Det første museskritt for Terje Aasland

For alt vi vet, serverte energiminister Terje Aasland kake til sine nærmeste i departementet i går. Det var det grunn til, riktignok i beskjeden skala. For første gang på ni år har NVE gitt konsesjon til et nytt vindkraftverk i Norge. Eviny og Norsk Vind har fått ja til å bygge Moldalsknuten vindkraftverk i Rogaland.

Det var de borgerlige under Erna Solbergs ledelse som tråkket så kraftig på bremsen at hele systemet låste seg. Politikerne har siden latt som om det ikke skjedde, og ført en politikk basert på at tilgang på energi ikke skulle bli noe problem. Allerede i dag er det et problem flere steder i landet, og NVE har sagt at energimangelen vil merkes betydelig sterkere om få år.

Kraftkrevende datasentre dukker opp som paddehatter, samtidig som regjeringen har vedtatt store prosjekter for elektrifisering av sokkelen, for eksempel på Melkøya.

Må ha mer energi

Ingen tviler på at vi trenger mer energi. Noen vil helst snakke om havvind, som må subsidieres kraftig, mens andre vil satse på kjernekraft, som blir enda dyrere. Regjeringen snakker også om vind- og solkraft, i tillegg til bedre utnyttelse av eksisterende vannkraftanlegg.

Energiminister Terje Aasland har gjentatte ganger måttet svare ullent på spørsmålet om når ny, fornybar energi blir en realitet.

I går kunne han rope ut: «Nå kommer den.» I alle fall litt, og i en så ukontroversiell form at landets vindkraftmotstandere må tenke seg om flere ganger før de avgjør om det er verdt å demonstrere.

Dette prosjektet er planlagt i et område med gruvedrift og eksisterende vindkraft.

Vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund betegner godkjenningen som en milepæl fordi dette er det første vindkraftverket som får konsesjon etter at den kommunale vetoretten ble vedtatt i 2023.

Energiminister Terje Aasland (Ap) sier Norge trenger mer fornybar kraft for å sikre arbeidsplasser og industri i hele landet, og at den raskeste måten å få til dette på er med landbasert vindkraft.

– Vi vil trenge mye mer kraft, og jeg håper flere kommuner vil se positivt på vindkraft framover. Det vil både gi mer kraft til norsk industri og gi inntekter til kommunene som stiller opp, sier han.

NVE må opp med tempoet

Skal vi unngå kraftkrise, må NVE få opp tempoet. Men NVE kan ikke løpe fortere enn politikerne har gitt dem mulighet til. Det må saksbehandles til den store gullmedaljen før en konsesjon kan gis, for motstanden mot energiutbygging som berører natur er massiv. Motstanderne leser konsesjonene med argusøyne og truer med å ta sakene til retten dersom de finner så mye som et syltynt grunnlag for det.

For et par uker siden opplevde NVE at departementet ba dem vurdere en sak på nytt fordi de hadde tatt for mye hensyn til natur og samiske rettigheter på bekostning av samfunnsnytten.

Det er i Finnmark det haster mest å få bygget ut mer kraft. Det er nesten umulig uten at det på en eller annen måte kommer i konflikt med samiske interesser. Derfor må NVE legge opp til effektive avbøtende tiltak i konsesjonene.

I Finnmark er det planer om en storstilt utbygging av vindkraft, og flere kommuner er positive. Men her vil det være sterk motstand fra reindriftssamene. Det kan gå vinter og vår i rettssalene før bulldosere og gravemaskiner kan sendes inn på vidda og opp i fjellet.

NVE la denne uken fram en rapport som viser at det er vannkraft og landbasert vindkraft som har lavest energikostnad, med bakkemontert solkraft hakk i hæl. Flytende havvind og kjernekraft er teknologiene som koster mest.

Kostnadene for kjernekraft har økt fra 160 til 194 øre per kWh siden 2024. For bunnfast havvind har kostnaden økt fra 116 til 121 øre, mens flytende havvind har økt fra 154 til 155 øre.

Til sammenligning er kostnaden 47 øre for vindkraft på land og små vannkraftverk, mens større vannkraftverk ligger på 49 øre. Bakkemontert solkraft har en beregnet kostnad på 53 øre per kWh.

Også solkraft på hustak er mer enn dobbelt så dyrt som vannkraft, med en beregnet kostnad på 113 øre per kWh. For solkraft på store flate tak er kostnaden 80 øre.

For kullkraft er kostnaden beregnet til 185 øre per kWh, mens gasskraft ligger på 133 øre.

Også litt solkraft

Det er opplagt hva politikerne bør samle seg om de nærmeste årene: å bygge ut vindkraft, vannkraft og bakkemontert solkraft. Også solkraft på store flate tak bør det satses mer på. Dette bør særlig være aktuelt for store næringsbygg.

Når det er politisk flertall for å bygge ut havvind, henger det sammen med at det vil sikre arbeidsplasser i leverandørindustrien. Noen vil kunne finne seg en ny jobb. Ganske mange vil havne på Nav.

Norge har tjent seg søkkrikt på olje og gass. Derfor kan det forsvares at vi går i front med utbygging av havvind, slik vi også skal være i front når det gjelder fangst og lagring av CO₂.

Det lar seg også forsvare å støtte forskning og utvikling innen atomkraft.

Det som er komplett uforståelig i denne situasjonen, er at landets største parti, Frp, har meldt seg ut av virkeligheten på energiområdet. De snakker om strømpriser og utenlandskabler, og de vil ikke ha elektrifisering av sokkelen. Greit nok. Men hvordan vil de sikre økt tilgang på kraft innen 2030?

De er mot vindkraft, virker det som, men for vannkraft. Hvis de vil legge nye vassdrag i rør, får de si det, så kan vi diskutere hvor stort inngrep det vil være i naturen sammenlignet med utbygging av vindkraft.

Frp vil heller at skattebetalernes penger skal brukes på utbygging av kjernekraft enn på havvind, selv om kjernekraft koster betydelig mer. Det er ikke enkelt å forstå hvorfor de er så voldsomt imot havvind.

Det er mye i Frps energipolitikk som ikke henger sammen. Det vil selvsagt hjelpe på dersom partiet kommer i regjering og må ta ansvar.