Statlig gigantsatsing på hydrogen

Debatten om oljepolitikk går i reprise. Fredning eller utbygging av Lofoten og Vesterålen er erstattet av strid om iskanten. I løpet av våren vil et politisk flertall klare å tegne en strek i Barentshavet.

Endringer i leterefusjonsordningen er vanskeligere. Ap og Høyre ønsker ikke å ta denne debatten før valget i 2021. De vil klare en utsettelse, men saken vil dukke opp med ny tyngde og aktualitet i neste stortingsperiode.

Ap står i fare for å kjøre seg fast i interne diskusjoner om oljepolitikken. Jonas Gahr Støre vil ha partiet til å løfte blikket og se framover mot det som en gang skal erstatte oljen.

Det legger Aps programkomite opp til når det bebuder at de vil satse på hydrogen som et nytt industrieventyr.

– Norge skal bli verdensledende på hydrogen, slår Aps leder, Jonas Gahr Støre fast overfor Klassekampen.

Ap vil ha en tiårsplan for hvordan infrastruktur og produksjon av hydrogen skal bygges ut. De vil sette en dato for når det skal stilles krav om nullutslipp fra tungtransport og skipsfart.

De åpner også for at staten kan gå inn på eiersiden i bedrifter for å få fortgang i utbygging av hydrogenindustrien.

Ap mener den satsingen de ser for seg, vil gi 20- 30 000 nye arbeidsplasser. Det vil dessuten føre til en betydelig nedgang i utslipp av klimagasser under enkelte betingelser.

Hvis en også legger til de nye arbeidsplassene som skal skapes knyttet til havvind, bortfaller langt på vei sysselsettingsargumentet for at vi må fortsette med oljeproduksjon på dagens nivå.

Planen er å skille ut hydrogen fra naturgass. Da sitter en igjen med store mengder CO2. Det betyr at satsingen på hydrogen må gå sammen med karbonfangst og lagring i stor skala.

Regjeringen skal i løpet av 2020 skal ta en investeringsbeslutning om et storskala anlegg for fangst og lagring av CO2.

Jonas Gahr Støre er utålmodig. Han ser ikke noe alternativ til at staten satser tungt for å komme i gang med gigantsatsingen på hydrogen.

Han mener regjeringen sitter fast i en tenkning om næringsnøytralitet som gjør at de ikke kommer skikkelig på banen i satsingen på framtidens næringsliv.

– Vi skal ikke detaljstyre industrielle investeringer, men vi må peke ut en retning for hvor samfunnet skal og stille opp for det, sier han til Klassekampen.

Begrunnelsen for storsatsingen på hydrogen er at det vil gi reduserte klimautslipp og berede grunnen for den nedbygging og omstilling av oljeindustrien som etter hvert må skje.

Hovedregelen er at staten ikke direkte skal involvere seg på eiersiden i nye bedrifter. Statens rolle skal være å støtte innovasjon og sørge for stabile og gode rammebetingelser. Men en regel har alltid et unntak.

Vi har et gigantisk oljefond og en handlefrihet få andre land har. Vi må sette opp tempoet for å få ned klimautslippene. Det går for sakte om det som må skje skal overlates til markedet.

Staten må være både lokomotiv og medspiller.