Norge provoserer Russland

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen vil garantert mene at tittelen «Norge provoserer Russland er feil».

Norge provoserer ikke Russland i det hele tatt. Vi bare trygger vår egen sikkerhet. Vi er for fred og samarbeid. Er det noen som provoserer, er det Russland.

Dette kunne Frank Bakke-Jensen ha sagt. Saklig sett også Jonas Gahr Støre, men han ville valgt mer diplomatiske vendinger enn Bakke-Jensen.

Det har vært påfallende liten politisk diskusjon om nedstengningen av Norge for å unngå Covid 19-smitte. Helsemyndighetene og politikerne har skapt frykt. Fagfolk har anbefalt hvilke tiltak som bør settes inn. Regjeringen har lyttet til faglige råd – og stort sett fulgt de rådene de har fått.

Det samme skjer på forsvarspolitikkens område.

Basis her er frykten for at Russland vil true og angripe. Militære fagfolk gir råd hva som bør gjøres. Politikerne følger opp.

Kun SV og Rødt har nevneverdige motforestillinger.

Forholdet til Russland forsures og spenningen øker langs tre linjer.

Annekteringen av Krim, den militære støtten til opprøret i Øst-Ukraina og forgiftningen av Aleksandr Valterovitsj Litvinenko og Aleksej Navalnyj har ført til flere boikottaksjoner mot Russland.

Russland har svart med tilsvarende boikott av vestlige land.

Både Russland og landene i Europa taper på boikottaksjonene. Det kan ikke påvises noen resultater.

Vladimir Putin lar seg ikke tvinge i kne. Han bruker boikottaksjonene til å styrke egen posisjon.

NATO hevder trusselen fra Russland er økende. Derfor ruster NATO opp og militære installasjoner og øvelser flyttes lenger øst.

Russland svarer med økt aktivitet i nordområdene, å flytte militære tropper tett opp til grensen til Ukraina, for eksempel, og ruste opp.

Russland representerer en trussel fordi de har store mengder atomvåpen. De er underlegne NATO når det gjelder konvensjonelle styrker og økonomisk styrke.

Russland oppfatter NATOs opprustning som et bevis på at de er truet. Putin bruker den påståtte trusselen til å styrke egen maktposisjon.

Den tredje linjen er knyttet til en avtale mellom Norge og USA som ble undertegnet 16. april. Den går i korthet ut på at USA skal kunne ha mer militært materiell og flere soldater i Norge.

Dette innebærer at Norge blir tettere knyttet til USA. Spørsmålet er om Norge i praksis gir fra seg kontroll over hva som skal skje på eget territorium.

Frank Bakke-Jensen sier ingen trenger bekymre seg for at Norge ikke har kontroll.

Oberstløytnant Tormod Heier ved Forsvarets Høgskole sier til Aftenposten at Norge risikerer å bli trukket inn i en konflikt mellom USA og Russland som vi ikke har interesse av.

Jacob Børresen, tidligere stabssjef i Sjøforsvaret sier det som skjer ikke er i samsvar med Norges uttalte ønske om å bygge ned spenningen i nord.

Kai Eide, tidligere diplomat og FNs spesialutsending til Afghanistan og Kosovo, sier til Klassekampen at Vestens politikk i for stor grad baserer seg på straff og sanksjoner. Han mener Norge er tjent med økt dialog for å hindre at vi drives inn i en ny kald krig.

Norge er et lite land i NATO. Vi kan neppe noe annet enn å følge med NATO på ferden. Men vi kan sette grenser for hva vi tillater USA å foreta seg på norsk jord.

Ap må på banen og svare på de kritiske spørsmål som stilles til avtalen med USA.

Norge er ikke tjent med at forholdet til Russland ødelegges.

Vi bør styrke dialogen med Russland og styrke samarbeidet der det er mulig.

Vi må vi erkjenne at Russland opplever den politikken som føres for tiden som provoserende. Det hjelper ikke å svare at «Russland er verre enn oss».

Vi er inne i en ond spiral som føre oss til en kald krig ingen er tjent med.

Norge bør ta mot til seg og ta til orde for at boikottaksjonene mot Russland bygges ned.

Vi bør vise at vi mener alvor med å ta initiativ til nye samarbeidsprosjekter som krysser landegrensene i nord.