Annonse
Leder

Venstres selvplaging

Blant partiene er Venstre helt i front når det gjelder å spenne bein på seg selv.

I går kunne Unge Venstres leder, Sonde Hansmark, fortelle til TV2 at «velgerne aner ikke hva vi står for», at statsrådene deres «snakker uforståelig til velgerne» og at Trine Skei Grande er blitt for snever som partileder.

– Vi var liksom det kule og moderne partiet, som man ville være på lag med. Nå har vi abdisert fra den tronen og fremstår veldig slitne og lite villige til å fornye oss og følge med, sier Hansmark.

At Venstre har vært et spesielt kult og moderne parti, er det nok delte meninger om. Når Unge Venstre ønsker seg tilbake til det partiet en gang var, blir det drømmerier om det ikke knyttes til politiske saker Venstre sto for da, men som de ikke står for i dag.

Det Hansmark serverer er politisk svada som er egnet til å spre forvirring. Han bidrar med null når Venstre samles til landsmøte for å snekre politikk. Hvor forvirret situasjonen i Venstre er, illustrerer Abid Raja. Han sier til TV2 at Hansmark har viktige poenger og at han er like utålmodig som Hansmark på å gjøre Venstre til noe mer enn et sperregrenseparti. Han er riktignok ikke enig i den samlede kritikken mot statsrådene, for de «gjør så godt de kan og står på». Men hva er det Raja mener? Han bør være på banen med politikk, ikke retorikk.

Tidligere statssekretær i Venstre, Leif Helge Kongshaug slakter næringspolitikken til sitt eget parti i Nationen. Han er uenig i forbudet mot pelsdyr og nydyrking av myr og mener Venstre ikke lenger framstår som partiet for gründere. Politikken er blitt for bypreget.

Anders N. Skjelstad som er næringspolitisk talsperson for Venstre, sier Kongshaug er verd å lytte til. Javel, betyr det at Skjerstad er i tvil om den politikken han forsvarer?

Hun bør benytte landsmøtet til å legge lederdebatten død, i alle fall til over kommunevalget.

Det var et parti på defensiven som møtte pressen i går. Trine Skei Grande brukte tid på å forklare at Venstre ikke er i krise, men i en alvorlig situasjon. Den slags retorikk betyr ingen verdens ting. Hun gir ingen signaler på at hun vil vurdere sin egen stilling som leder for partiet og sier hun ikke har noe mot en lederdebatt i partiet. Hun fremtrer imidlertid med svekket autoritet.

Det virker som om Skei Grande ikke innser at det er negativt både for henne og partiet at det er en gryende debatt om hvem som skal lede Venstre framover. Hun bør benytte landsmøtet til å legge lederdebatten død, i alle fall til over kommunevalget.

En partileder kan aldri si at en vil lede partiet så lenge en selv vil. Det hun kan si, er at en diskusjon om henne som leder for partiet får vente. Alle bør forstå at det er ødeleggende for partiet å ha en lederdebatt gående i en valgkamp.

Samtidig bør Skei Grande si at det er legitimt at et parti diskuterer hvem som skal velges som leder for partiet. Det skal skje på landsmøtet i 2020.

Hvis Venstre gjør et elendig kommunevalg, kan lederdiskusjonen blusse opp igjen. Den tid, den sorg. Poenget er at Trine Skei Grande må få satt en stopper for lederdebatten nå.

Det andre Trine Skei Grande må være tydelig på, er konsekvensene av å delta i en regjering. Hun later som om det ikke er et problem, for «de skal bane seg mer plass i regjeringen», «ta et krafttak for vise egen politikk», «snakke om sine seiere og ikke dvele med nederlag».

Venstre er ikke i stand til å bane seg mer plass i regjeringen. Det vil de andre partiene sørge for. På flere meningsmålinger ligger Frp an til å gjøre et dårlig valg. Frp har større muskler enn Venstre om de vil kjempe for større plass i regjeringen.

De trenger et landsmøte i samholdets tegn. Det ser ikke ut til at de er i stand til å gi seg selv det de trenger.

Det spørsmålet Venstre bør stille seg, er om det er mulig for et parti på sperregrensen å overleve i en regjering der spennvidden er så stor som i den regjeringen Erna Solberg har stablet på beina. Det spørsmålet bør ikke Trine Skei Grande stille høyt nå. Men hun bør forsøke å få Sonde Hansmark og andre med ham til å forstå at det han ikke er fornøyd med, er konsekvensen av å være et miniparti i regjering.

I årsmeldingen til Venstre står det at de «oppfattes som utydelige og mangler sakseierskap. Derfor er det et hovedmål å skape et tydeligere etterlatt inntrykk». Dette kommer Venstre til å slite med, fordi de er i regjering. Det er regjeringens politikk som er i fokus. Venstres primærstandpunkter er ikke så interessante.

Venstre sliter med å samle seg både om politikk, strategi og lederskap. De trenger et landsmøte i samholdets tegn. Det ser ikke ut til at de er i stand til å gi seg selv det de trenger.

Annonse
Annonse