Leder

Situasjonsbestemte toppsjefer

Sjefer som har nådd til topps fordi de har noen særdeles sterke sider, kan mislykkes i andre toppjobber med mindre de har rom i sin personlighet for å endre lederstil når situasjonen krever det. Flere av de 63 toppsjefen vi har vurdert, har ikke denne evnen, skriver redaktør Magne Lerø.

Publisert Sist oppdatert

Hodejegere leter gjerne etter ledere som har oppnådd resultater og nærmest kan dokumentere at de er gode ledere. Det betyr imidlertid ikke at alle som har godt rykte på seg for å være blant de blant de beste, vil lykkes i andre toppjobber. Dette vet hodejegerne bedre enn noen.

Rekruttering på toppnivå er ikke «copy – paste». Derfor må hodejegere og de som har ansvaret for å finne en ny toppsjef jobbe nøye med å beskrive den toppsjefen de leter etter. Å gå rett på personer, om de har aldri så godt rykte på seg, er sjelden en god strategi, med mindre bedriften over tid har «alt opp» en eller flere aktuelle toppsjefer i egen organisasjon. På mange måter er dette den beste rekrutteringsstrategien. Store bedrifter bør ha en sterk intern kandidat når toppsjefstillingen skal besettes. Det kan være spennende å hente en utenfra, men det kan ofte treffe bedre ved å satse på en man kjenner godt. Gresset kan virke grønnere på andre siden, men det er lett å la seg lure.

Det kan i mange tilfeller være stor avstand mellom hvordan en person egentlig er og hvordan vedkommende framtrer i rollen som toppsjef

I 14 år har vi vurdert inngående vurdert 63 toppsjefer i Ukeavisen Ledelse. Den siste var Anita Krohn Traaseth som ble presentert fredag. Den første var Tormod Hermansen i 2002. Vi snakker med minst 12 kilder som gir den aktuelle toppsjefen poeng ut i fra 10 kriterier for ledelse. I tillegg kan de på fritt grunnlag formidle sitt inntrykk av vedkommende. På grunnlag av denne omfattende «referansesjekken», skriver vi en ganske lang artikkel om det som kjennetegner den toppsjefen vi har i kikkerten. Om lag halvparten av disse artiklene er nå lagt på Dagens Perspektiv. I løpet av januar vil de øvrige bli lagt ut sammen med en artikkel som utdyper de 10 kriteriene.

Anonyme kilder

Alle kildene ar anonyme. Det er slik vi får frem et mest mulig dekkende bilde. Vi er ikke ute etter pikante historier eller forhold som hører privatlivet til. Vi ønsker å tegne et bilde av hvordan en toppsjef oppfattes av dem som er rundt ham eller henne. Vi beskriver en rolle. Det er ikke sannheten om en person vi presenterer. Det kan i mange tilfeller være stor avstand mellom hvordan enn person egentlig er og hvordan vedkommende framtrer i rollen som toppsjef.

Vi gjennomfører ikke en undersøkelse av en av toppsjef som står midt i en krise. Da vil den øverste sjefen samlet sett fått en lavere score enn i en normalsituasjon. Noen ganger har vi bommet. Vi gikk for eksempel i gang med å vurdere Trond Giske da han ble kulturminister og satte i gang i høyt tempo med å gjøre endringer. Vi hadde ikke fått med oss hvor omstridt han var i departementet den første tiden. Mange var meget kritiske. Han ble beskrevet som en slugger som ikke tok hensyn og politiske motstandere kastet seg på. Hadde vi vurdert ham på slutten av tiden som kulturminister, ville han fått minst 10-15 poeng mer. Vi traff heller ikke planken med Jon Fredrik Baksaas. Han er en resultatskaper av rang, men opsjoner og konflikter med en del ledere rundt seg førte til at han også fikk en for lav score.

Ledelse er situasjonsbestemt. For å undersøke om det faktisk er slik, har vi laget toppsjefen to ganger på Jens Stoltenberg. Første gang var i 2002 da han var statsminister, men ikke partileder. Andre gangen var høsten 2005 etter at han hadde dannet den rødgrønne regjeringen. Poengsummen hans varier med over 10 prosent på vel tre år. Det var mye de samme kildene. Stoltenberg var det samme, men situasjonen var annerledes.

Det er et trekk som går igjen når vi vurderer sterke, tydelige ledere. Vurderingen av dem spriker. De kan få heltestatus hos noen, mens andre vurderer dem klart under middels som toppsjefer. Noen er kritiske til Anita Krohn Traaseth. Hun opptrer annerledes enn en forventer av en leder i offentlig sektor. Men mandatet hennes er å gjøre endringer i Innovasjon Norge. Flere som kjenner henne godt, omtaler henne som en usedvanlig god leder. Kjell Inge Røkke er også en som setter skiller. John Fredriksen er en slugger med teft for å tjene milliarder. Han tar risiko der andre vegrer seg. Han opptrer rått og hensynsløst i jakten på profitt. Det blir milliarder av det, men dårlig ledelse.

Våre vurderinger av landets mest profilerte ledere, representerer ikke sannheten om hvem de ser som ledere. Det er øyeblikksbilder, men mer enn det.

Rune Bjerke i DNB fikk hele 85 poeng og toppet listen. Det var i 2009. Han ville fått langt lavere score i dag på grunn av Panama Papers og at forbrukere har vunnet fram ved å bringe DNB for retten. Bjerke leder nok på samme måte i dag som i 2009, men oppfatningen av ham er annerledes fordi situasjonen er en annen.

Støre scorer høyt

Med 79,5 poeng er Jonas Gahr Støre den politiske topplederen som scorer høyest. Blir han statsminister i høst, vil han klare å holde seg på det høye nivået. Skulle han tape valget, vil flere vurdere han med et kritisk blikk. Støre er den samme, situasjonen vil variere.

Ledere i solskinn scorer vanligvis langt høyere enn når det er regn og motvind. Toppsjefer blir utsatt for vurderinger fra liket holt hele siden. Hvordan en leder oppfattes, er i høyeste grad avhengig av øynene som ser, for ikke å si hva en vil si. Det gjelder ikke minst politiske ledere.

Våre vurderinger av landets mest profilerte ledere, representerer ikke sannheten om hvem de ser som ledere. Det er øyeblikksbilder, men mer enn det. Noen trekk vil være felles for de enkelte i nær sagt alle situasjoner, men mye av det som kjennetegner en leder kan endre seg når situasjonen endrer seg.

Powered by Labrador CMS