Annonse
Leder

Høies mislykkede effektivisering

På papiret ser det bra ut. Alle etatene i den statlige helseforvaltningen, blant annet Helsedirektoratet, Statens helsetilsyn, Statens legemiddelverk og Folkehelseinstituttet skal få konsentrere seg om kjerneoppgavens sine. Norsk Helsenett tar ansvar for sentrale funksjoner som anskaffelser, IKT og arkiv. Lønn, regnskap og reiseadministrasjon overføres til Direktoratet for økonomistyring (DFØ), mens sentrale HR-funksjoner legges til Helsedirektoratet. På område etter område tar regjeringen grep for å skape «store og robuste fagmiljøer» som skal gi økt effektivitet og innsparing. Det er ikke måte på hva en skal kunne spare. 6-700 millioner hvert år, heter det i rapporter som Helsedirektoratet har fått utarbeidet.  

Dagens Perspektiv kan i dag fortelle at det er det motsatte som skjer. Folkehelseinstituttets kostnader til anskaffelser og IKT øker med 80 prosent etter regjeringens effektiviseringstiltak. Sammenliknet med 2016 øker instituttets IKT-kostander med 39 millioner neste år. Bevilgningene øker ikke. De må kutte i primæraktiviteten for å kunne betale regningene fra Norsk Helsenett og DFØ. Julebordet er røket og det er slutt på frukt på arbeidsplassen. Kurs og konferanser er det nesten slutt på. De ansatte mener situasjonen er uholdbar.

Direktør Camilla Stoltenberg har ikke skrevet et protestbrev til Departementet. Man driver ikke med slikt i forvaltningen. Det heter at hun er «bekymret for utviklingen» og at «gevinstestimatene er lite realistiske». Hun er også bekymret for manglende effektivisering og gevinstrealisering etter overgangen til DFØ. Saksbehandling er blitt mer omfattende og tidkrevende for instituttet. Hun mener det nå blir mindre digitalisering av arbeidsprosesser enn den løsningen instituttet hadde tidligere.

Det Stoltenberg sier er at det blir dyrere og dårligere, mer byråkrati og mindre digitalisering. Helseminister Bent Høie har vanskelig for å tro det han hører. Han sier til Dagsavisen at utredninger viser at konsernmodellen over tid vil gi innsparinger og effektivisering av driften. Problemet er at de som har laget utredningen kan ha tatt feil. Alt tyder på det. Når Norsk Helsenett har vært oppe og gått et års tid, bør de etatene en skal betjene merke noen av effektiviseringens velsignelser. Når DFØ skal føre regnskapene, skulle de ha merket at de brukte mindre tid på regnskap i etatene og at de fikk bedre regnskapsrapporter, raskere.

Departementet følger tett med på arbeidet med konsernmodellen, sier Høie. Han mener vel det skal virke betryggende. Det sprer seg imidlertid en oppfatning innad i etatene om at departementet kjører i stor fart på en blindvei.

De skal selge tjenester til kunder som er forpliktet til å kjøpe det de leverer, uansett hva det koster.

Norsk Helsenett er i en privilegert situasjon. De skal selge tjenester til kunder som er forpliktet til å kjøpe det de leverer, uansett hva det koster. De har ikke noe insitament til å drive mer effektivt. De gjør det de må gjøre og sender regningen videre.

Norsk Helsenett har syv direktører på lønningslisten. Hvor mange nye sjefer de får som følge av den nye konsernmodellen, er ikke kjent. Når organisasjoner får nye oppgaver, vokser gjerne den organisatoriske overbygningen. Disse kostnadene lempes over på de nye kundene de skal utføre oppdrag for. Beslutningsprosessene kan ta lengre tid, rutinenettet er mer finmasket og prosedyrene som skal sikre kvalitet mer omfattende i store organisasjoner enn i små. Når Norsk Helsenett skal gjøre oppgavene de blir pålagt i henhold til alle sikkerhets- og kvalitetskrav. Det koster det det koster. Og kundene må betale.

Arbeiderpartiet slår an tonen ved å hevde at «det blir mer byråkrati med denne helseministeren».

I mindre organisasjoner kan oppgaver utføres raskere fordi det er færre personer en sak skal innom, en kjenner egen organisasjon, vet hva sakene dreier seg om og en lærer seg å ha fokus på det som er mest effektivt ut fra lokale forhold. Spørsmålet er om sikkerheten er like god. Hvis Folkehelseinstituttet har fått IKT og regnskapstjenester som har en bedre kvalitet, gir det mening å hevde at de må være villig til å betale for dette.

Det virker ikke som Camilla Stoltenberg og hennes team mener de har fått noen bedre tjenester. Snarere tvert imot.

Opposisjonen har sine argusøyne festet mot Bent Høie. Det går ikke lang tid før han må forklare Stortinget hvordan han har tenkt å få kontroll på byråkratiet i helsevesenet. Ingvild Kjerkol, helsepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, slår an tonen i Dagens Perspektiv ved å hevde at «det blir mer byråkrati med denne helseministeren».

Annonse
Annonse