Annonse

Leder​Ap med EØS-nei

Ledelsen i Ap har aldri gått inn for at Norge skal reservere seg mot noe EØS-avtalen pålegger oss, selv om vi formelt har en reservasjonsrett i avtalen. Den rødgrønne regjeringen ble imidlertid tvunget til å reservere seg mot EUs tredje postdirektiv. Det skjedde etter at landsmøtet hadde overkjørt Ap-ledelsen. Da Erna Solberg ble statsminister sørget hun for å trekke reservasjonen. Dermed fikk vi ikke testet ut hvordan EU vil straffe et brudd på den forpliktelsen EØS-avtalen bygger på.

Denne uken har Arbeiderpartiets stortingsgruppe overraskende vedtatt at de ikke vil godta EUs fjerde jernbanepakke, som EØS-avtalen forplikter oss på.

«Vi er forsvarere av EØS, og de aller fleste direktivene slutter vi oss til. Men av og til må vi sette foten ned. Jernbanepakken er ikke forenelig med Aps jernbanepolitikk», sier Sverre Myrli, jernbanepolitisk talsperson i Ap til Fri Fagbevegelse.

De velger å si nei uten å ha blitt presset. Dermed får de roet EØS-skeptikerne i eget parti.

Han sier de har jobbet lenge med dette. Det har vi ikke merket mye til i offentligheten. Det pleier å blåse friskt rundt Ap når de drøfter konsekvenser av EØS-avtalen. Det oppsto en alvorlig splittelse i partiet da ledelsen fikk gjennomslag for å støtte regjeringens forslag om at Norge skal knytte seg til energibyrået Acer. 100 ordførere og en rekke sentrale politikere protesterte. Det luktet skikkelig EU-kamp.

Ap hadde ikke tålt en ny hard runde knyttet jernbanepolitikken i år. De kunne nok ha klart å skyve på saken til etter valget neste år. Ledelsen i Ap har valgt en annen strategi. De velger å si nei uten å ha blitt presset. Dermed får de roet EØS-skeptikerne i eget parti.

Ap får klapp på skulderen fra Audun Lysbakken. Han mener vedtaket er et gjennombrudd i debatten om Norges forhold til EU og EØS.

«Nå sier alle de rødgrønne partiene at vi ikke vil la oss overstyre dersom det kommer regler fra EU som bryter med måten vi ønsker å organisere samfunnet vårt på», sier Lysbakken. De rødgrønne er imidlertid avhengig av å få KrF med på det Lysbakken mener vil være «en seier for alle som vil bevare og styrke jernbanen i Norge».

For ytterligere å markere overfor venstresiden at Ap er å stole i EØS-sammenheng, åpner også Hadia Tajik for å si nei til EUs nye arbeidsmarkedsnivå.

Jonas Gahr Støre sier til Klassekampen i dag at han er blitt mer opptatt av å arbeide for et mer tydelig alternativ til Høyre, Venstre og Frp.

Ved å si nei til EUs fjerde jernbanepakke posisjonerer Ap seg for hardkjør mot regjeringens jernbanepolitikk.

«Opposisjonen må se hverandre i øynene og si at vi ikke kan holde på hver for oss, men finne sammen», sier Støre. Det er for så vidt ikke noe nytt, men et signal om at Støre mener tiden er inne for felles markeringer og koordinering i større grad og at de enkelte opposisjonspartiene ikke kjører sitt eget løp.

KrF skal i høst bestemme seg om de skal høre til Erna Solberg eller Jonas Gahr Støres flokk framover. Det kan være Støre også har dette i tankene. Han må SV og venstresiden til å nedprioritere de sakene han vet kan hindre KrF for å melde overgang til de rødgrønne.

Ved å si nei til EUs fjerde jernbanepakke posisjonerer Ap seg for hardkjør mot regjeringens jernbanepolitikk. Regjeringen har brukt 1,2 milliarder kroner på å bygge organisasjonsstrukturen for den nye jernbanesatsingen. De strever med å få rullet ut reformen i praksis. Ennå er det ikke klart hvem som får oppdraget med å kjøre Sørlandsbanen, Arendalsbanen og Jærbanen. Det knytter seg ikke minst spenning til om NSB vil klare å konkurrere med de andre aktørene.

Annonse
Annonse