Annonse
Jonas Gahr Støre og Jens Stoltenberg- gode venner, men ingen hindring Foto: Jon Olav Nesvold / NTB
Leder

«Tangen-liknende» mediedrev rundt Stoltenberg

Da stillingen som sentralbanksjef ble lyst ut, var det ingen som kritiserte kriteriene for hvem som skal ansettes. Da søkerlisten ble offentliggjort, ble det kjent at både Jens Stoltenberg og Ida Wolden Bache var blitt oppfordret til å søke. Det betyr at de begge tilfredsstiller kriteriene.

En hodejeger er tauet inn for å vurdere de to aktuelle kandidatene. De rapporterer til embetsverket- i praksis en ekspedisjonssjef og finansråden. Finansråden vil gi en anbefaling til finansministeren om hvem som bør ansettes. Anbefalingen kan være klar eller uklar, men ikke så klar at det låser Trygve Slagsvold Vedum.

Før den formelle ansettelsen skjer, vil saken bli drøftet i regjeringen. Dette er en ansettelsessak. For regjeringen, embetsverket og hodejegeren handler det om hvem som er best kvalifisert ut fra de gitt kriteriene.

I går ryddet Lovavdelingen alle formelle hindringer av veien for at Stoltenberg kan ansettes. Det oppstår ikke inhabilitet fordi Stoltenberg og Støre er venner. Ansettelsesprosessen kan selvsagt ikke Støre delta i.

Da det ble kjent at Stoltenberg vurderte å søke stillingen, åpnet Erna Solberg for at det kunne være en mulighet. Stoltenberg fikk bred støtte både fra politikere, økonomer og aviskommentatorer. Få snakket om faren for at sentralbankens uavhengighet kunne bli truet.

Regjeringen har for lengst tatt stilling til at det ikke er noe til hinder for at Stoltenberg ansettes. Om mener han vil utgjøre en fare for sentralbanksjefenes uavhengig, ville de aldri oppfordret Stoltenberg til å søke.

Mens regjeringen vurderer hvem som er best kvalifisert, har politikerne og mediene en helt annen agenda. Denne saken har alle ingredienser for å skape et mediedrev. Nå kokes det litervis av suppe på en spiker.

Det er avslørt at Støre og Stoltenberg har spist middag sammen. Her var til og med sjefen for Oljefondet, Nicolai Tangen med. I Dagens Næringsliv i dag stilles det spørsmål med om Tangen aktivt har arbeidet for å få Stoltenberg som sentralbanksjef og dermed styreleder for Oljefondet.

Det er ikke bra at noen engasjerer seg for å ansette sin egen sjef. Har det rabla helt for Tangen? Står han til stryk i rolleforståelse? Bekymringene får vinger å fly med i DN.

Jonas Gahr Støre har rotet det til for seg selv med å gi en kommentar som godt kan være sann, men som også kan tolkes som om han snakker usant. Det Støre skulle ha sagt, vel og merke om det er sant, var at Stoltenberg alt i høst nevnte for ham at han kunne være interessert i stillingen som sentralbanksjef og at han da svarte at han ikke kunne kommentere det. Istedenfor uttaler Støre seg på en måte som gir inntrykk at han blir informert av mediene om at Stoltenberg vurderer å søke stillingen.

At Støre roter det til for seg selv, får så være. Det påvirker ikke regjeringens ansettelse. Regjeringen vet at bråk rundt ansettelser går i glemmeboka. 

Med Nicolai Tangen har landet fått internasjonal kapasitet til å styre Oljefondet. Det er forståelig om Tangen har gjort det han kan for å få landets internasjonale ener til å bli styreleder for fondet. Sammen blir de dynamitt, en norsk utgave av finansverdenens knoll og tott.

Stoltenberg kan utnytte sin styrelederposisjon til å spille en rolle i internasjonal finans og politikk. Han når lenger ut enn Tangen, fordi han er etablert som en global leder i førstedivisjon.

Dette er Støre og regjeringen opptatt av. Mediene herjer med hvem som spiser middag med hvem. Det neste blir at Knut Brundtland blir bedt om å gi en begrunnelse for hvorfor han har invitert Nicolai Tangen på middag. Det dukker snart om en kommentar om hvor ille det kan bli om Tangen inviterer både Stoltenberg og Støre på middag.

Politikere, godt assistert av mediene, er opptatt av faren for at Jens Stoltenberg kan rive i stykker Sentralbankens uavhengighet. Tenk om Stoltenberg og Støre fortsetter å gå på tur sammen- og treffer på Tangen. Hva kan ikke da skje?

Og hva om Ap ligger dårlig an på meningsmålingene før neste valg. Da kan Støre og Stoltenberg bli enige om å sette ned renten og Stoltenberg kan si at han håper det blir grunnlag for ytterligere rentenedsettelser om regjeringen fortsetter å føre den politikken de fører. Det kan ikke utelukkes. Det er mye som kan skje.

Nå har plutselig den ene etter den andre politikeren fått det for seg at det er en fare for Sentralbankens uavhengighet å ansette Stoltenberg. Det snakkes i store bokstaver om viktige prinsipper som konstitusjonen og forvaltningen bygger på.

Vi er snart på det nivået striden rundt ansettelsen av Nicolai Tangen endte på. Det kunne ikke utelukkes at han ville lede Oljefondet på en måte som gjorde at stiftelser han selv hadde opprettet for ideelle forhold, ville ha fordel av det, mente til slutt de fleste.

DN drev det så langt at de laget en sak på at Tangen hadde sluppet inn på kontorene i Oljefondet uten at den nødvendige sikkerhet var etablert. Han kunne jo ha rasket med seg alle mulige slags papirer eller hatt med seg teknisk utsyr som kunne tappet dataanlegget. Alt kan skje.

Det kan bli gode, klikkbare saker om alt som tenkes å skje når det folk med penger, makt og nettverk det handler om. Da blir seminarer, middager og turer suspekte greier. Regjeringen får holde seg til de skal ansette den som er best kvalifisert.

 

Annonse
Annonse