Leder

55-åringers skjebne

Det er vanskelig å unngå at flere blir stående utenfor arbeidslivet når rettighetene til de som er i jobb styrkes. Økningen av pensjonsalderen fører for eksempel til at færre 55-åringer får seg ny jobb.

Publisert Sist oppdatert

Politikerne lager lover ut fra hvordan de mener det bør være. Problemet på arbeidslivsområdet er at politikerne ikke har styring med hvordan det de vedtar slår ut i praksis. Her er det arbeidsgiverne som bestemmer.

Regjeringen har økt den alminnelige pensjonsalderen fra 70 til 72 år. Den har planer om å øke den til 75 år. Det betyr at arbeidstakere har rett i å stå i den stillingen de er ansatt i inntil de selv ønsker å gå av med pensjon. Arbeidsgivere kan imidlertid bestemme at den bedriftsinterne aldersgrensen skal være 70 år. Tidligere var den 67 år.

Vi lever lenger og er friskere enn tidligere. Slik sett er det gode grunner for å øke aldersgrensen. Dette får imidlertid utilsiktede konsekvenser. Finansavisen offentliggjør i dag en undersøkelse som viser at «alle» mener det er umulig å få seg jobb etter 55 år.

– Det er blitt en selvoppfyllende profeti, sier Even Bolstad, daglig leder i HR Norge. Harald Sørgaard Djupvik i Kantar TNS legger til at alle ser ut til å mene at etter 55 år er en ikke lenger en attraktiv arbeidssøker. En 60-åring opplever seg omtrent 60 prosent så attraktiv som en 20-åring, viser undersøkelsen.

Det hjelper ikke om både forskning og praksis viser at seniorer gjør en utmerket jobb. En 60-åring kan være gull verd, men når noen skal ansettes, tenker arbeidsgiver i lange perspektiver. En vegrer seg for å ansette en 60-åring som kan bli værende i bedriften i 12 år. Derfor prioriterer arbeidsgivere å ansette yngre søkere selv om det finnes søkere i femtiårene som har en imponerende CV.

Det hjelper ikke om både forskning og praksis viser at seniorer gjør en utmerket jobb

Arbeidsgivere prioriterer ofte å ansette unge med oppdatert kompetanse og som er sultne på å vise at de duger. Unge er gjerne mer omstillingsvillige og nyskapende enn eldre. I et arbeidsmiljø ønsker vanligvis arbeidsgivere en aldersmessig bredde. En god arbeidsplass holder gjerne på gode medarbeidere. Derfor får en lett for mange ansatte som har passert femti år. Når det blir ledige stillinger, vil arbeidsgiver derfor ansette yngre arbeidstakere.

Enda en grunn er at yngre arbeidstakere tjener normalt mindre enn eldre arbeidstakere. Det bidrar også til å gjøre seniorene mindre attraktive. Dette er et argument for kortere ansiennitetsstiger. Det er ikke i dag like gode argumenter som tidligere for at ynge bør tjene betydelig mindre enn eldre arbeidstakere.

Det går an å mene at det ikke burde være vanskeligere for arbeidstakere over 55 år å få seg ny jobb, men slik er det. Konsekvensen av å øke pensjonsalderen er altså at flere 70-åringer kan fortsette å jobbe, mens flere 55-åringer blir stående utenfor arbeidslivet.

Det hjelper ikke å si til arbeidsgivere at de kan gå til oppsigelse av eldre arbeidstakere som ikke fungerer godt nok. Få orker å ta belastningen med å kjøre en oppsigelsessak med den begrunnelse at arbeidstaker ikke lenger presterer godt nok.

67 åringer har penger nok. Det er yngre folk som bør få fast ansettelse

I offentlig sektor satser en i økende grad på å ansette ledere i åremålsstillinger, blant annet for å hindre at en får eldre ledere som blir sittende for lenge. Problemene er aktualisert i Utdanningsetaten i Oslo for tiden. Astrid Søgnen har vært direktør i 18 år. I november fyller hun 67 år. Arbeidsgiver vil at hun skal slutte etter all uroen som har vært i etaten. Søgnen vil fortsette og har tauet inn advokat.

Både i privat og offentlig sektor har en gitt eldre arbeidstakere mer ferie for å stimulere til at de ikke pensjonerer seg. Det kan fungere i forhold til arbeidstakere på 62 år, men det er unntaket at arbeidsgiver vil stimulere til at ansatte skal jobbe til de er 72 år. En bør bygge ned rettigheter for eldre arbeidstakere som fører til at de blir dyrere arbeidskraft for arbeidsgiver.

Vi bør innføre flere stimulerende tiltak i sektorer der det er behov for at arbeidstakere ikke pensjonerer seg for tidlig, for eksempel inne helse og omsorgsektoren. Gi sykepleiere over 60 år to uker ekstra ferie hvis de vil jobbe mer enn 80 prosent stilling for eksempel. Innen akademia bør ikke eldre arbeidstakere ha fortrinn i det hele tatt. Her er det alt for mange som er på midlertidige stillinger. Det vil være en fordel om flere fast ansatte i fagstillinger pensjonerer seg tidligere. Innen akademia har de ordninger som gjøre at fagfolk kan fortsette på pensjonistvilkår. Det betyr i praksis at lønnen blir betydelig lavere, men de kan fortsatt ha kontor og være tilknyttet fagmiljøet. Det er en framtidsrettet ordning. 67 åringer har penger nok. Det er yngre folk som bør få fast ansettelse.

Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Powered by Labrador CMS