Vær forsiktig med å stemple ansatte som «illojale»

I boken «Sammen: Jakten på stemningen, samholdet og samarbeidet» skriver Bjørn Nervik og Bjørn Erik Brandsæter Helgeland om ulike aspekter ved ledelse. Et av temaene forfatterne tar om er lojalitet og illojalitet.

– Lojalitet er et vanskelig tema. Selv har jeg kommet opp i dilemmaer mange ganger. Hvem og hva skal jeg være lojal til? skriver Nervik.

Han mener det kan virke som det er minst to ulike holdninger i arbeidslivet når det gjelder synet på det å opptre lojalt.

Den ene står for og etterlever åpenhet og erkjenner at også ledere kan gjøre feil, mens den andre er basert på at ledelsen alltid handler rett.

– I det første tilfellet har medarbeideren plikt til å melde fra om kritikkverdige forhold eller forslag til endringer. Det er å være lojal. Mens i det andre tilfellet er til og med det å sette spørsmåltegn å regne som illojalt og dermed uakseptabelt, skriver han videre.

Risikerer mye

Så hva taper bedrifter på den manglende åpenheten og dialogen?

Nervik mener det er åpenbart at en bedrift som holder hardt på lojalitet/ illojalitet knyttet til «tjenestevei» og ser enhver kritikk som illojalt risikerer mye.

Han ramser opp:

• De risikerer l demotiverte og likegyldige medarbeidere med middelmådig produksjon

• Tap av dyktige medarbeidere

• Å miste muligheter til nyttig informasjon og engasjement

• For å utvikle bedriften videre

• Å skape en dårlig kultur og et dårlig internt arbeidsmiljø

• Et dårlig omdømme som arbeidsplass

– En skadelig leder må gis nye oppgave, ikke gis ufortjent fortsatt tillit, og få fortsette som før, skriver Nervik.

Han mener det er sørgelig at det ikke skal lønne seg å være lojal mot organisasjonen og organisasjonens hensikt.

Dårlig stemning i Ap

I boken bruker Nervik og Brandsæter Helgeland Arbeiderpartiet som eksempel på en organisasjon hvor flere av toppene har blitt omtalt som illojale mot organisasjonen.

Ap har i lang tid hatt en ekstremt krevende situasjon. Dette skyldes blant annet Giske-saken og to dårlige valgresultater. Den dårlige stemningen har ført til det som benevnes som lekkasjer og bakvaskelser.

– Folk stoler ikke på hverandre, og det påvirker stemningen. Ordet tillit er sentralt. Det er aldri god stemning der det ikke er tillit. På Rådhuset derimot har vi absolutt den rette stemningen nå. Vi må ha den i disse krisetider. Og vi har det, sier byrådsleder i Oslo, Raymond Johansen i boken.

Tidligere president i Norges Røde Kors og nåværende «senior vice president» for samfunnskontakt og sosialt ansvar i DNV GL, Svein Mollekleiv, beskriver gode ledere på denne måten i boken:

– Lojalitet er viktig. Lojalitet til verdier og visjon, ikke til korrupte, manipulerende ledere som ødelegger mer enn de skaper.

Nervik mener det er et tankekors at norske politikere som er så opptatt av menneskerettighetene, inklusive ytringsfrihet i hele verden, ikke bryr seg særlig om det samme i det norske arbeidslivet.

Uvilje fra ledelsen

En Fafo-undersøkelse fra 2016 så på hvordan arbeidstakere opplevde sin ytringsfrihet på arbeidsplassen.

Arbeidstakerne fikk også spørsmål om de har opplevd lovbrudd eller forhold som er uforsvarlige eller etisk uakseptable, om de varslet om det, og om de ble utsatt for represalier under eller i etterkant av at de varslet.

Det viste seg at hver fjerde arbeidstaker har blitt møtt med uvilje fra ledelsen når de har kommet med kritiske synspunkter

Mange begrunner også sin taushet med frykt for at en varsling vil medføre ubehageligheter eller personlige belastninger. Denne frykten var mer fremtredende da enn det Fafo har registrert i tidligere undersøkelser.

Det er også mange som unnlater å varsle fordi de er redde for at det vil ødelegge en videre karriere.

Bare 36 prosent mente at det hjalp å varsle i 2016. I 2010 var det 50 prosent som mente det samme. En negativ utvikling med andre ord.

Dårlig ledelse

Fafo-undersøkelsen viste også at ledelse som ødelegger arbeidsmiljøet, brudd på etiske retningslinjer og fare for liv og helse, er de vanligste svarene på spørsmål om hva slags kritikkverdige forhold arbeidstakerne har opplevd.

Hele 25 prosent sa i siste undersøkelse at de ble møtt med represalier etter å ha varslet. 15 prosent opplevde reaksjonene så sterke at de ble sykmeldte.

Represalier dreide seg i hovedsak om refs, å bli fratatt arbeidsoppgaver, å bli utestengt fra arbeidsfellesskapet, å bli mobbet eller å få karrieremuligheter ødelagt.

I den omtalte utviklingen fra 2010 var det da til sammenligning 13 prosent som hadde blitt møtt med sanksjoner etter å ha varslet.

4 av 10 svarte at de ikke har mulighet til å ytre seg offentlig av hensyn til arbeidsplassens omdømme.

Arbeidstakere i offentlig sektor vurderte sine muligheter til å ytre seg offentlig som dårligere enn ansatte i privat sektor.