Stoltenbergs veldoserte sjokkmedisin

Ringreven Jens Stoltenberg visste at han ba om bråk da han la fram statsbudsjettet onsdag. Men at Trygve Slagsvold Vedum (Sp) skulle gå så til de grader i vranglås, hadde han neppe regnet med.

Vedum krever at regjeringen gjør leksa si skikkelig og legger fram et nytt budsjett. Det er fullstendig uaktuelt for Stoltenberg som ser på seg selv som en ekspert på statsbudsjett.

Han har trening i å hamle opp både med Donald Trump, Recep Tayyip Erdoğan og Victor Orban, så han regner med at Vedum lar seg snakke til fornuft fem på tolv.

For hestehandlerpartiet Sp kan det muligens fungere og gå knallhardt ut. Det er slik Trump gjør det. Vedum har i alle fall lykkes med å stemple Ap som et sentralistisk parti som knapt bryr seg om distriktene.

Vedum vet at han til slutt må forhandle, også med SV, Rødt og MDG. Det er større avstand mellom Sp og disse partiene enn det er til Ap.

I podkasten 'Ness' gir sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika-gruppen Stoltenberg toppkarakter for budsjettet. Han mener det markerer et brudd med symbolpolitikk og en tilbakevending til ansvar og realisme.

Stoltenberg er den voksne i rommet, som rydder opp og viser neste generasjon hvordan økonomi skal drives.

Det er noe i det. Stolenbergs merkevare er analyse og rasjonalitet. Han kutter i støtteordninger til bedrifter, grønne tiltak, enkeltpersoner, distrikter og etater som ikke gir de forventede resultater.

Denne uka har alle partiene fått markert sine primære standpunkter og kastet bøttevis av kritikk mot regjeringen. Det kan de borgerlige fortsette med, men de som vil ha Jonas Gahr Støre som statsminister, må fra nå av moderere seg.

Selv om Stoltenberg har levert et balansert budsjett, vet han at det må betydelige endringer til for å få fire partier med på budsjettnotene. Hvor aktiv han selv vil være eller hvor mye han vil overlate til Aps nye parlamentariske leder, Tonje Brenna, er ikke godt å si. Vi ender vel med at partilederne for MDG, Rødt, SV og Sp lister seg ut i natten som fire Nikodemuser for å møte Stoltenberg, Støre og Brenna på hemmelig sted, for å finne ut av hva som skal til for å kunne gi regjeringen Støre, om ikke evig liv, så i alle fall liv fram til neste høst.

Utvider regjeringskvartalet

Et eksempel på Stoltenbergs rasjonalitet er forslaget om å bevilge 300 millioner neste år for å starte byggingene av de to siste byggene i regjeringskvartalet. Noe av det første Trygve Slagsvold Vedum foretok seg som finansminister var å skrote et av disse to byggene. Han ville vise velgerne at det ble strammet inn på offentlig pengebruk, særlig i Oslo-gryta.

Stoltenberg viker ikke tilbake for å omfavne det som for tiden utlegges som et skrekkens eksempel på offentlig sløsing. Han har ikke brukt mange minutter med kalkulatoren for å finne ut at det er lønnsomt å føre opp disse byggene framfor å leie dyre lokaler andre steder i byen i flere tiår.

Vedum legger seg i populistisk modus, og synes det er uforståelig at regjeringen vil bruke 5-10 milliarder på kontorbygg.

Mer til kommunene

Listen over de som er skuffet over det statsbudsjettet, er som vanlig lang. I Dagens Perspektiv er KS-leder Gunn Marit Helgesen svært overrasket over at regjeringen ikke har hørt nødropet fra kommunene. Det har regjeringens budsjettpartnere gjort. Det blir nok flere oljemilliarder til kommunene før Stortinget tar juleferie.

