Gjør endringer i sykehusene nå, ikke i 2029

Helsereformutvalget har levert varene. I går la de fram nærmere 500 sider med analyser av det norske helsevesenet og en stor bunke forslag til hvordan vi kan få en mer helhetlig og sammenhengende helsetjeneste.

Helseminister Jan Christian Vestre har tidligere sagt at han gjerne ser at utvalget tenker utenfor boksen. Det har de gjort til gangs.

Nå følger tre måneder med høring før Vestre må begynne å putte ting inn i boksen igjen. Det skal ikke bare bli politikk av det utvalget har lagt på bordet. Det skal fungere i praksis. Både pasienter og ansatte i helsevesenet skal merke at det blir bedre. Intet mindre.

Noe av det viktigste utvalget foreslår, er at de regionale helseforetakene legges ned. Departementet skal styre sykehusene direkte.

Statlige foretak

Sykehusene kan fortsette som statlige foretak, men utvalget vil ha færre av dem. Det betyr at ett foretak kan styre flere sykehus.

Drift og investeringer ved sykehusene kan skilles ved å la Statsbygg bygge nye sykehus. De kan enten eie dem og la sykehusforetakene betale leie, eller overføre dem til foretakene.

Utvalget foreslår også å opprette en nærhelsetjeneste, der sykehus, fastleger og kommuner organiseres under samme ledelse i større regioner, slik at pasientene møter én tjeneste og ikke flere separate.

De vil bygge ned den aktivitetsbaserte finansieringen av sykehusene og slutte med ordningen der sykehusene sender regninger til kommunene for utskrivningsklare pasienter som kommunen ikke klarer å ta imot.

De ønsker også et felles digitalt system som gjør at pasientene slipper å fortelle sykdomshistorien sin flere ganger, og som gjør det lettere for spesialisthelsetjenesten å samarbeide.

Utvalget sier rett ut at vi må ha større kommuner dersom vi skal få et helsevesen som fungerer bedre.

Sp har allerede gitt beskjed om at partiet ikke vil diskutere færre kommuner som en del av debatten om en ny helsereform.

Vi bør ha færre og større kommuner her i landet, men det er forståelig at Sp vil bremse denne debatten dersom den skal foregå på de premissene Helsereformutvalget legger opp til.

Antallet kommuner

Antallet kommuner og størrelsen på dem er en del av en større debatt om styringsnivåer i forvaltningen og hvilke oppgaver kommunene skal ha. Jan Christian Vestre vil neppe makte å banke gjennom en kommunereform som del av en helsereform innen 2029.

Foretaksreformen for sykehusene ble innført på rekordtid for 25 år siden. Det vil neppe skje denne gangen. Den enkle grunnen er at vi ikke har en flertallsregjering, og at meningene om helsepolitikken vil sprike i alle retninger under og etter høringen som nå settes i gang.

Jens Stoltenberg har ikke gitt opp håpet om å få på plass et skatteforlik. Jan Christian Vestre bør ta det med ro og ikke begynne å snakke høyt om et helsepolitisk forlik.

Vestre bør ikke ta seg vann over hodet, men stikke fingeren i jorda. Han bør begynne med å plukke lavthengende frukter og skyve på det som blir vondt og vanskelig.

Å legge ned de regionale helseforetakene er overraskende nok blitt en slik lavthengende frukt. Foretaksmodellen har vært en del av Aps og Høyres helsepolitiske trosbekjennelse i 25 år. Men utvalget har fanget opp at det ikke lenger finnes et politisk flertall for modellen.

Det er mulig at Jens Stoltenberg, som i sin tid fikk banket foretaksmodellen gjennom, fortsatt mener den står til gull, men han feller nok ikke mange tårer om den nå blir vraket. Det er mye Finansdepartementet blander seg bort i, men Stoltenberg vil neppe forsøke å overtale Vestre til å bevare modellen.

Vestre kan like godt gi beskjed med en gang om at han vil skrote de regionale helseforetakene. Han trenger ikke vente til høringen er avsluttet. Ingen lov sier at en statsråd ikke kan ta styringen i en sak før høringen er gjennomført og saken er lagt fram for Stortinget.

Mister lønn og tittel

Det er noen hundre ansatte i foretakene, og en betydelig gruppe godt betalte direktører ble med god grunn bekymret for både tittel og lønn i går. Det tar tid å bygge ned organisasjoner. Det blir dyrt dersom det skal gjøres med et håndgrep og en haug med sluttpakker.

Det er greit å gi beskjed om at noe skal avvikles før det ikke er klart hva som skal erstatte det. Da vil en del begynne å se seg om etter andre jobber. Det er meningen.

Noen i de regionale foretakene vil få jobb i departementet, andre i sykehusforetakene. I en overgangsperiode kan det være behov for regionalt ansatte som kan bidra til å få en ny styringsstruktur til å fungere best mulig.

Dersom Vestre raskt varsler en nedbygging av de regionale helseforetakene, kan det frigjøre midler til pasientbehandling allerede fra 2028.

Det neste Vestre raskt bør gi beskjed om, er at Statsbygg skal bygge sykehusene, og at dette ikke skal finansieres gjennom helseforetakene. Det vil det trolig være politisk flertall for. Det kan gjennomføres fra 2028.

Det Vestre må bruke mer tid på, er ideen om nærhelsetjenester. Utvalget mener altså at det må opprettes et tredje nivå for å sikre en mer enhetlig pasientbehandling. Nærhelsetjenestene er en videreføring av samhandlingsreformen som ble innført i 2012. Men samarbeidet mellom kommuner og sykehus fungerer fortsatt ikke godt nok.

Helsereformutvalget mener det er nødvendig at kommuner, sykehus og fastleger går sammen i en nærhelsetjenesteorganisasjon. Det vil kunne gi mer helhetlig behandling. Men hvorfor skal stat og kommune bidra finansielt side om side? Kan ikke staten ta alle kostnadene, også til bygging og drift av sykehjem?

Frp er partiet som har gått lengst i å la staten få ansvaret for all helsehjelp. Men hva skal kommunene da drive med? Det blir nesten bare barnehager, grunnskoler, arealdisponering og reguleringssaker igjen.

Alternativet til å lage en ny organisasjon bestående av helsetjenester, er å bygge ut distriktsmedisinske sentre, minisykehus som kan ta seg av helsehjelp som fastlegene ikke utfører. Disse kan legges inn under sykehusforetakene.

Digitalt pasientsystem

Dersom vi lykkes med å etablere et digitalt pasientsystem som både sykehus og fastleger har tilgang til, vil det gi bedre koordinering. Det er for få plasser for syke mennesker, enten de nylig er behandlet og trenger tilsyn, eller har psykiske lidelser som krever døgnplass. Det problemet løses ikke gjennom organisering alene.

Vestre bør legge til grunn at han ikke får flertall på Stortinget for en omfattende kommunesammenslåing. Han bør ta utgangspunkt i dagens kommunestruktur.

Helsereformutvalget har rett i at små kommuner vil slite med å gi et økende antall eldre den helsehjelpen de trenger. Hvordan de skal løse det, vil de bli tvunget til å finne ut av etter hvert.