren at grasrota i Frp savner partilederen sin.

– Det å være finansminister er en utrolig krevende jobb. Når jeg reiser rundt i landet og besøker grasrota, er inntrykket at Siv i for stor grad lar seg styre av embetsverket. Det er signaler jeg får fra stadig flere, skriver Eriksson.

Han mener at Siv Jensen og samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen burde bytte departement. Eriksson mener Solvik-Olsen ville blitt en utmerket finansminister.

– Varemerket Siv

– Jeg mener Siv og Frp hadde vært tjent med at hun byttet departement, skriver Eriksson. Samtidig roser han jobben Siv Jensen har gjort som partileder.

– Frp har en utmerket partileder i Siv Jensen, en rolle hun bør fylle i mange år til. Siv har blitt et solid og godt varemerke for Fremskrittspartiet. Dessverre har partilederen Siv blitt mer og mer borte i løpet av tiden hun har sittet i Finansdepartementet, skriver Eriksson.

Han skriver at han mener det er viktig fram mot neste valg å tørre å ta en debatt om Siv Jensens rolle.

– Urettferdig

Robert Eriksson var arbeids- og sosialminister fra 2013 til 2015. Han syntes det var «blodig urettferdig» da han ble skiftet ut som statsråd.

– Jeg fortalte Siv akkurat hvordan jeg følte det, at jeg ikke helt skjønte hvorfor jeg måtte ut. At jeg syntes det var blodig urettferdig, men at jeg var stolt over det jeg hadde fått til, og at jeg var utrolig takknemlig over at hun ga meg muligheten til å være statsråd i Fremskrittspartiets aller første regjering, skriver Eriksson.

Han beskriver praten han hadde med Siv Jensen om sin avgang som «god», og at partilederen ga tydelige signaler om at det fortsatt var bruk for ham i partiet. Men den tidligere NAV-ministeren ble arbeidsledig og fikk ikke noe tilbud fra partiet.

– På dette området er jeg utrolig skuffet. Jeg føler meg rett og slett holdt for narr, og hadde forventet noe annet etter 27 års trofast tjeneste, skriver Eriksson.

Samtidig understreker han at han verken er sur eller bitter.

– Jeg sitter igjen med uforglemmelige øyeblikk, skuffelser, mange ubesvarte spørsmål – men mest av alt takknemlighet over å ha vært med å skrive norsk politisk historie, sier eksstatsråden i boka.