Annonse

Leder​ Søgnen på blindvei

Lærer Simon Malkenes ved Ulsrud videregående skole har ved flere anledninger kritisert måten Oslo-skolen blir drevet på, og gitt ut boken «Bak fasaden i Osloskolen». Noen oppfatter Malkenes som en brysom lærer som ikke viser den forventede lojalitet mot ledelsen. Andre oppfatter ham som en konstruktiv kritiker og frontfigur i kampen for en skole som styres mindre fra kommunens administrasjon.

5. mars deltok han i en debatt på Dagsnytt Atten om situasjonen i Oslo-skolen. Her leste han følgende fra et notat han hadde laget under en skoletime med uro: «B banner og roper. M vandrer. R har ikke gjort noe hittil i dag. B er mer opptatt av lepomade». Han delte egne erfaringer fra Ulsrud videregående skole.

Vel en måned senere skriver elever ved skolen et innlegg i Aftenposten der de sier at de følte seg krenket. Dette har skoleledelsen grepet fatt i og det er «startet sak» mot Malkenes.

Hva det betyr, er ikke godt å si. Det kan bety at man bare skaffer seg oversikt over hva som er sagt og gjort. I verste fall er det første skritt på veien til det som kan ende med en advarsel eller en oppsigelse. Det siste er fullstendig usannsynlig selv om mediene har bragt det på banen.

«Elever skal slippe å føle seg uthengt og stigmatisert av sin egen lærer Det har de siste dagene foregått en debatt om ytringsfrihet i skolen. Lærere har som alle andre ytringsfrihet. De kan tale, skrive innlegg, delta i debatter og ytre seg for øvrig. Vi har imidlertid alle et ansvar for hvordan ytringsfriheten brukes og hvilke konsekvenser den kan ha for elever. Spesielt er det viktig å unngå å krenke dem som har mindre makt, eller som av ulike grunner er særlig sårbare», skriver direktøren i Oslo skolen, Astrid Søgnen, i Aftenposten i dag og viser til Malkenes uttalelser.

Elever føler seg stigmatisert og identifisert. Derfor handler denne saken ikke først og fremst om ytringsfrihet, men om elevenes skolemiljø. Elever skal lyttes til, tas på alvor og ikke oppleve mobbing, skriver hun, og hevder skolen har en plikt til å undersøke en slik sak ut fra «mobbereglene» i opplæringsloven.

Denne saken burde hun kunnet avklart i løpet av en times tid. Nå har det gått seks uker.

Ledelsen ved skolen og Utdanningsetaten har satt i gang en sak som skaper uro og splittelse, på et tynt saklig grunnlag

Det Søgne skulle gjort, var å sette seg sammen med en jurist og noen andre medarbeidere og hørt debatten på Dagsnytt Atten i reprise. Deretter kunne de ha konkludert men at det ligger innenfor ytringsfrihetens grenser å si det Malkenes sa. Det burde det ikke være tvil om. Han nevner ingen ved navn. De som hører til klassen, kan selvsagt tenke sitt om hvem han sikter til.

Om noen føler seg krenket, er det noe en må lære seg å leve med. Det kan ikke være et mål for skolen å hindre at noen føler seg krenket. Det er viktigere å lære elever at følelser av å ha blitt krenket er noe en må leve med. Det må være innholdet i en påstand som er avgjørende. Hatefulle ytringer, mobbing og trakassering er ikke lov. En lærer som driver med det, bør få sparken.

Men en lærer må ha lov til å skildre hvordan han opplever å undervise en klasse, når elevene og klassen blir anonymisert.

Ledelsen ved skolen og Utdanningsetaten har satt i gang en sak som skaper uro og splittelse, på et tynt saklig grunnlag. 30 lærere ved Ulsrud videregående skole rykker nå ut offentlig med en støtteerklæring til Malkens. De vil ikke finne seg i at det han har uttalt blir stemplet som krenkelse og mobbing. Utdanningsforbundet har også kommet på banen. De ligger på samme linje.

Det var en avdelingsleder som rapporterte Malkenes til rektor etter opplæringslovens paragraf 9A-5 om forbud mot mobbing og trakassering. Rektor rapporterte videre til skoleeier. Rektor er i ferd med å avslutte sin vurdering, som skal sendes til Utdanningsdirektøren.  

Malkenes er en fighter. Han er ikke villig til å innordne seg skoleledelsen hvis det skal skje på de premisser Søgnen trekker opp. Det er nettopp den styringen av skolen han nå utsettes for, han reagerer mot.

Denne saken er også del av et større bilde av forholdet mellom lærernes rett til å ytre seg og oppleve en trygg arbeidsplass, og elevens rettigheter til ikke å bli krenket, trakassert eller utsatt for en urimelig behandling. Lærerne føler seg ofte maktesløse i møte med elever som ikke vil innordne seg. I de verste tilfellene svarer elever med vold når en lærer forsøker å gripe inn og utøve forsiktig autoritet. Lærere må være forsiktige så de ikke kan få anklager mot seg.

Det er berettiget å sikre elevers rettigheter og beskyttelse mot urimelig adferd fra en lærer. Saken mot Malkenes viser imidlertid at vi er i ferd med å miste balansen. Det er grenser for hvor mye hensyn det skal tas til hva elever føler.

Astrid Søgnen bør snarest konkludere at Malkenes ikke har brutt bestemmelsen i paragraf 9A-5. Men for ikke å stå helt tomhendt tilbake, kan hun legge til et råd om at han må opptre med varsomhet i omtaler av elever. Det tåler nok Malkenes å høre, for det vil han være helt enig i.

Det beste er om Søgnen konkluderer med å si at hun ønsker at det skal være stor takhøyde i Oslo-skolen for at lærere skal kunne uttale seg om hvordan de opplever sin arbeidssituasjon, uten å måtte frykte at ledelsen reagerer.

Annonse
Annonse