Tilspisset strid om sykehusene

Det blåser frisk rundt sykehusene, og det er Helse Nord som står i den sterkeste stormen, etter selv å ha klønet det til. Noen hundre tusen til eller fra i lønn til ledelsen er et lite problem. Dette skjer i alle helseforetakene. Problemet er at politikerne gjennom dagens helseforetaksmodell har fraskrevet seg ansvaret for lønnsutviklingen og prioritering av tjenestetilbudet til landets befolkning.

Verken Jonas Gahr Støre eller Jan Christian Vestre vil sette modellen til side og overstyre de regionale foretakene som utøver eieransvaret på vegne av staten. De nøyer seg med å snakke om at det 'skal tas grep' – og de kan vise til at det i statsbudsjettet står at det skal brukes 300 millioner mindre på administrasjonen i sykehusene.

Hvordan de skal få det til, er ikke godt å si. De håper Helsereformutvalget under ledelse av Gunnar Bowin skal se lyset. Det spørs om Sp og Frp med flertallet på Stortinget orker å vente helt til neste høst, og langt inn i 2027, før det 'tas grep'. De mener å ha sett nok av lys allerede, og vil begynne med å skrote de regionale helseforetakene og skille mellom drift og investeringer.

Grep mot ungdomskriminalitet

Ingen skal påstå at regjeringen ikke tar på alvor den tiltakende barne- og ungdomskriminaliteten.Torsdag morgen var hele fem statsråder og 13 etater til stede på et møte som handlet om å styrke samarbeidet på tvers for å få ned ungdomskriminaliteten.

Blant løsningene som pekes på, er utvidet varetekt, mer innsyn og inndragning av mobiler, strengere straffer for å bære våpen, flere hurtigspor for domstolene og mer stengte dører på barnevernsinstitusjoner.

Frp ivrer for egne lukkede institusjoner. Fagfolk er uenige om dette er veien å gå.

EU som forsvarsunion

Kontiene i EU er tomme. Det forhindrer ikke at EU-kommisjonen har lagt fram planer om en enorm satsing på forsvar fram mot 2030, der Ukraina, som verken er med i Nato eller EU, skal bli en del av forsvarsplanen. Lite henger på greip i EU for tiden.

Å samle hele EU om et felles droneforsvar viser seg å bli vanskeligere enn president for EU-kommisjonen Ursula van der Leyen hadde sett for seg. Medlemslandene sliter med å bli enige om hvordan dette skal bygges opp og hvem som skal ha beslutningsmyndigheten over det. EU er like godt trent som Jens Stoltenberg til å snekre kompromisser, så de har ikke gitt opp.

Men dronepanikken har lagt seg i Danmark. Det viser seg at mye av det de trodde var droner, ikke var det. Og nå er det kommet fram at den danske «dronebilen» utstyrt med anti-drone-våpen, som skulle kjøre rundt for å kunne skyte ned innpåslitne droner, kolliderte med en bil i Zelenskyjs følge og måtte taues bort.

Kjerkol til First House

Det ble et rabalder uten like da Bjarne Håkon (pølse) Hansen ga seg i politikken i 2009 og var med å etablere First House sammen med blant andre Jan-Erik Larsen, som også kjenner Ap som sin egen bukselomme. Noen tok ordet svik i sin munn for å gi uttrykk for sin misnøye med at han sviktet sosialdemokratiet ved å gå over til pengefolkene i kommunikasjonsbransjen.

Nå er det blitt så vanlig at flinke politikere installerer seg i kommunikasjonsbransjen, at det knapt registreres. Det har imidlertid vakt et visst oppstyr at Ingvild Kjerkol skal begynne som partner i First House. Knapt noen kan gi private aktører i helsesektoren bedre råd når de jakter offentlig finansiering.

Advokater som bytter beite

Det er kjedelig når noen slutter, men få er uerstattelige. Det går seg til. Det er de ikke sikker på i Schøtt, landet største advokatfirma. 18 partnere og advokater har meldt overgang til Bahr. Schøtt-ledelsen frykter de at de vil ta med seg kunder for hundrevis av millioner.

