Leder
Ap ut av garanti-sporet
Ap må slutte å dele ut garantier knyttet til arbeid. Partiet bør heller sette av noen milliarder for at flere som ikke fungerer i det vanlige arbeidsmarkedet kan utføre arbeidsoppgaver framfor å gå på trygd.
Åtte av ti utviklingshemmede har ikke noe arbeid å gå til når de slutter på skolen. Arbeiderpartiet vil at de skal få en garanti for å få det.
– Vi må ha et arbeidsliv med plass til alle. Det går inn i kjernen av velferdssamfunnet, sier Lise Christoffersen, som sitter i Arbeids- og sosialkomiteen for Arbeiderpartiet på Stortinget, til NTB.
Geir Lippestad, styreleder i Arbeidsgiverforeningen for vekst- og attføringsbedrifter (ASVL), sier det er et paradoks at man bruker mye penger på å få psykisk utviklingshemmede gjennom skolen og så bare slipper dem ned i et sort hull når de har fylt 18 år.
Det er mer lønnsomt for samfunnet å sørge for at de som ikke kan finne sin plass i det ordinære arbeidslivet, får oppgaver framfor å leve passivt på trygd.
Å tilby flere utviklingshemmede en meningsfull hverdager på en vernet arbeidsplass, har vært en fanesak til de såkalte vekstbedriftene i lang tid.
Vekstbedriftene leverer varer og tjenester som samfunnet trenger. Det er mer lønnsomt for samfunnet å sørge for at de som ikke kan finne sin plass i det ordinære arbeidslivet, får arbeidsoppgaver framfor å leve passivt på trygd.
Det viser seg også at det har positive helseeffekter for utviklingshemmede å gjøre nytte for seg.
Christoffersen håper å få KrF med seg på å gi en jobbgaranti. Men etter at KrF har gått inn i regjeringen, står de ikke fritt til å støtte Ap i en slik sak.
Når Ap starter med å gi en garanti, starter de i feil ende.
De bør begynne med å øke bevilgningene til tiltak for å få utviklingshemmede i arbeid. Men utviklingshemmede er ikke den eneste gruppen som sliter med å inne seg en jobb i det ordinære arbeidslivet.
Garantier og rettigheter har liten verdi om det ikke følges av bevilgninger og en plan for hvordan tiltaket skal iverksettes
Ap bør derfor utvide perspektivet.
De bør legge en plan for hvordan de kan få flere som er på trygd inn i meningsfull aktivitet. En måte er å gi tilskudd til bedrifter som vil ansette arbeidstakere med redusert arbeidsevne. Dette er det åpnet for.
En annen måte er å styrke og utvide de såkalte vekstbedriftene som ofte eid av kommunene. En tredje mulighet er å opprette et «arbeidsmarkedskontor» i hver kommune som kan engasjere trygdende til ulike oppgaver. Innen helse og omsorg, vedlikehold, park og anlegg finnes det oppgaver som trygdede kan utføre. Det må tenkes igjennom hva slags lønn en skal få når trygd byttes ut med jobb.
Det er etter hvert blitt så mange uføre, og det blir flere i ung alder, at vi kan ikke slå oss til ro med dagens system. Det blir litt for enkelt når Ap velger å gi en garanti til en gruppe. Garantier og rettigheter har liten verdi om det ikke følges av bevilgninger og en plan for hvordan tiltaket skal iverksettes.
Nylige artikler
Norge, EU og Storbritannia enige om fiskeriavtale
EUs beslag av russiske midler: De Wever alene mot Kommisjonen – men vinner hjemme i Belgia
Økt oppmerksomhet uten politisk betydning
Monument-syndrom og offentlige bevilgninger
Så mange ledere er det i kommunen der du bor
Mest leste artikler
Regjeringen skroter lovfestet betalt ferie fra første arbeidsår: Akademikernes leder Lise Lyngsnes Randeberg er skuffet
Magne Lerø: Trump og EU: Forvirring rundt fredsplanen for Ukraina
Forsvarsmekanismer på arbeidsplassen: Hvordan ledere og ansatte lurer seg selv
Indre Namdal tester ny fastlegemodell: Kommunalt oppgavefellesskap i fokus
Vegard Einan i NHO Service og Handel: LOs søksmål om deltid truer den norske arbeidsmodellen