Annonse
Konsernsjef i Schibsted, Kristin Skogen Lund. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
Leder

Leder​Schibsted - fra medieselskap til pengemaskin

Schibsted fikk et brutto driftsresultat etter andre kvartal på 1.060 milliarder kroner. Det er en forbedring på 165 millioner i forhold til samme kvartal i fjor.

Etter av- og nedskrivinger er resultatet før skatt på 568 millioner kroner. Det er en nedgang på 4,2 prosent.

Christian Schibsted startet et boktrykkeri i 1839 og Aftenposten i 1860. Da VG i 1966 hadde økonomiske problemer, dalte Schibsted ned som en reddende engel.

På 80 og 90- tallet ble mediene god butikk. De frigjorde seg fra partiene og framsto i økende grad som kommersielle produkter som skulle gi avkastning til sine eiere. Schibsted hadde godt med penger på bok og så mulighetene i markedet.

Går det riktig galt med lønnsomheten i avisene, kan et børsnotert selskap ikke forsvare å drive med det.

Det gjorde industriselskapet Orkla også og endte opp med dominerende eierposisjoner i rundt 40 lokalaviser ved århundreskiftet. Arbeiderpressens aviser ble også organisert som et konsern for å møte nye markedsmessige utfordringer og sikre bedre lønnsomhet.

Schibsted var ikke opptatt av å eie mange aviser. De ville eie de store og lønnsomme. Derfor ble de eiere av de store regionsavisene. De kjøpte også aviser i Sverige, blant annet Aftonbladet som er den avisen som i dag sliter mest med lønnsomheten.

Schibsted var også med å dra TV2 i gang, men solgte seg etter hvert ut av TV-bransjen.

Orkla var rundt århundreskiftet landets største private selskap, bygget opp stein for stein av konsernsjef Jens P. Heyerdal d.y. Orkla drev med industri, næringsmiddel, finans og medier. De var et såkalt konglomerat.

Selv om eierne fikk meget god avkastning, mente nye toneangivende eiere som Christian Sveaas og Stein Erik Hagen, at verdiene på aksjene ikke avspeilet selskapets verdi. De ville bli kvitt konglomeratrabatten på aksjen.

I 2006 ble Orkla Media med sine 40 aviser solgt til det britiske investeringsselskapt Mecom til store protester fra de ansatte som fryktet at de nye eierne ville kutte kostander for å finansiere den høye kjøpesummen.

Seinere ble Orkla Media som fikk navnet Edda media, kjøpt av A-pressen og ble til A-media.

I dag er Schibsted og A-media de to dominerende medieselskapene i Norge. De er fundamentalt forskjellige.

Amedia driver bare med medier og de eies av en stiftelse som ble opprettet av Sparebankstiftelsen DNB. Det skjedde i 2016 da de inngikk en avtale med de tidligere eierne, LO, Telenor og Fritt Ord, om å overta avisvirksomheten.

En stiftelse betaler ikke utbytte. Det betyr at overskuddet som skapes i Amedias aviser skal brukes til å sikre driften av avisene.

Schibsted er et børsnotert selskap, der norske eiere er i mindretall, som skal levere god avkastning til sine eiere.

Det spesielle med eiergrupperingen er at Tiniusstiftelsen gjennom Blommenholm Industrier eier 25 prosent av selskapet. Stiftelsens formål er å sikre redaksjonell uavhengighet, troverdighet og kvalitet i alle konsernets utgivelser.

For et par tiår siden vasset de i penger i Schibsted- avisene. Annonseinntektene var eventyrlige. De tjente i bøtter og spann på rubrikkannonser.

Med digitaliseringen endret det seg. Rubrikkannonsene ble tatt ut fra avisene og havnet på Finn.no. Schibsted ekspanderte internasjonalt med rubrikkannonser og liknende tjenester.

I vår ble denne virksomheten skilt ut i et eget børsnotert selskap – Adevinta som ble verdsatt til over 50 milliarder kroner. Det var den tredje største børsnoteringen på Oslo børs noensinne. Siden børsnoteringen har aksjekursen økt 8 prosent.

Schibsted kaller seg fortsatt et nordisk mediekonsern. Det er etter hvert blitt et misvisende navn.

Schibsted består i dag at tre divisjoner: Nordic Marketplace, News Media og Next. Aftenposten, VG og regionsavisene utgjør News Media. De nordiske rubrikktjenestene Finn i Norge, Blocket i Sverige og tilsvarende selskaper i de andre nordiske landene inngår i Nordic Marketplace.

Next-divisjonen består at et sammensurium av selskaper der Schibsted har større elle mindre eierandel.

De tre har det til felles at Schibsted mener de har potensiale til å vokse som merkevare utover landets grenser. Schibsted har midler til å satse og erfaring fra hvordan man bygger opp merkevarer i den digitale verden.

Det er penger å tjene på forbrukslån. Derfor er Schibsted med på eiersiden i Lendo, som forøvrig har fått kritikk av myndighetene for å drive en aggressiv markedsføring. De er også en sentral eier i Prisjakt.no

Schibsted har også engasjert seg i helsesektoren blant annet gjennom Add Health Media. I år har de investert ti millioner kroner i «Hjemmelegene» og eier dermed 15 prosent av dette selskapet. Det er småpenger for Schibsted. Utvikler selskapet seg som de håper, øker nok Schibsted eierandelen.

“We want to make everyday day life of millions of peoples a little beat easier and a little bit better” er visjonen til Schibsted. Det er altså noe langt mer enn medier de driver og vil drive med.

Schibsted kan utvikle seg til å bli en mellomting mellom et konglomerat og et allsidig investeringsselskap.

Lønnsomheten i medier faller. Derfor vil redaksjonelle medier bli en stadig mindre del av det Schibsted vil stelle med.

Nedgangen i omsetning er riktignok ikke mer enn 2 prosent i annet kvartal. Går det riktig galt med lønnsomheten i avisene, kan et børsnotert selskap ikke forsvare å drive med det.

Orkla var i sin tid et konglomerat. Schibsted kan utvikle seg til å bli en mellomting mellom et konglomerat og et allsidig investeringsselskap. 

De passer imidlertid godt på aksjonærverdiene. Det viser utskillelsen av Adevinta. Her kan nå ledelsen konsentrere seg om det de kan aller best.

Det foretrekker investorene – og aksjekursen stiger – også til glede for aksjonærene i Schibsted som i lang tid skal være hovedaksjonær i Adevinta

Annonse
Annonse