Mottiltak mot EU vil ødelegge for Norge

EU vedtok i går å innføre en tollmur for import av jernlegeringer. Saken ble drevet fram av Polen, Slovakia og Frankrike, med støtte fra Spania. Kun seks land stemte mot å innføre toll, mens fire avsto.

EU argumenterer med at toll er et nødvendig grep for å sikre «industriell suverenitet» og beskytte arbeidsplasser.

Regjeringen har arbeidet målrettet i nesten et år for å unngå dette vedtaket. De har argumentert til krampa har tatt dem for at EØS-avtalen forhindrer EU fra å ilegge Norge toll. EU sier derimot at EØS-avtalen ikke kan tolkes slik Norge gjør. Der står saken.

Vi må regne med at EU vil bruke samme argumentasjon når de sannsynligvis også innfører toll på aluminium.

Kom Norge i møte

Men helt uten resultater har ikke regjeringens anstrengelser vært. Tollmuren innebærer at EU setter en importkvote tilsvarende 75 prosent av gjennomsnittlig volum fra 2022–2025. Det er overskytende import som ilegges toll.

EU hevder at de har kommet Norge i møte. De kunne valgt å la 50 prosent – eller all import av jernlegeringer – bli omfattet av tollmuren.

Norge står for hele 43 prosent av EUs import av slike produkter. Det vil ta tid før EU klarer å øke sin egen produksjon. Det betyr at det kan gå noe tid før tollvedtaket får konsekvenser for de om lag 2000 arbeidsplassene i Norge innen denne næringen.

Verdien av eksporten til EU er over 20 milliarder kroner årlig.

LO-leder Kine Asper Vistnes kaller vedtaket «det verst tenkelige utfallet», mens Norsk Industri mener tiltaket bryter med logikken i det indre marked og frykter at vedtaket vil svekke EØS-avtalen. Harald Solberg, lederen i Norsk Industri, advarer om svekket investeringsgrunnlag og strategisk samarbeid med EU.

EUs vedtak om å innføre toll på jernlegeringer – også mot Norge – åpner døren for økt press på EØS-avtalen, sier utenriksminister Espen Barth Eide til NTB. Han advarer mot straffetiltak mot EU eller redusert samarbeid med EU, slik Rødt og Sp har tatt til orde for.

Forsøker Norge seg på mottiltak, kan det betyr å smadre EØS-avtalen. Det har Sp og Rødt ikke noe imot.

Det er 31 år siden Norge etter en folkeavstemning sa nei til EU-medlemskap. Vi fikk imidlertid forhandlet fram EØS-avtalen, som samlet det politiske Norge etter en heftig strid om medlemskap.

I praksis EU-medlem

Det har vært massiv oppslutning om EØS-avtalen, selv om den er blitt langt mer omfattende enn vi så for oss da vi inngikk den. Norge sa A, og i praksis måtte vi også si B. For de fleste praktiske forhold knyttet til handel, tjenester og arbeidskraft har Norge blitt et medlemsland.

Nå kommer EØS-avtalen i spill. Vi kan forvente at NHO om ikke lenge gir beskjed om at dagens EØS-avtale ikke sikrer norsk industris interesser godt nok. Da har vi det gående.

Så langt er det bare Venstre som har sagt at tiden er inne for å starte kampen for norsk medlemskap i EU. Det neste partiet som vil si det samme, er Høyre.

Men selv en hardbarket EU-tilhenger som Ine Marie Eriksen Søreide vil være opptatt av timing.

De siste tiårene har verden vært opptatt av å bygge ned toll og handelshindringer. Det har ikke vært noe problem at Norge har stått utenfor EUs tollunion. Vi har hatt glede og nytte av at globaliseringens vind har blåst over verden.

Med Donald Trump har alt endret seg. Han tror på toll og proteksjonisme. Det blir mer krevende for et lite land som Norge å stå utenfor.

Norge har bedt innstendig om å få komme innenfor. EU har i realiteten sagt til Norge at vi må velge – enten innenfor eller utenfor. EU-parlamentet fattet nylig et vedtak der de inviterer Norge inn i unionen.

Ikke en straff

Tollvedtaket er ikke en straff for at Norge har somlet med å implementere EØS-direktiver. De er godt kjent med at vi ikke har reservert oss mot et eneste direktiv. Norge er heller ikke det eneste landet som somler med å justere egne lover og retningslinjer i tråd med direktiver fra EU.

EU ilegger Norge toll for å verne om og styrke egen industri. De mener de har full rett til det. Det må Norge godta.

Det nytter ikke for Norge å argumentere med at EU tolker EØS-avtalen feil. Det er EUs tolkning som vil gjelde, for EU er størst og mektigst.

Denne saken handler mer om politikk enn jus. Hadde dette blitt sett på som et juridisk spørsmål, ville vi ikke sluppet unna med tollfritak for de første 75 prosent av handelen.

Dette er et typisk EU-kompromiss. Det er ikke sikkert det blir en blåkopi om de skal innføre toll på aluminium. Da kan maktforholdene innen EU være annerledes.

Det vi kan regne med, er at det knapt finnes en eneste EU-politiker i Brussel som viser særlig medfølelse for at søkkrike Norge rammes. For de fleste er det opplagt at det er riktig og nødvendig at EU gjør det som er mulig for å ivareta egne interesser når de presses både av USA og Kina.

Når det ikke er jus, men politikk som vil avgjøre mer av samhandlingen mellom EU og Norge, skaper dette usikkerhet. Vi har ikke lenger en klar avtale å forholde oss til, men vil være avhengige av hva EU lander på.