De overivrige kontrollørene

Kommentariatet er mest opptatt av hva finansminister Jan Tore Sanner vil eller må gjøre dersom Stortingets finanskomite slutter seg til den beste kritikken fra Representantskapet for ansettelsen av Nicolai Tangen som ny sjef for Oljefondet.

Få er opptatt av hva Representantskapet vil foreta seg dersom all kritikken de har bragt til torgs ikke får noen som helst betydning.

Øystein Olsen firer ikke en tomme. Ansettelsen er foretatt. Avtaler inngått. Det blir ingen endringer på det. Det kan altså ende med 5-0 til Olsen over Representantskapet med Julie Brodtkorb i spissen.

Den som er opptatt av at Representantskapet ikke skal bli stående tomhendt og frustrert tilbake sammen med i det minste opposisjonens politikere, er finansdepartementet Jan Tore Sanner.

Finansdepartementet tilbakeviser at Norges Bank ikke har brutt Finansbankloven slik Julie Brodtkorb hevdet i høringen i Stortinget. De peker også på at styret i Norges Bank har fullmakt til å ansette lederen for Oljefondet.

Det samme har Erna Solberg og Jan Tore Sanner sagt flere ganger. Det øret er det flere som ikke vil høre på.

Sanner eller Solberg kommer ikke med noe som kan oppfattes som signaler på at de vil gripe inn og sørge for at Nicolai Tangen ikke vil tiltre stillingen. Det ville i så fall bety at Øystein Olsen og styret i Norges Bank må trekke seg.

Det er det kritikken fra Representantskapet retter seg mot, ikke Tangen. Og Norges Bank søker ikke noe kompromiss. De vil ha rett. De vil vinne kampen, fordi de mener de har loven på sin side.

I et svar til Hadia Tajik (Ap), leder av Finanskomiteen, skriver Jan Tore Sanner at han i etterkant av denne ansettelsesprosessen «er det naturlig å se om det er læringspunkter».

Han sier videre at han vil ta initiativ til å se på de formelle rammene for Finansdepartementets rolle i forbindelse med ansettelse av sjef for Oljefondet.

Mer enn dette kan Stortinget ikke regne med å oppnå i denne omgang. Det er da noe. Hadia Tajik kan lese det som et løfte om at det som har skjedd, ikke skal skje igjen.

Det har gått politikk i denne saken for lenge siden. Det betyr at det er Erna Solberg og Jan Tore Sanner som avgjør hva Høyre skal konkludere med i Finanskomiteen. KrF og Venstre vil følge Høyre.

Det er ingen signaler på at Frp vil spenne bein på regjeringen i denne saken, snarere tvert imot. Frps finanspolitiker Sivert Bjørnstad har merket seg at en av tungvekterne i Representantskapet, Morten Søberg, har gjort det klart at det ikke er grunnlag for å anklage Norges Bank for å ha brutt sentralbankloven.

Han peker på at dette spørsmålet ikke er behandlet i Representantskapet og at Julie Brodtkorb bidrar til at en kontrollsak kommer ut av kontroll.

Bjørnstad ber om at Finanskomiteen sender saken tilbake til Representantskapet fordi de har bidratt til å gjøre en komplisert sak enda mer komplisert.

Det er et snedig forslag. I virkeligheten er det et forsøk på å la Representantskapet steke i sitt eget fett. Det er stryk i saksbehandling for et kontrollorgan å trekke konklusjoner uten tilfredsstillende saksbehandling.

Skulle Representantskapet på nytt behandle saken, ville de komme ut med et flertall og et mindretall. Søberg vil ikke la seg innordne på rekke når han først har trådt ut. Kritikken han retter mot Brodtkorb er sviende.

Det er tvilsomt om Representantskapet vil klare å begrunne at Norges Bank har brutt sentralbankloven. Det holder ikke at de synser som politikere med slike påstander. Det må juridiske tungvektere på banen om en skal gå i klinsj med juristene i Norge Bank og Finansdepartementet.

Påstanden om lovbrudd kan heller ikke Stortinget forholde seg til slik saken har utviklet seg.

Brodtkorb har nyansert uttalelsene hun kom med i Stortinget. Hun hevder hun ikke har påstått at loven er brutt, men at den kan være brutt.

Slik kan ikke et kontrollorgan uttale seg. Da beveger de seg ut i synsingens verden. Rapporten de har levert har fått et "synsepreg" etter at de på slutten kom trekkende med anklager om lovbrudd for å styrke sin egen sak.

Derfor går Norges Bank i brevet til Stortinget skarpt i rette med påstandene fra Representatskapet på dette punkt.

Julie Brodtkorb har vært meget påpasselig med å holde seg til det som er en kontrollørers oppgave. Det glapp på oppløpssiden. En kontrollør er presis, en deltar ikke i en slags kontradiksjon med landets finanspolitikere.

Hadia Tajik (Ap) har ingen sans for Frp-forslaget om å sende hele Tangen-rapporten tilbake til Representantskapet for ny behandling. Hun sier til NTB at Stortinget har et selvstendig ansvar for å ta stilling til den kritikken som har kommet frem til ansettelsesprosessen av Nicolai Tangen.

Hun vil ikke våge å antyde at Norges Bank har begått lovbrudd slik saken nå står.

SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski vil ikke utsette saken til etter Tangen har tiltrådt. Hun har alt konklusjonen klar. Hun vil at Jan Tore Sanner skal gripe inn og sørge for at Tangen ikke tiltrer som oljefondssjef.

Jusprofessorene Jan Fridthjof Bert og Hans Petter graver gir overfor Dagens Næringsliv uttrykk for at Finansdepartementet kan instruere Norges Bank til å etterkomme kravet om at alle interessekonflikter skal elimineres slik Representantskapet krever.

Det Finansdepartementet skriver må tolkes som om de mener Norges Bank har en lovfestet rett til å ansette sjef for Oljefondet og at en ikke kan gripe inn i denne prosessen.

Da er det i tilfellet styret i Norges Bank en må uttale mistillit til, ikke en ansettelse Banken har rett til å foreta og sørge for at alle hensyn er ivaretatt vedrørende habilitet og interessemotsetninger.

Enten har Stortinget tillit til styret i Norges Bank eller så har de det ikke. Det er sakens kjerne.

Graver sier også at Jan Tore Sanner ikke kan la være å foreta seg noe dersom Stortinget ber ham gripe inn. «En statsråd kan ikke nekte å bøye seg for et stortingsflertall», sier han.

Selvsagt ikke. Dette er politikk, ikke jus. Jan Tore Sanner og Erna Solberg er ikke interessert i full konfrontasjon med Norges Bank. De har tillit til styret i Norges Bank.