Magne Lerø: Sykehusene snubler videre

LEDER. Ap, Sp og SV ble i går enige om Nasjonal helse- og samhandlingsplan som daværende helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) la fram i begynnelsen av mars. Planen skal kutte ventetidene i helsesektoren, styrke finansieringen av sykehusene og sikre tilstrekkelig bemanning i den offentlige helsetjenesten.

Skal det skje, må det legges flere milliarder på bordet. Det er regjeringen med på. I revidert budsjett får sykehusene 2 milliarder ekstra. Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) sier dette vil få ned ventetidene. Det skal blant annet skje ved å kjøpe flere tjenester fra private aktører. Det står det ingen ting om i planen. Her er de først og fremst opptatt av å begrense private aktørers rolle i helsevesenet.

Prinsipper er en ting. Praksis er noe annet. Når det står rundt 250.000 i helsekø, må regjeringen ta grep om de ikke skal ende fullstendig på defensiven i et valgår. LO og den røde fløy forstår det, men de liker det ikke.

Kontroll med kommersielle 

Helseplanen inneholder sju punkter, deriblant kontroll med kommersielle helseaktører og mindre bruk av innleie, krav til at kvinnehelse skal prioriteres, krav om at antall døgnplasser i psykiatrien skal økes og at kapasiteten innen rehabilitering skal bygges ut.

Vel og bra, men den slags planer gjør ikke nevneverdig inntrykk. I går meldte NRK om at det skal kuttes 150 millioner kroner på psykiatri i Oslo. Regjeringen kommer stadig med planer om at psykiatri og fødselsomsorg skal prioritere. Helseforetakene har nærmest fått påbud, flere ganger, om å få fatt i flere jordmødre. Lite skjer.

I denne runden er det noe nytt som skal prioriteres; kvinnehelse. Det står ikke er ord om at noe skal nedprioriteres for at det skal bli rom for å satse på psykiatri og kvinnehelse.

Storting og regjering bevilger og legger planer. Det er helseforetakene som i praksis prioriterer. Sykehusene snubler videre i den styringsmodellen for spesialisthelsetjenesten som Ap og Høyre klamrer seg til.

Regjeringen og SV er enige om at det holder med 30 prosent egenfinansiering av nye sykehusbygg, men de har ikke landet på hvordan sykehus skal kompenseres for høy rente.

Helsepolitisk talsperson for Høyre, Tone Trøen, mener de burde klart å bestemme seg ettersom dette har stor betydning for sykehusenes økonomi framover. Det går det selvsagt an å mene. Men regjeringen har et svar.

55 milliarder i gjeld

Sykehusene har til sammen 55 milliarder kroner i gjeld. En rentekompensasjon vil beløpe seg til så store summer at det hører hjemme i statsbudsjettet som legges fram om vel fem måneder.

Helseplanen legger opp til at innleie av arbeidskraft skal reduseres merkbart. Dette feirer SV som et viktig gjennomslag. Det har vært snakk om å innføre et forbud mot innleie. Det er lettere sagt enn gjort. Et helseforetak med stillinger de ikke får besatt, må leie inn personell for å få utført lovpålagt helsehjelp. Alternativet er at flere pasienter må fraktes til andre sykehus.

For å få ned innleie av arbeidskraft, pålegges helseforetakene å ta noen doser av den velprøvde medisinen alle byråkrater har tro på: Rapportering. Sykehusene skal heretter rapportere inn løpende hva de bruker på innleie. Hvor ofte er ikke avklart, men det kan være naturlig når helseministeren annenhver måned har møte med partene i arbeidslivet i forbindelse med ventetidsløftet.

– Vi skal få kontroll med det todelte helsevesenet. Kommersielle helseaktører må nå få godkjenning fra staten for å etablere virksomhet, understreker helsepolitisk talsperson Marian Hussein. 

Her drar hun det vel langt. Det er ikke snakk om å innføre etableringskontroll for alle private helsetilbud.

Frps helsepolitiske talsmann Bård Hoksrud mener regjeringen taler med to tunger når helseminister Jan Christian Vestre (Ap) endrer ordbruken om private aktører, mens helseplanen vektlegger å bremse innleie.

Bård Hoksrud bommer

Hoksrud bommer. Vestre har forklart at der hvor de offentlige sykehusene ikke har kapasitet til å ta unna alle som står i kø for behandling, kan de kjøpe tjenester fra private aktører. Det er da verken Høyre eller Frp imot. Slik har det vært i årevis.

Høyre og Frp mener nok også, når de får tenkt seg om, at det er bedre å ha fast ansatte i sykehusene enn å leie inn personell til en langt høyere kostnad.

Høyre og Frp har muligheten til å legge fram sin egen plan for hvordan de vil styre sykehusene. Istedenfor nøyer de seg med lettvint kritikk av det regjeringen legger opp til. Frp og Høyre må ha fått tvilen i seg. De prater varmt om private aktører. Hva betyr det i praksis? Vil de innføre fritt behandlingsvalg igjen? Ønsker de at flere skal tegne helseforsikring slik at vi få et todelt helsevesen? Hvordan vil de sikre at de offentlige sykehusene får den bemanning de trenger for å utføre lovpålagte tjenester? Er de enige med regjeringen om at de offentlige sykehusene må få tilstrekkelig med bevilgninger slik at køene kan gå ned og markedet for helseforsikringer synker?

Regjeringen beveger seg noen museskritt i riktig retning. Høyre og Frp står stille og sliter med å bestemme seg for hvilken retning de vil gå i.