Annonse
Representantskapet i Norges Bank og Julie Brodtkorb har sendt brev om Tangen-saken til Stortinget. Foto:  Terje Pedersen / NTB scanpix
Leder
Leder

Tangen-baluba i Stortinget

Professorer og politikere sto klar som verpesyke høner til å kommentere Representantskapets behandling av ansettelsen av Nicolai Tangen som sjef for Oljefondet.

Før innholdet i brevet var kjent, kunne professorene Kjell Gunnar Salvanes og Guttorm Schjelderup ved Norges Handelshøgskole slo fast i VG at brevet var en mistillitserklæring til sentralbanksjef Øystein Olsen og hovedstyret i Norges Bank.

De glemte i farten at det ikke er Representantskapets jobb å uttale seg om tillit. Det minnet leder Julie Brodtkorb om da hun kommenterte saken.

Så langt er det heller ingen politikere som har sagt at de har mistet tilliten til Norges Bank.

Audun Lysbakken (SV) mener riktignok at Stortinget må vurdere om Nicolai Tangen kan tiltre.

Det er mye man kan vurdere. Han kjenner denne saken mer enn godt nok til at han kan bestemme seg for om Tangen kan tiltre eller ikke.

Han nøyer seg med en uforpliktende vurdering.

Sigbjørn Gjeldsvik (Sp) kaller brevet «rent slakt». Det burde tilsi at han fremmer forslag i Stortinget om at de ikke vil godta prosessen eller ansettelsen.

Men det har ikke Stortinget noe med. Det er hovedstyret i Norges Bank som ansetter.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) vil vurdere ansettelsesavtalen. Det må han selvsagt kunne gjøre.

Men her bli det ingen endringer. Det har Øystein Olsen og Nicolai Tangen gitt beskjed om. En avtale er en avtale. Stortinget har ikke mulighet til å endre et komma en gang.

Sentralbanksjef Øystein Olsen må ikke rette seg etter Representantskapet og Stortinget. Han forholder seg til finansministeren.

Stortinget kan fatte et vedtak som i praksis pålegger Jan Tore Sanner å sørge for at avtalen som er inngått med Nicolai Tangen blir endret.

Men Sanner og regjeringen ser ikke ut til å ha noen innvendinger mot ansettelsen. Frp har gjort det klart at de synes avtalen er ok. Så noe regjeringskrise blir det ikke.

Hovedstyret i Norges Bank vil ikke etterkomme et pålegg fra Jan Tore Sanner om å endre ansettelsesavtalen.

Da trekker de seg. Et nytt hovedstyre og sentralbanksjef må starte med å finne en ny sjef for fondet.

Staten må betale en klekkelig sum til Tangen for at de bryter ansettelsesavtalen.

Det er rett og slett ikke noe Stortinget kan gjøre. Gjort er gjort. Desto raskere Stortinget innser det, desto bedre er det.

Å arrangere en høring om saken, blir merkverdighet satt i system. Stortinget bør bruke tid og ressurser på saker de kan gjøre noe med.

Det Stortinget kan gjøre noe med, er skatteparadiser.

Stortinget kan bestemme at Nicolai Tangen skal trekke ut alle investeringer Oljefondet har i skatteparadiser og pålegge alle offentlige pensjonskasser å holde seg unna.

De kan ikke gjøre noe med at de fond Tangen eier opererer i skatteparadiser. Likeså lite som de kan pålegge Fellesforbundet og Fagforbundet å trekke seg ut av Tangen- fond og land som regnes som skatteparadiser.

De kan muligens klare å presse DNB ut av skatteparadiser.

Ansettelsen av Tangen kan være en god sak for SV og Sp å profilere seg på om de sauser den sammen med skatteparadiser.

For KrF som et regjeringsparti er det håpløst. Ap er nok i tvil om det er noe særlig å vinne på å herje med en tapt sak.

Medier og politikere har latt Norges Bank og Nicolai Tangen få gjennomgå i to måneder. Kommentariatet i avisene, med unntak av vår egen avis og Finansavisen, har servert spaltemeter på spaltemeter med kritikk.

Det har gjort lite inntrykk på befolkningen.

44 prosent har ingen oppfatning av om de er positive eller negative til at Tangen ansettes som sjef for det norske oljefondet, viser en undersøkelse som VG har offentliggjort denne uken.

Blant dem som har gjort seg opp en mening, er 30 prosent negative, mens 26 prosent er positive.

At 26 prosent er positive, er overraskende etter alle de batteriene med kritikk som er avfyrt.

Når Nicolai Tangen kommer i sving, kan han regne med at langt flere vil være positive til ham som sjef for Oljefondet.

Representantskapet etterlyser kontrollrutiner for å sikre at Nicolai Tangen overholder regelverket og at det er vanntette skott mellom Tangen og hans private eierinteresser.

Den slags kontrollrutiner er ikke enkle å få på plass. En kan ikke utstyre Tangen med fotlenke, underlegge ham rom- og telefonavlytting og gi beskjed til Telenor om at alle SMS han sender, skal tas vare på.

Det juridiske eksperter hevder, og politikere henger seg på, er at Tangen kan forsøke å styre Oljefondet slik at AKO-fondene, som Tangen eier 43 prosent av, får fordeler av det.

Hvis AKO-fondene gjør det godt, blir det et større utbytte. Utbytte vil imidlertid ikke gå til Tangen, men til den humanitære stiftelsen Tangen har opprettet.

Øystein Olsen og Hovedstyret har tillit til Nicolai Tangen. De ser ikke for seg at han i praksis klarer å påvirke AKO-fondene når to advokatfirmaer inngår avtale om at det ikke kan skje.

Men om en vil betrakte Nicolai Tangen som en mulig kriminell som kan lekke informasjon fra Oljefondet, er dette selvsagt ikke godt nok.

Nicolai Tangens liv og virke er grundig evaluert i forbindelse med ansettelsen. Det er ikke funnet spor som tyder på manglende etisk bevissthet eller hang til lyssky virksomhet.

Oljefondet har over 500 ansatte. Norges Bank har ingen garantier for at ikke noe av dem lekker informasjon og får betalt for det.

Øystein Olsen og Hovedstyret er overbevist om at Nicolai Tangen er den Oljefondet trenger på grunn av hans kompetanse, erfaring, motivasjon, ledelsesfilosofi og etiske bevissthet.

De har tatt ham til seg. De slipper ham ikke, uansett hva andre måtte mene. Selv etter to måneder med bråk, mener Øystein Olsen og hovedstyret at de har skutt «gullfuglen»

Annonse
Annonse