Magne Lerø: Solberg sporer av – Nordtun i støtet

LEDER.  Skolepolitikk har Høyre i årtier sett på som en vinnersak for partiet. Høyre har snakket om kunnskapsskolen med patos og overbevisning. De har ønsket å heve statusen til lærere, skjerpe kravene for å komme inn på lærerutdanningen og satse stort på etterutdanning av lærere.

 Vi har ikke fått den skolen Høyre drømmer om og ivrer for. Det går nedover med læringen viser Pisa-undersøkelsen. Leseferdighetene synker. Noen elever lærer ikke å lese skikkelig. Bruken av nettbrett fører til at flere ikke lærer å skrive for hånd. Søkningen til lærerutdanningen stuper. Antallet lærere uten godkjent utdanning øker. Færre vil bli rektorer.

Skolen i krise

Skolen er i krise. Dette er et resultat av den skolepolitikken som er ført under åtte år med borgerlig regjering. Det er ikke slik at de rødgrønne kan banke i bordet med «hva var det vi sa»? Det har vært bred politisk enighet om de store linjer.

Erna Solberg kritiserer regjeringen for ikke å gjøre nok for å styrke skolen og sørge for at elever lærer mer. Men skal opposisjonspolitikken har relevans, må opposisjon kunne slå i bordet med alternativer til den politikken regjeringen fører. Det har Erna Solberg i liten grad. Hun henger fast i den skolepolitikken de har ført og som har gitt for magre resultater.

I NRKs Politisk kvarter i dag sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun rett ut at krisen i skolen er det de borgerlige som har ansvaret for. Det er ikke noe som har skjedd de tre årene de rødgrønne har hatt regjeringsmakten.

Kari Nessa Nordtun har i løpet av det vel halve året hun har vært kunnskapsminister, tatt grep hun tror vil gi en bedre skole. Hun vil nedtone bruk av nettbrett, ha flere lærebøker, innføre forbud mot mobil i skoletiden, gjøre undervisningen mer praktisk rettet og styrke lærerens rett til å gripe inn mot elever som kan påføre skade. Regjeringen har også droppet kravet om at en må ha fire i matte for å bli tatt opp på lærerutdanningen. Den vurderer å innføre kvotering for å få flere menn til å søke lærerutdanningen.

Christine Meyer mot sentralstying

Kari Nessa Nordtun viser vei, men hun går ikke langt nok. Byrådsleder i Bergen, og professor ved Norges Handelshøgskole, Christine Meyer går lenger i et innlegg i Dagens Næringsliv i dag.

Hun peker på at behovet for spesialundervisning eskalerer, det rapporteres om stadig mer vold og trusler, flere barn og unge trenger hjelp til å takle rusavhengighet og psykiske helseutfordringer og mobbetallene går i taket. Dette har trolig sammenheng med det barn opplevde under koronapandemien. Den siste elevundersøkelse fra Utdanningsdirektoratet viser at andelen som opplever mobbing har økt fra 6,1 til 11,5 prosent og meldinger om vold og trusler med 30 prosent på to år.

Hun skriver at utfordringene begynner å bli så store at det er vanskelig å se hvordan kommuner fremover skal kunne flytte ressurser fra de unge til de eldre for å kunne ta imot den store eldrebølgen. Hun hevder staten møter utfordringen med å finne nye måter å detaljstyre kommunene på samtidig som de snurper inn pengesekken. 

«Som en konsekvens av rettsliggjøring og enkeltvedtak øker også den administrative ressursbruken for å følge opp rettslige prosesser, enten det dreier seg om spesialundervisning, elever som er krenket i henhold til opplæringslovens såkalte «krenkeparagraf» (§9a) eller volds- og trusselsituasjoner», skiver Meyer. Stadig flere av de knappe ressursene i skolen går med til å følge opp enkeltelever basert på vedtak. Holder skolene igjen, ankes saken til statsforvalteren som kan overprøve kommunene og vedta økt bemanning uten å tilføre midler.

Lærernormen som de borgerlige innførte etter press fra KrF, fører til at kommunen ikke får flytte ressurser dit det er størst behov, for eksempel i områder med levekårsutfordringer eller i klasser med større utfordringer. Rettighetstenkningen som preger skolen med Statsforvalteren som kontrollorgan, fører til at stadig mer av ressursene i skolen brukes på enkeltelever. Det betyr at elever flest får mindre ressurser.

Det politikerne kan gjøre, er å skrote lærernormen og sørge for at skolen får økte ressurser. Det spørs om politikerne vil reversere rettighetstenkningen. Det de kan gjøre er å gi rektor ansvaret for å avgjøre hva rettighetene skal betyr i praksis. En anke kan rettes til kommunens skolesjef, som er tettere på skolene, framfor til statsforvalteren.