De har alle millionlønninger, et par over 20 millioner. Og de har seks måneders oppsigelsestid. De kan ikke bare få gå på dagen. Da forsvinner i alle fall kundene med dem.

Ledelsen vil ha en viss kontroll med avhopperne, men de vil ikke at de skal menge seg med andre ansatte. I stedet for hjemmekontor har de reservert fjerde etasje for dem. De får ikke spise i kantina. Det må bli matpakke.

Gikk klar mistillit

Jeg skrev denne uken om budsjettkaoset i USA og Frankrike og minnet om at Kåre Willoch i sin tid trakk seg fordi Frp ikke ville øke bensinavgiften.

I Frankrike dreier det seg om hundrevis av milliarder. De klarer ikke samle seg om å kutte i offentlige utgifter for å få ned den gigantiske utenlandsgjelden. Nå har statsminister Sébastien Lecornu, den sjette i rekken på to år, gått med på å utsette innstramningene i pensjonene til 2027. Dermed fikk ikke mistillitsforslagene mot ham flertall. Han flyter videre.

Trump som fredsapostel

Ifølge Donald Trump er det bare et tidsspørsmål før en himmelsk fred for alvor senker seg over Gaza og Midtøsten. Netanyahu kunne riktignok torsdag fortelle at kampen mot Hamas langt fra er over siden de ennå ikke har latt seg avvæpne. De skal de, sier Trump. Hvis ikke slipper han helvete løs over dem. Det er vel Israel han mener. Netanyahu lar seg ikke be to ganger.

Det har vekslet mellom pessimisme og optimisme i Gaza denne uka. Fortsatt demonstreres og protesteres det mot Israel.

Situasjonen er så betent at det skal lite til før noen hyler opp. Det fikk Aftenposten oppleve da de hadde bilde av de 20 overlevende gislene på forsiden. Hvor ble det av gleden over at nær 2000 palestinere slapp ut av fangenskap?

Aftenposten står i det, beklager ikke, og viser til at de har gitt rikelig plass til palestinerens syn og situasjon i sin dekning av krigen i Gaza.

Trump møter Putin

Volodymyr Zelenskyj møter Donald Trump i dag. Han håper å få med seg et lass med Tomahawk-raketter tilbake til Ukraina. Da kan de fyre løs mot Moskva – og tanken er at Putin da vil ta til vettet og søke fred.

Trump er med på å skremme Putin på denne måten. Men torsdag bestemte han seg for å gå motsatt vei. Han vil møte Putin i Ungarn i løpet av to uker.

Det kan være Trump lykkes denne gang når han forsøker på det Zelenskyj og sentrale statslederne i Europa han advart mot, at Russland og USA trer en fredsavtale ned over hodet på Ukraina.

Trump vil ha fredsprisen og bryr seg ikke med om Ukraina må avstå noen landområder eller om det ikke blir noe av de sikkerhetsgarantier Emmanuel Macron og Keir Starmer prater om.

Det er duket for to uker med et trumpediansk fredsshow.

Hund som koffert

En passasjer krevde en erstatning på 50.000 euro for at hunden hans rømte da den skulle plasseres i flyets lasterom på grunn av størrelse og vekt. EU-domstolen har avgjort at hunder som reiser i et flys lasterom, skal telle som bagasje. Det betyr at det ikke blir større erstatning for en hund enn for en koffert.

Endringer på rumpefronten

Ukens nyhet fra influenserfronten er at Sophie Elise kunne fortelle på Snapchat at «den rumpa vi alle er blitt så vant til å se, forsvinner på onsdag». Det er vel noen her til lands som ikke har sett så nøye på bakende hennes, men nå vet vi alle det. Grunnen til at hun fjerner implantatene som hun la inn for ti år siden er «jeg ikke vil ha rumpa ned på knærne når jeg blir 40». Fullt forståelig. Det vil bli veldig upraktisk.

God helg!