Truer gruvevirksomheten virkelig rettsstaten?

En kunne ventet at regjeringen umiddelbart satte en stopper for avfallsdumpingen. Men så enkelt er det ikke. Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) sier at departementet følger opp saken med å gi en ny tillatelse.

– Dommen sier ingenting om konsekvensene av at tillatelsen var ugyldig, og det er heller ikke noe krav om stans i arbeidet, sier han til Altinget.

Regjeringen er i gang med å behandle utslippstillatelsen på nytt. Selskapet har søkt om en midlertidig utslippstillatelse.

SV reagerer på at regjeringen ikke retter seg etter dommen i Høyesterett, men istedenfor legger opp til omkamp. Det samme mener miljøvernorganisasjonene.

– Fram til nå har dette vært en ren miljøsak. Men nå er dette blitt en sak om folks tillit til den norske rettsstaten, og etter hvert til det norske demokratiet, sier SV-nestleder Lars Haltbrekken til Altinget.

De som er sterkt imot tillatelsen, opplever det nok slik, men dette er ikke en sak velgerne eller flertallet på Stortinget er spesielt opptatt av.

Nederlag for regjeringen

Det er utvilsomt et nederlag for regjeringen at den ikke har vært i stand til å gi en holdbar begrunnelse for hvorfor Nordic Mining har fått utslippstillatelsen. Vi har flere eksempler på at fagfolkene i departementene har tatt for lett på å gi holdbare begrunnelser for inngrep som truer naturen.

Det samme gjelder samenes rettigheter. Her er konflikten rundt vindmøllene på Fosen et skrekkens eksempel. I lang tid ble det en etablert sannhet at det pågikk et vedvarende brudd på menneskerettighetene på Fosen. Høyesterett vedtok ikke at vindmøllene skulle rives. I dommen pekte retten på at avbøtende tiltak ikke var tilstrekkelig vurdert.

Løsningen ble erstatning til reineierne, og det er lagt til rette for at reinen ved behov kan flyttes til andre områder.

Etter dommen i Høyesterett i sommer har Sametinget bedt regjeringen gripe inn og stanse tillatelsen til deponering av gruveavfall i Repparfjorden i Finnmark.

«Feilen som førte til ugyldighet av tillatelsene for deponering i Førdefjorden med tilhørende mineralvirksomhet, gjør seg også gjeldende for tillatelsene etter forurensningsloven og mineralloven i Repparfjorden», skriver Sametinget.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen har avvist at disse sakene kan sidestilles slik Sametinget gjør.

Det er liten tvil om at regjeringen legger opp til at det fortsatt skal kunne dumpes avfall både i Førdefjorden og Repparfjorden. Den regner med å kunne gi en god nok begrunnelse til at Høyesterett vil godta den dersom saken ender i rettsapparatet igjen.

Regjeringen vil argumentere med at Europa trenger mineralene som utvinnes fra gruvene. Den vil også vurdere om det er mulig å gjøre endringer som sikrer at avfallet ikke fører til så store naturødeleggelser som noen frykter.

Det handler om å gjøre gruvedriften mulig samtidig som skadene på naturen minimeres. Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen er optimistisk med tanke på å få dette til.

Kamp om vindmøller i Finnmark

Om regjeringen etter dommen i Høyesterett hadde stanset dumpingen av avfall i fjordene, ville det utløst et betydelig erstatningsansvar for staten.

Den neste kampen i Finnmark vil stå om utbygging av vindmøller. Det må settes opp et betydelig antall vindmøller om Finnmark skal få den kraften fylket trenger og Melkøya skal elektrifiseres.

Det er flere kommuner i Finnmark som vil godta vindmøller. Problemet er motstanden fra reindriftsnæringen som kan regne med støtte fra Sametinget.

Regjeringen må sørge for at det gis tillatelser som holder dersom sakene havner i Høyesterett. Det kan ta årevis dersom en utbygging skal behandles i alle rettsinstansene. Den tiden har ikke regjeringen.

Regjeringen må få tillatelsene på plass og starte byggingen av vindmølleparker i alle fall i løpet av neste år. Så får det eventuelt bli et rettslig etterspill, slik det har skjedd i Fosen- og Førdefjord-saken.