Annonse
Foto: Lise Åserud | NTB scanpix
Leder
Leder

Velferdskutt der det svir

Når statsbudsjettet legges fram over helgen, vil Nav garantert være blant budsjettvinnerne. Det blir flere som går på trygd, og det blir flere eldre som øker kostnadene til helse og omsorg. De norske velferdsordningene er et eventyr i internasjonal sammenheng. Men de kan ikke vokse til himmelen. Det må kuttes noen steder, mener regjeringen.

Behovet for kutt vil øke i tiden framover etter hvert som eldrebølgen ruller inn over statlige og kommunale budsjetter. Denne regjeringen setter rekord år etter år i bruk av oljemilliarder, men de vil ikke øke skattene. Da må det kuttes, også i velferdsordningene og på en del andre områder. Det får vi vite når statsbudsjettet legges fram.

I dag har arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie lekket til VG at regjeringen vil kutte minstesatsen i ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP) for unge under 25 år ned til 130.000 kroner i året. Det er et kutt på 68.000 kroner. Å kutte en ordning med 34 prosent må kunne betegnes dramatisk. Det skal ikke ramme de som allerede er inne i ordningen.

Regjeringen vil også avvikle ung ufør-tillegget i AAP for alle nye mottakere. Ung ufør-tillegget for uføretrygdede blir stående som før.

Det er 12.000 under 25 år som omfattes av AAP-ordningen. Disse kuttene betyr en innsparing på 119 millioner. Regjeringen vil imidlertid bruke disse pengene på å styrke NAVs oppfølging av unge mottakere av AAP.

Hvis trygdeordninger er så gode at en kan leve godt på de uten å arbeide, vil det føre til at en del foretrekker trygd framfor arbeid.

– Vi tar ned ytelsene for å sette inn tiltak som raskere kan få ungdommene over i utdanning eller arbeid, sier arbeids- og sosialminister Hauglie til VG.

Om så skulle skje at Nav lykkes med å få flere unge i utdannelse eller arbeid, vil dette kuttet komme i et annet lys.

Opposisjonen vender tommelen ned for regjeringens planer. Sosialpolitisk talskvinne for Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, mener at Høyreregjeringens politikk støter unge ut av arbeidslivet.

– I stedet for å sikre folk arbeid og trygghet, kutter regjeringen der det gjør mest vondt. Og de forskjellsbehandler – folk som har lite skal bli motivert av kutt, mens de rike skal bli motivert av å få mer. Dette øker forskjellene i Norge og vil ikke få Aps støtte, sier Christoffersen.

Den samme kritikken har regjeringen fått for å redusere tiden en kan gå på arbeidsavklaringspenger og for at pensjonen for uføre reduseres til samme nivå som de som går av med AFP når de fyller 62 år.

Hvis trygdeordninger er så gode at en kan leve godt på de uten å arbeide, vil det føre til at en del foretrekker trygd framfor arbeid. Det er mulig unge som får 198.000 i året, synes det er ok. Når støtten nå reduseres til 130.000, har de mye å vinne på å komme seg i jobb.

Det springende punkt er om de mange av unge på AAP er så syke at de ikke er i stand til å jobbe. I så fall foretar regjeringen et brutalt kutt for en svak gruppe.

For tiden er arbeidsledigheten lav. Det finnes ikke en rekke ledige jobber for dem som er inne i AAP-ordningen. Arbeidslinjen som politikerne snakker om, fungerer ikke som tidligere. Stadig flere jobber krever kompetanse. Noen av de unge som faller utenfor, kommer seg aldri inn i arbeidslivet.

Velferdsordninger kan virke passiviserende. Regjeringen akter å bevise det. De vil intet mindre enn å dokumentere at en oppnår positive resultater av å redusere en trygdeytelse.

I 208 ble den maksimale tiden en kan gå på arbeidsavklaringspenger redusert fra fire til tre år. Det ga en innsparing på 2,2 milliarder. Samlet utbetaling av arbeidspenger beløp seg til 32,5 milliarder i 2018.

Opposisjonen kritiserer regjeringen for å ramme de svakeste, mens de gir skattelettelser de de friske og rike. Spørsmålet er om opposisjonen har et alternativ til å få flere i arbeid.

Regjeringen frykter unge og trygdede låses fast i et liv på trygd dersom de lar alt være som det er. Ordningen med arbeidsavklaringspenger er ment for de som faller utenfor arbeidsmarkedet, men som er i stand til å jobbe. Det er ikke noe å si på at en må over på en annen ordning dersom en ikke har fått jobb etter tre år.

Det som kan nytte er at det offentlige tar initiativ til et storstilet omstillingsprogram for de mange som faller utenfor arbeidslivet.

Både regjeringen og opposisjonen må erkjenne at det er et økende problem at det stadig er flere som kan jobbe, men som ikke får jobb. Om kutt i støtten de mottar får flere ut i arbeid raskere, er tvilsomt, men verd et forsøk.

Det som kan nytte er at det offentlige tar initiativ til et storstilt omstillingsprogram for de mange som faller utenfor arbeidslivet. Behovet for helsefagarbeidere vil vokse dramatisk i årene framover.

Det er 12.000 under 25 år på AAP. Det kom 6.000 unge inn i ordningen i fjor. En del av disse bør kunne komme i gang med et skreddersydd opplegg som kan kvalifisere de til helsefagarbeidere.

Annonse
Annonse